Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Han viser til at barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) nylig gav uttrykk for bekymring over at barnepsykiatrien kan forveksle ADHD med effektene av omsorgssvikt, vold eller overgrep. Bakgrunnen var saken om Christoffer Kihle Gjerstad, 8-åringen som i forkant av at han ble utsatt for mishandling og til slutt drept av sin stefar i 2005, fikk en ADHD-diagnose.

Det var som «ADHD-barn» at mor og stefar presenterte gutten for helsepersonell. Med dette som rammeforklaring for hans problemer, ble han ikke sett av de som skulle hjelpe ham, skriver Henrik Vogt ifølge VG.no.

 


Psykiatrisk diagnosepraksis i krise

Henrik Vogt viser til at det i praksis ikke er enkelt å skille ADHD-symptomer - hvor ADHD-diagnosen er å forstå som en arvelig betinget forstyrrelser i hjernen - fra symptomer på omsorgssvikt.

Han mener at psykiatrien er i en krise.

Det er verdt å merke seg at psykiatrien og dens diagnosesystemer i disse dager er i en krise internasjonalt. Det svært innflytelsesrike amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) kom i år i sin femte utgave. ADHD er blitt trukket frem som et eksempel i en massiv kritikk av det faglige rammeverkets mangler, skriver Henrik Vogt ifølge VG.no

 

For dårlige diagnoseredskaper i møte med ADHD

Henrik Vogt understreker at barnepsykiatrien ofte er "langt fra barnet", og i liten grad evner å kunne skille mellom de barna som har en god livssituasjon fra de som lever under skadelig omsorg. 

Han kritiserer eksisterende diagnosepraksis for i liten grad å fange opp de barna som reelt lever under dårlig omsorg, vold eller overgrep.


Han understreker at en for dårlig diagnosepraksis var medvirkende til at Christoffer saken kunne gå så fryktelig galt. Det var med bakgrunn i dagens diagnose- og diagsnostiseringspraksis man slo seg til ro med at Christoffer ganske enkelt hadde ADHD - og man unnlot å avdekke de dypereliggende grunnene til hans symptomer: en tilværelse i alvorlig omsorgssvikt.

 

Det enkelte barn må vurderes for seg

Henrik Vogt viser til at det er påvist en høy arvelighet for å utvikle ADHD. Dette innebærer at ADHD har mye med arv å gjøre. Vogt advarer imidlertid mot å bruke en genetisk forståelse av ADHD på individnivå.



Hjelpeapparatet må evne å se hver enkelt barn for seg - og dermed gjøre den vanskelige jobben med å avklare hvor vidt det aktuelle barnet man møter med ADHD-symptomer lever i en kontekst av omsorgssvikt eller ikke. Problemet er hvis dagens diagnosepraksis gjør en slik overveielse unødvendig.
Da vil flere som Christoffer - som lever under omsorgssvikt - få ADHD-diagnose og medisiner, men ikke hjelp til å komme ut av en voldelig hverdag.

 

Grunn til psykiatrisk ettertanke 

Henrik Vogt avslutter:

Dette betyr ikke at medisiner ikke kan være nyttige, at omsorgssvikt alltid er en årsak (til ADHD), eller at ADHD ikke reflekterer alvorlige problemer. Historien om Christoffers lidelser representerer en anledning god som noen for faglig ettertanke i norsk psykiatri. 

Debatten om ADHD og omsorgssvikt har fortsatt i mediene, og her leser du noen av artiklene som er skrevet:

 

Kilde:

Relatert