Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

I de nye faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med ADHD inngår det også råd for hvilken tilpasset opplæring elever med ADHD bør få. Her gjengiv vi de viktigste momentene ifra disse rådene. Det er Statped Vest som på vegne av Helsedirektoratet har skrevet disse rådene (1).

 


Vanlige problemer i skolesammenheng for elever med ADHD

Selvregulering er et av kjerneproblemene for personer med ADHD. Elever med ADHD trenger hjelp til å styre egen læring, og får dermed problemer i læringssituasjoner med høye krav til selvstendig arbeid, og hvor det er store og uoversiktlige grupper som eleven må forholde seg til.

Elever med ADHD lar seg lett styre av impulser fra omgivelsene og skifter fra aktivitet til aktivitet. De sterkeste stimuli vil som regel fange oppmerksomheten, noe som fører til at eleven lett blir forstyrret og ikke greier å holde fast ved oppgaven lenge nok til at den fullføres. Dersom eleven derimot står i en aktivitet som fenger, vil indre motivasjon føre til at oppmerksomheten og utholdenheten øker. 

Mange elever med ADHD har for eksempel ikke evne til å ”spare” på tankene. Dersom de ikke får uttrykke dem med en gang, blir de lett borte. Dette fører til en impulsstyrt, tilfeldig og lite organisert måte å tenke, snakke og å skrive fortellinger på, hvor den ene setningen fører til en assosiasjon som igjen fører til en ny - og ganske fort kan eleven miste tråden i det hele.

De læringsproblemene som eleven med ADHD har, handler ikke evnenivå eller intelligens. De handler om at vansker med selvregulering, oppmerksomhet og hukommelse fører til uhensiktsmessige lærestrategier.

 


  1. Et kasuseksempel: Jens 13 år

    Statped Vest skriver om følgende eksempel:

    Jens er en flink gutt med godt utviklet språk og som gjør det godt i norsk, bortsett fra i tekstskaping der han selv skal organisere og strukturere fortellingen. Foruten organiserings- og planleggingsvansker, har han problemer med korttidshukommelse og med å holde på oppmerksomhet underveis. Ofte blir historien hans til der og da. Her er et eksempel på en tekst han skrev:

    - Det er varmt og fint i Spania. Jeg og mamma og pappaen og søsteren min var der også i fjor, lenge. Men vi i fikk ikke lov å gå ut i de store bølgene. Knut Bjørnsen holdt på å bli drept en gang men det var i USA. Jeg tror de er farligere der enn i Spania. Men man kan holde seg til de strendene hvor de ikke er så skumle.



    Jens forklarer det som skjer: - Jeg tenker noe og så skriver jeg det, og samtidig med at jeg skriver det, kommer jeg på noe annet jeg skal skrive, men når jeg er ferdig med å skrive setningen har jeg glemt hva jeg tenkte først, og så kommer jeg på noe nytt igjen, som jeg skriver.

 

Prinsipper som må ligge til grunn for tiltak for elever med ADHD

Tilpasset opplæring for elever med ADHD innebærer at man lager et opplegg som kompenserer for de kjerneproblemene som det enkelt barnet med ADHD strever med. Følgende prinsipper er hentet fra den anerkjente eksperten på ADHD, Russel Barkley, og anbefales av Statped Vest som fundamentet for alle tiltakene en setter i gang rundt barnet med ADHD:

  1. regler og beskjeder være tydelige, uten for mange ord
  2. konsekvenser av å følge beskjeder, regler, osv. komme raskere
  3. konsekvenser komme oftere enn det som er vanlig
  4. konsekvensene være tydeligere og sterkere
  5. belønninger og positive tilbakemeldinger gis oftere
  6. belønninger endres oftere enn for andre elever
  7. lærere forsøke å være i forkant av hendelser
  8. det gis flere ytre og konkrete signaler for at de skal nå mål og tilpasse egen atferd

 

 

Anbefalinger om tiltak i opplæringen for elever med ADHD

Her er en oppsummering av tiltakene som nevnes spesielt av Statped Vest, og som er viktige for å få til en god tilpasset opplæring for eleven med ADHD.

  1. Forståelse

    Elever med ADHD krever personer rundt seg som forstår deres atferd, og som er villige til å lete etter sterke sider fremfor å fokusere på det som ikke fungerer. Foreldrene har ofte opparbeidet seg gode rutiner og oversikt over hva som fungerer eller ikke fungerer for barnet, og da er foreldrene verdifulle medspillere for læreren.
  2. Tett oppfølging

    Eleven har behov for hjelp til å komme i gang med oppgaver, til å opprettholde / vedlikeholde aktivitet, til å fullføre oppgaver, til å avslutte oppgaver, og til å få oppgaver som det er mulig for eleven å mestre.
  3. God klasseledelse

    God klasseledelse er viktig for alle elever, men ekstra viktig for eleven med ADHD. God klasseledelse er kjennetegnet ved at elevene til enhver tid forstår lærerens forventing til dem, både når det gjelder atferd og arbeid.
  4. God struktur

    Fremfor å satse på egne faglige opplegg for eleven, anbefales det å sette fokus på strukturering av lærestoff, progresjon og stoffmengde ved:
    • å organisere og strukturere lærestoff
    • å ha dobbelt sett med bøker (hjemme og på skolen)
    • å gi skriftlige / visuelle instrukser
    • å sørge for å ha elevens oppmerksomhet før instruks blir gitt
    • å sørge for at det er fokus på det som læreren mener skal være i fokus
    • å gi klare tekster uten forstyrrende illustrasjoner, helst bare bilder som understreker innholdet
    • å drille og overlære, å hjelpe eleven til å finne nøkkelord/begreper
    • å ha noen daglige poster på programmet som alltid gjennomføres. Dette kan for eksempel gjelde starten på dagen, starten på timen, eller avslutningen av timen. Gjenkjenning skaper trygghet i situasjonen og er oppmerksomhetsfremmende

    God struktur blir av Statped Vest trukket fram som nøkkelen til å få eleven med ADHD til å fungere bedre i skolehverdagen. Med dette er det ment at skolehverdagen er bygd opp på en slik måte at eleven til enhver tid vet:
    • når eleven skal jobbe
    • hva som skal gjøres
    • hvorfor det skal gjøres
    • hvordan det skal gjøres
    • hvor eleven skal være
    • hvem eleven skal jobbe sammen med, og
    • hvor lenge eleven skal jobbe.
  5. Få voksne å forholde seg til

    Elever med ADHD bør ha få voksne å forholde seg til, og elevgruppene bør ikke være for store. 
  6. En "Plan B"

    En slik plan bør være planlagt sammen med eleven, eller være gjort kjent for eleven. Planen bør automatisk tre i kraft dersom det skjer forandringer, som for eksempel ved vikartimer, eller i situasjoner som erfaringsmessig eleven ikke er i stand til å mestre.
  7. Visuelle planer

    Dette kan omfatte både en ukeplan, timeplan og en arbeidsplan. Planen må ha en struktur som er lik fra dag til dag og fra uke til uke. Planen skal vise:
    • hvor eleven skal være
    • hvilke lærere som har ansvar for timene
    • hva som skal være innholdet i timene
    • hvor lenge timen varer
  8. Hjelpespørsmål som skjerper fokus

    Til hvert fag kan det formuleres spørsmål til eleven for å rette fokus inn mot temaet som skal gjennomgås.
  9. Ekstra kopier av planer til foreldre

    Fordi elever med ADHD har vansker med å holde orden på bøker, papirark og annet skole- materiell, bør foreldrene få egne eksemplarer av planer.
  10. Mapper og bruk av PC

    Vi kan lette læringen for eleven ved å hjelpe han/henne til å organisere sin kunnskap ved å bruke mapper, permer eller å opprette digitale mapper på pc.
  11. Struktur i skole–hjem-samarbeidet

    For å skape et helhetlig læringsmiljø for elever med ADHD, må det legges til rette for et ekstra tett samarbeid mellom skolen og hjemmet. Mange foreldre til barn med ADHD sliter med dårlig selvfølelse når det gjelder oppdragelsen, fordi omgivelsene ofte har en negativ fokusering på barnet, og de ofte blir kontaktet når barnet har gjort noe galt, så møtene må ha et konstruktivt fokus, og ikke en stadig gjentakelse av det som ikke fungerer.
  12. Struktur i leksesammenheng

    Barn med ADHD har de samme behov for struktur og tilrettelegging av leksesituasjonen som av skolesituasjonene.
  13. Andre råd

    En rekke andre råd kan være nyttige. Blant annet kan det være til hjelp for eleven med ADHD å få anledning til ny-innlæring alene sammen med en voksen, til å være i stabile og små grupper og til å få organiserte aktiviteter i friminuttene. Ved prøver og eksamen kan de ha behov for å sitte alene for å kunne samle seg. Mange med ADHD er sensitive for forstyrrende inntrykk og har behov for at en rydder i omgivelsene for å unngå overstimulering. Tenk igjennom hva som er det best egnede klasserommet, den best egnede læreren og den mest stabile gruppen. Å ha ekstra god plass omkring seg, og at tingene alltid er på faste plasser, er også ofte nyttig for eleven.

 

Kilde:

  1. ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. Helsedirektoratet
  2. Ny ADHD-retningslinje. Hjelptilhjelp.no

Relatert