Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Nevrobiologisk forskning støtter modellen som inkluderer emosjonelle og motivasjonelle problemer i utviklingen av AD/HD. Økt kunnskap om slike problemer kan på sikt gi bedre behandling av pasientene gjennom utvikling av mer individuelt tilpassede terapiformer.

Dette kommer fram av en oversiktsartikkel skrevet av Høvik og Plessen og publisert i Tidsskrift for Norsk Legeforening.


 

ADHD: Ikke bare en forstyrrelse av kognitive kontrollfunksjoner

AD/HD har en prevalens på 5,3 % i barne- og ungdomsbefolkningen på verdensbasis og er dermed en av de hyppigste psykiatriske lidelsene hos barn. Hovedsymptomene er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.

Artikkelforfatterne skriver:

Svikt i kognitive kontrollfunksjoner er lenge blitt sett på som hovedproblemet i utvikling av attention deficit/hyperactivity disorder (AD/HD). I en nyere modell fremheves imidlertid betydningen av emosjonelle og motivasjonelle problemer hos personer med AD/HD. 

Forfatterne ønsket å undersøke bakgrunnen for denne modellen - som også inkluderer følelsesregulering og motivasjon som del av årsakene til utvikling av ADHD. De mente at en slik utvidet modell vil kunne ha betydning for hvordan barn og unge med ADHD-problematikk blir møtt i klinisk praksis.


 

Vansker med emosjonell regulering og motivasjon

Høvik og Plessen foretok et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed og valgte ut artikler på bakgrunn av egen erfaring på feltet. Etter gjennomlesning av disse artiklene og deres forskningsmessige funn konkluderte forfatterne:

Det er gjort få studier på dette området, som nå vies økende forskningsaktivitet. Personer med AD/HD reagerer annerledes enn kontrollpersoner på oppgaver som inkluderer belønning eller stresser kapasiteten til å regulere følelser. Avvikende signaler ved undersøkelse med elektroencefalografi (EEG) og anatomisk og funksjonell magnetisk resonanstomografi (fMR) reflekterer problemer med emosjonsreguleringen hos pasienter med AD/HD.



 

Forebygging og behandling av ADHD

Det skrives i artikkelen i avsnittet om forebygging og behandling av ADHD:

Hvis foreldrene har AD/HD, er det en genetisk tilbøyelighet hos barnet til å utvikle sykdommen. I tillegg kan inkonsekvent, impulsiv og uorganisert oppdragelse øke sannsynligheten for at barnet utvikler AD/HD-symptomer. Konsekvent og organisert oppdragelse kan på den annen side virke som en beskyttende faktor mot å utvikle sykdommen og fremme barnets evne til å regulere følelsene sine. 

De legger til at forskning på generelle utvalg av barn har vist at tidlig samspill med omsorgspersonene er viktig for utviklingen av trygg tilknytning, som igjen danner grunnlaget for adekvat emosjonsregulering, men at det er gjort lite forskning på relasjoner mellom tidlig samspill, tilknytning, og ADHD.

Med tanke på medikamentell behandling skriver forfatterne:

Det er godt dokumentert at sentralstimulerende medisiner reduserer hovedsymptomene på AD/HD, men den direkte effekten på emosjonsreguleringen hos barn er ikke undersøkt). Likevel vil en generell bedring av selvreguleringen som følge av slik medisinering sannsynligvis også hjelpe på denne type problemer.

 

Nevrobiologisk forskning underbygger en utvidet forståelse av ADHD

Oversiktsartikkelen fortolker funnene på følgende måte:

Nyere teorier og studier fremhever emosjonelle / motivasjonelle faktorers betydning for utvikling av AD/HD. Emosjonell dysregulering ser ut til å være et utbredt og funksjonsnedsettende aspekt ved sykdommen. Et hypofunksjonelt dopaminsystem, som gir motivasjonelle vansker og endret respons på belønning, kan være en viktig årsaksfaktor i utvikling av AD/HD.

De poengterer at det behov for mer forskning på dette feltet, og mener at vi spesielt har for lite kunnskap om utvikling av emosjonelle og motivasjonelle problemer blant personer med AD/HD i et livstidsperspektiv. Med bedre kunnskaper vil det være mulig å tilby bedre og mer spesialiserte terapiformer, mener forfatterne av oversiktsstudien.

 

Kilder:

  • Emosjonsregulering og motivasjon hos barn med AD/HD
  • Sonuga-Barke EJ. The dual pathway model of AD/HD: an elaboration of neuro-developmental characteristics. Neurosci Biobehav Rev 2003; 27: 593 – 604.
  • Polanczyk G, de Lima MS, Horta BL et al. The worldwide prevalence of ADHD: a systematic review and metaregression analysis. Am J Psychiatry 2007; 164: 942 – 8.
  • American Psychiatric Association. Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV. 4. utg. Washington, DC: American Psychiatric Association, 1994.
  • Sagvolden T, Johansen EB, Aase H et al. A dynamic developmental theory of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) predominantly hyperactive/impulsive and combined subtypes. Behav Brain Sci 2005; 28: 397 – 419.
  • Williams LM, Hermens DF, Palmer D et al. Misinterpreting emotional expressions in attention-deficit/hyperactivity disorder: evidence for a neural marker and stimulant effects. Biol Psychiatry 2008; 63: 917 – 26.

Relatert