Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Jeg er en av de kreativt "gale". Jeg er en kvinne som fikk diagnosen ADHD i en alder av 44 år. Dette skriver en anonym kvinne i et innlegg på Aftenposten.no.

Hun omtaler sin ADHD-tilstand blant annet med følgende ord:


Den kreative galskapen. Kunstnersjelen. Tilbøyeligheten til avhengighet. Angst. Uro. Hyperaktivitet.

Hun forteller at hun ikke er i tvil om at i hennes tilfelle var uroen, eller det hun kaller "selve motoren", medfødt. Miljø og oppvekstvilkår kan tilslipe, modifisere, dempe og forsterke, men uroen var der fra begynnelsen, forteller kvinnen. 

 

Hyperaktiviteten på innsiden

Som hos mange jenter med ADHD skulle hyperaktiviteten ikke nødvendigvis vise seg i overaktiv ytre atferd, men den var der likevel - på innsiden. Hun skriver:

Som hos flere andre jenter og kvinner med ADHD, skrudde uroen seg innover i meg. Den fant gjengene sine dypt der inne - og rustet fast. Verden var stor og uoversiktlig. Jeg hadde intet filter. Alle potensielle farer spaserte usensurert inn i mitt følelsesliv.


Men jeg gjemte meg i min egen fantasiverden. Den hadde jeg kontroll på. Her kunne jeg tumle omkring i timevis og med trygghet sprenge rammene som angsten for tilværelsen satte for meg.

Kvinnen forteller at den stadige uroen gav grobunn for andre problemer: skjult alkoholbruk allerede i 14 års alder, og anorektisk atferd.

Uroen var selve blekksprutkroppen, med armene som ulike redskaper til å døyve den.



 

Positive erfaringer av medisinering

Noe av hovedpoenget i innlegget er å imøtegå en kronikk som stilte seg svært kritisk til medisinbruk for barn med ADHD. Kvinnen skriver:

For et halvt år siden prøvde jeg Ritalin.... I løpet av den første halvtimen løsnet kloen i brystet grepet. Uroen forsvant! Tenk deg en lastebil som står på tomgang. Først synes du lyden er veldig plagsom. Etter en stund hører du den ikke lenger. Men når motoren brått skrus av, oppdager du hvor plagsom lyden i virkeligheten var.

Hun gir klart uttrykk for at det har vært en positiv erfaring for henne med medisinering for ADHD-symptomene, og at det alltid må være slik at medisiner kun er en del av behandlingen.

Hun skriver:

Jeg har gått til psykolog regelmessig fra jeg var 20. Det har kostet flesk, men ikke tatt bort uroen. Ingen sier at Ritalin eller andre medikamenter skal være den eneste behandlingsformen. Det bør parallelt iverksettes andre tiltak.

 

Kilde

Relatert