Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

 

Hva er ADHD?

ADHD er kjennetegnet ved markerte avvik i forhold til konsentrasjon, impulsivitet og hyperaktivitet. ADHD er forbundet med vansker i hjernens eksekutive funksjoner (styringsfunksjoner) så som (1):


  1. evne til å hemme impulser (f.eks la være å la seg avlede av irrelevante inntrykk, unngå å la seg lede av plutselige impulser eller innfall)
  2. evne til å holde på konsentrasjon (f.eks å kunne holde fokus til tross for at man jobber med en kjedelig oppgave; å holde tråden i en samtale)
  3. arbeidsminne (å holde fast på og bruke informasjon i korttidsminnet, f.eks å huske en tallrekke, å huske en beskjed samtidig som en får en ny, å få med seg innholdet i en lengre beskjed)

Forekomsten av ADHD varierer fra studie til studie, men det er beregnet en forekomst av ADHD på verdensbasis til omtrent 5%.

 

Personer med ADHD har en annerledes fungering i hjernen

Vi har sett på noen oversiktsstudier som oppsummerer forskning omkring hjernefungering hos personer med ADHD.

Frontale områder

Hjerneskanningsstudier som har tatt i bruk fMRI (en metodikk for å få fram bilder av hjernen og hvor i hjernen det er aktivitet) har funnet at ADHD har sammenheng med avvikende fungering i frontale områder av hjernen (inferior frontal cortex og dorsolaterale prefrontale cortex (1), og mediale prefrontale cortex (2)). Det er påvist dysfungering i frontale områder av hjernen (kortikale og subkortikale områder) både hos barn og voksne med ADHD (3).

Disse funnene tyder på at ”kaptein”-funksjonen i hjernen er satt ut av spill når man har ADHD. ”Styrmenn uten ratt” er en betegnelse som ADHD-foreningen selv har benyttet seg av for å forklare dette fenomenet.


Striatale områder (basalgangliene)

Det er også påvist dysfungering i en annen del av hjernen – i området vi kaller for basalgangliene (stritale områder) (1). En nyere metaanalyse har vist at det er mindre grå masse i hjernen i disse områdene rundt basalgangliene, altså det er snakk om strukturelle forskjeller mellom ADHD-hjernen og en normalt utviklet hjerne (3).

Andre hjerneområder som kan være berørt

Det er også gjort studier som viser at det kan være andre unormaliteter i hjernen hos personer med ADHD, herunder i cerebellum, hjernebroen (corpus callosum), og i det totale hjernevolumet til høyre hjernehalvdel (4).

Samlet sett gir dette et tydelig bilde av at personer med ADHD har en annerledes hjernefungering enn normalt utviklede personer, og at det er en nær sammenheng mellom dysfungering i hjernen og kjernesymptomene på ADHD.



 

Sentralstimulerende medisiner motvirker dysfungeringen i hjernen hos personer som har ADHD

Det er flere tilnærminger til behandling av ADHD, hvor behandling med sentralstimulerende medisiner ofte er anbefalt (5). Medikamentene kan bedre barnets atferd, gjøre barnet ditt mindre urolig, mindre impulsivt og bedre i stand til å konsentrere seg. Det har ikke vært gjennomført nok forskning til å si hvilket av disse to legemidlene som fungerer best.

Metylfenidat (mest kjent som Ritalin) og dexamfetamin blir framhevet som sentralstimulerende stoffer som har vist seg å ha god effekt i å redusere symptomene for mange med ADHD. Ifølge en oversiktsstudie har 70% av personer med ADHD god effekt av slik medisin (1).

Disse sentralstimulerende medisinene påvirker signalstoffene i de områder av hjernen som har vist seg å være dysfunksjonelle hos personer med ADHD. F.eks bidrar metylfenidat til å dopminopptaket i striatale områder (basalgangliene), samt dopamin- og noradrenalinopptaket i frontale områder av hjernen (1).

En oversiktsstudie antydet at unormalitetene rundt basalgangliene (striatale områder) hos barn med ADHD bedrer seg med økende alder, og i forbindelse med bruk av sentralstimulerende medisiner (3). Det er funn som tyder på at det skjer en større normalisering av striatale områder hos barn med ADHD som har fått sentralstimulerende medisiner sammenlignet med de som ikke har fått slik behandling (6).

Nærmere anbefalinger om bruk av sentralstimulerende midler som behandling ved ADHD finnes her.

 

Differensialdiagnostikk: ADHD eller traumereaksjoner?

Det er skrevet en god artikkel om hvordan man kan tenke omkring ADHD versus traumereaksjoner (7).

Der hvor ADHD-hjernen strever med å håndtere normale inntrykk, strever den traumatiserte hjernen med å håndtere det traumerelaterte materialet.
- Ellen B. Nitman

Kort fortalt: Både ADHD og det å oppleve tidlig traumatisering fører til vansker i hjernens styringsfunksjoner / eksekutive funksjoner, men der hvor ADHD-hjernen strever med å håndtere normale inntrykk, strever den traumatiserte hjernen med å håndtere det traumerelaterte materialet.

Symptomene kan se like ut, men de handler om forskjellige ting, og differensialdiagnostikk viser seg i praksis å være vanskelig.

Saken kompliseres også av at barn med ADHD har en væremåte som på ulike måter kan øke sannsynligheten for å oppleve traumatiske hendelser, blant annet ved at personen med ADHD i større grad enn andre søker risikofylte situasjoner. Traumatiserte barn med ADHD viser seg også å få en forverret fungering sammenlignet både med ADHD-barn uten traumer, og med traumatiserte barn uten ADHD.

I praksis innebærer dette at det er viktig å anerkjenne ADHD-diagnosen som høyst reell, å gjøre gode differnsialdiagnostiske vurderinger (enten-eller-vurderinger) oppimot traumatisering, å sjekke opp i om barnet med ADHD har tilleggsproblemer knyttet til traumer (både-og-vurderinger), og å møte barn med ADHD med mye forståelse, støtte og sammenhengende behandling.

 

Kilder

  1. Effect of stimulants on brain functioning in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A systematic review and meta-analysis. Biological Psychiatry, 2014.
  2. The attenuation of dysfunctional emotional processing with stimulant medication: An fMRI study of adolescents with ADHD. Psychiatry Res, 193 (2011)
  3. Gray matter volume abnormalities in ADHD and the effects of stimulant medication: Voxel-based meta-analysis. Am J Psychiatry, 168 (2011)
  4. Meta-analysis of structural imaging findings in attention-deficit/hyperactivity disorder. Biol Psychiatry, 61 (2007)
  5. ADHD: Hvilken behandling virker? Helsebiblioteket.
  6. Dopamine transporter alterations in ADHD: Pathophysiology or adaptation to psychostimulants? A meta-analysis. Am J Psychiatry, 169 (2012)
  7. Toward an understanding of the ADHD-trauma connection. Ellen B. Nitman, 2009. 

Relatert