facebook 

Hjelptilhjelp.no

Nyheter om ADHD

Siste nyheter om ADHD - Siste nyheter om psykisk helse


I media kan man av og til få inntrykk av at det er dyp vitenskapelig uenighet om hva ADHD er og hva som forårsaker ADHD. En slik uenighet er ikke reell, ifølge ledende forskere på feltet. Det er omfattende vitenskapelig støtte for at ADHD er en reell forstyrrelse som primært skyldes arvelige forhold, mener forskerne.

Dette kommer fram i en konsensusrapport som ble utarbeidet av 84 forskere som er ledende innenfor forskning på ADHD. Det må imidlertid påpekes at deres uttalelse kom allerede i 2002, og at det er kommet ulike former for kritikk av deres synspunkter. Det er også gjort mye ny forskning på feltet siden uttalelsen. Likefullt gjengis her de sentrale poengene til forskerne.



Bilde: Christopher Campbell on Unsplash

 

Går i rette med feilaktige framstillinger av ADHD

De over åtti forskerne gikk altså sammen om å skrive et brev som gikk i rette med det de oppfattet som "usannferdige framstillinger av ADHD i ulike media-saker." Gjennom brevet søkte de å oppsummere en felles forståelse av hva ADHD er, med utgangspunkt i det de oppfattet som vitenskapelig kunnskapsstatus på feltet. 

De skrev (fritt oversatt):

Vi frykter at de unyanserte historiene (i media) som framstiller ADHD som en myte, eller som en tilstand som ikke er noe å bekymre seg for, kan føre til at svært mange mennesker som lider ikke søker behandling. Slike historier bidrar også til å skape et usant bilde av at lidelsen har liten gyldighet, at ADHD ikke er en reell tilstand, eller at det er snakk om trivielle vansker.



Forskerne, ledet av Russel Barkely, hadde lang erfaring og høy kompetanse i forhold til ADHD, og mange av dem hadde viet livet sitt til å forske på nettopp dette temaet. De skulle dermed ha svært gode forutsetninger for å uttale seg om dette temaet. 

Her er noen av de sentrale poengene fra forskerne: 

 



1. Lite vitenskapelig uenighet

Det første poenget de fremmer er at man av og til i mediene får inntrykk av at det innenfor vitenskapen, eller fagfeltet, er uenighet om hvor ADHD er en reell lidelse eller ikke.

Forskerne går her i rette med media som gjerne oppildner til debatt omkring hvor ADHD er en reell medisinsk tilstand. I slike settinger hentes gjerne inn mennesker med ulike syn på saken, og de får diskutere temaet - som om det var en slags tvekamp.

Forskerne skriver om dette:

Slike forsøk på å balansere diskusjonen gir folk et inntrykk av at det er en dyp vitenskapelig uenighet omkring hvor vidt ADHD er en reell medisinsk tilstand. Sannheten er at det finnes ingen slik uenighet - i hvert fall ikke mer enn at det også kan være uenighet om at røyking fører til kreft, eller at et virus forårsaker HIV/AIDS.

Blant forskere på ADHD-feltet er det ingen slik uenighet å spore, legger de til. 

 

2. Nedsatt funksjonsevne på en rekke områder i livet

De viser til at det er en overveldende mengde vitenskapelig belegg for å hevde at ADHD er en genuin forstyrrelse, som viser seg gjennom konkrete "mangler" hos personen med diagonsen, og gjennom at disse manglene henger nøye sammen med nedsatt funksjonsevne på en rekke områder i livet.

De skriver:

Det er ubestridelig blant verdens ledende kliniske forskere at ADHD innebærer alvorlige mangler knyttet til bestemte psykologiske evner/ferdigheter, og at disse manglene har betydelige skadevirkninger for de fleste mennesker med lidelsen.

De nevner spesifikt evnen til atferdsmessig inhibisjon (hemming av impulser) og det å holde på oppmerksomheten som sentrale mangler hos personer med ADHD, noe som er bekreftet i hundrevis av studier.

Disse vanskene har videre konsekvenser i sosiale relasjoner, i forhold til utdanning, familiefungering, arbeidsliv, å kunne klare seg selv, og i forhold til å tilpasse seg sosiale regler, normer og lover.

 

3. Høy arvelighet bak ADHD-trekk

Forskene fviser også til at det er vitenskapelig støtte for at mennesker med ADHD har slike konkrete forstyrrelser (mangler) i hjernen, som utgjør kjernen av diagnosen. Det er støtte for dette fra studier som med ulik metodikk har forsket på hjernens fungering hos personer med ADHD.

Blant annet er det vist mindre elektrisk aktivitet i bestemte deler av hjernen hos de med ADHD, samt mindre responsivitet til stimulering i disse områdene. Hjerneavbildningsstudier har vist relativt sett mindre masse i hjernen, og lavere metabolisme, hos de med ADHD. 

Tvillingsstudier har bekreftet funn av at ADHD som en tilstand som primært er forårsaket av arvelige forhold, skriver forskerne. 

Arveligheten av disse trekkene er funnet i forskning å være blant den høyeste for noen psykiatrisk lidelse (og forklarer 70-95% av variasjonen av disse trekkene i befolkningen), noe som ligger tett opp til samme grad av arvelighet som ses i forhold til høyde.

 

4. Miljøforhold er ingen primær årsak til ADHD-trekk

Forskerne trekker her fram at det er med andre ord er grundig tilbakevist at miljøfaktorer (som f.eks dårlig oppdragelse, traumer, eller lignende) ikke kan ses på som sentrale årsaker til ADHD. De skriver: 

En rekke tvillingstudier viser at familiemiljø har liten betydning med tanke på å forklare slike trekk. Det innebærer ikke at hjemmemiljøet, foreldrenes oppdragerferdigheter, stressende livshendelser, eller avvikende vennerelasjoner er uviktig eller at slike forhold ikke virker inn på personen med ADHD; noe slike forhold absolutt gjør. 

De utdyper med å si at arv utrykker seg i interaksjon med miljøet. 

Poenget er at de underliggende psykologiske manglene som utgjør ADHD i seg selv ikke er alene forklart av, eller pirmært resultatet av, miljømessige faktorer.

 

5. ADHD må framstilles mer realistisk

De oppsummerer med å understreke at det er mange forklaringer på ADHD ute på markedet, men at mange slike perspektiver fullstendig mangler vitenskapelig støtte og i mange tilfeller er villedende.

De skriver at det slett ikke er forskningsmessige støtte for forklaringer som at ADHD skyldes problemer i familien, overdreven bruk av tv/dataspill, dårlig kosthold, mangel på omsorg og kjærlighet, eller dårlig tilpasning på skolen.

Videre er ADHD assosiert med omfattende problemer på mange områder i livet, og forskerne tar en rasende oppgjør med oppfatninger som prøver å ufarliggjøre ADHD-diagnosen, eller på uvitenskapelig vis bortforklare symptomene. 

De konkluderer:

ADHD bør framstilles i media mer realistisk og nøyaktig. På samme måte som innenfor vitenskapen bør lidelsen framstilles som en gyldig forstyrrelse som har bred og omfattende, negativ innvirkning på livet hos de som har lidelsen, og lidelsen er verken selvforskyldt eller forårsaket av foreldre eller lærere.

 

Kilde: