Finn hjelp for:

Psykiske problemer

 

 

Finn hjelp for:

Psykiske problemer

Det er en rekke forhold som påvirker om en ungdom utvikler depresjon eller angst. Noen av årsakene til depresjon og angst er utenfor foreldres kontroll. Andre faktorer har du som forelder mulighet til å påvirke. Derfor kan alle tenåringsforeldre bidra til å hindre at ungdommen utvikler angst eller depresjon. I denne artikkelen leser du rådene som alle tenåringsforeldre bør kjenne til.




Artikkelen er basert på en amerikansk veileder som er laget for tenåringsforeldre og som skal hjelpe foreldre til å forebygge angst og depresjon hos ungdommene, og som tar utgangspunkt i en systematisk gjennomgang av forskning fra et ekspertpanel.

 

Hva er depresjon og angst?

  1. Hva er depresjon?





    Film: I had a black dog. His name was depression

    Depresjon er mer enn å ha en dårlig dag. Depresjon innebærer følelsen av å være nedstemt eller irritabel i minst to uker. Man slutter å sette pris på de tingene man vanligvis liker, eller man avstår fra å ta del i dagligdagse aktiviteter, som f.eks å gå ut med venner. Depresjon kjennetegnes ofte ved følelsen av være verdiløs, dårlig søvn, svekket konsentrasjonsevne, økt eller redusert matlyst, og selvmordstanker kan forekomme. Det sentrale for å kunne kalle det en depresjon er at disse symptomene går klart ut over evnen til å fungere i dagliglivet.

  2. Hva er angst?

    Film: Maria vs Maria: En videodagbok om angst





    Alle opplever angst på et eller annet tidspunkt. Man bruker da typisk begreper som å føle seg engstelig, stresset, nervøs, bekymret, anspent eller redd. Selv om angst er en ubehagelig tilstand, kan den være nyttig og en sunn reaksjon på situasjoner som kan oppstå i dagliglivet. Imidlertid kan angst bli et problem dersom følelsen av redsel er omfattende, langvarig og forstyrrer en persons daglige fungering. Klinisk angst kjennetegnes ved å være stadig engstelig eller nervøs, og ikke å være i stand til å stoppe eller kontrollere bekymringen.

 

Skap og hold ved like en god relasjon til ungdommen

  1. Vis hengivenhet

    Foreldres omsorg og støtte reduserer risikoen for at ungdommen utvikler depresjon og angst. Det er viktig å vise tenåringen at de er elsket og respektert. Uttrykk din kjærlighet for ungdommen verbalt, slik som å fortelle dem regelmessig at du elsker dem. Tilpass måten du viser hengivenhet til ungdommen i forhold til deres alder og modenhet.

  2. Ta deg tid til å snakke med ungdommen

    Sett av tid til å prate med barnet ditt om dagen og hva de har gjort. Prøv å starte samtaler med dem til tider når de viser seg å være åpne for samtale. La dem snakke om det som interesserer dem. Oppmuntre vedkommende til å legge merke til og sette pris på de lette og morsomme sidene ved livet. Vis respekt for ungdommens meninger, selv om du er uenig med dem. La ungdommen vite at du er der for dem når de trenger det, og at de kan snakke med deg også om veldig vanskelige problemer. Men, hvis du har sensitive diskusjoner med ham/henne, bør du prøve å gjøre det i en privat setting.

  3. Vær klar over hvordan du skal snakke om sterke følelser og sensitive temaer

    Det er vanlig for tenåringer å oppleve sterke følelser. For å kunne klare å mestre følelsene på en god måte, trenger ungdom først å lære å gjenkjenne og forstå følelsene. Hvis du ser at barnet ditt er svært følelsesladed, spør om hvilke følelser han / hun har, f.eks "Du ser bekymret ut. Er det noe spesielt du tenker på?" eller, "Det høres ut som du er virkelig sint. Har du lyst til å snakke om det?" Ikke avvis eller bagatelliser de følelsesmessige reaksjonene, men vis empati gjennom å uttrykke interesse og gjennom å virkelig prøve å forstå hvordan ungdommen opplever det som plager ham / henne.

    Gi ungdommen sympati når det er nødvendig, f.eks når et kjæledyr dør eller når ungdommen mislykkes på en eksamen. Unngå å reagere på en måte som kan få dem til å tro at deres følelser er gale, og at det er en svakhet eller feil hos ungdommen fordi han / hun har disse følelsene. Unngå derfor en hver ytring av typen: "Hvorfor gråter du som en baby?" eller "Ikke vær en pyse!"

 

Vær involvert og støtt opp under den gryende følelsen av selvstendighet

  1. Vær involvert i ungdommens liv

    Å være involvert og vise interesse i ungdommens liv kan redusere risikoen for depresjon og angst. Ved å være aktivt involvert  vil du mye enklere fange opp når ungdommen faktisk har problemer. Vis interesse og vis at du bryr deg.

    Her er noen måter du kan gjøre dette :

    • Ha regelmessig morsomme aktiviteter som lar deg og ungdommen tilbringe tid sammen en-til-en.
    • Prøv jevnlig å spise middag sammen som en familie.
    • Forsøk å få vite hvem ungdommens venner er.
    • Følg med på tenåringens skoleprestasjoner.
    • Vis aktiv interesse for hva ungdommen gjør på skolen og i sine utenomfaglige aktiviteter.
    • Oppmuntre ungdommen til å bli engasjert i sine studier og andre skoleaktiviteter.
  2. Unngå overinvolvering og oppmuntre tenåringen til selvstendighet

    Det er viktig å balansere mellom å gi ungdommen oppmerksomhet og å gi dem plass og privatliv. Overdreven kontroll over en ung persons aktiviteter, tanker og følelser kan øke risikoen for depresjon og klinisk angst. Prøv å følge med på hvor de er, hva de gjør, og hvem de er med ved å vise interesse for deres aktiviteter.

    Prøv å unngå å oppmuntre barnet ditt til å bli for avhengig på deg. Still deg selv spørsmålet: "Trenger jeg virkelig å blande meg inn i dette?" og "Hva ville ha vært det verste som kanskje hvis jeg ikke blander meg inn?" Å gi unge mennesker autonomi og selvstendighet som er tilpasset deres alder og modenhet reduserer risikoen for å utvikle depresjon eller angst.

    Oppmuntre ungdommen til å prøve en rekke aktiviteter og interesser for å hjelpe dem å finne ut hva de er interessert i og hva de er gode på. Dette vil bidra til å bygge sin selvtillit. Oppmuntre ham / henne til å hjelpe til i huset ved å gi dem alderstilpassede arbeidsoppgaver og ansvar.

 

Etabler tydelige familieregler og konsekvenser

  1. Etablere klare regler

    Etablere regler om hvilken oppførsel som er ønsket av barnet ditt. Hvis det er tydelig etablerte regler fra tidlig alder, vil barnet ditt mer sannsynlig akseptere reglene også når de blir eldre. Juster regler for ungodmmens atferd over tid for å støtte og oppmuntre deres gryende følelse av selvstendighet.

    Involver barnet ditt i arbeidet med å lage regler som dem skal følge. Prøv å holde reglene enkle og få, og sikre at de forstår hva reglene er. Forklar årsakene bak reglene. Selv om det kanskje ikke alltid virker sånn, vil barnet ditt sette pris på å ha klare regler å følge. Følg selv regler og lover for å være en god rollemodell for tenåringen.

  2. Etablere konsekvenser

    Vær konsekvent i å opprettholde regler og å anvende konsekvenser selv om dette til tider kan gjøre deg upopulær. Når ungdommen har brutt en regel, legg vekt på å forklare hvorfor deres atferd ikke var ok. La være å ta i bruk negative konsekvenser som gjør at ungdommen føler seg ydmyket.

    Gi barnet ditt rikelig med positive konsekvenser når de oppfører seg bra, inkludert ros, positiv oppmerksomhet og privilegier. Legg merke til når de gjør hva som forventes av dem og husk å rose og takke dem for det.

 

Hold konfiktnivået i hjemmet på et minimum

Så langt som mulig, prøv å gjøre hjemmet til et støttende og trygt miljø for tenåringen. Å være en del av en familie hvor det er hyppig eller uløst konfikt og mye sinne og aggresjon øker en ung persons risiko for utvikle depresjon og angst.

  1. Hold konfliktnivået med ungdommen på et minimum

    Selv om det kanskje ikke er mulig å unngå konfikt med ungdommen, prøv likevel å holde konfliktnivået på et minimum og bruk positive tilnærminger der det er mulig. Velg bort å ta opp mindre irritasjoner som godt kan ignoreres, og velg kun å ta konflikter som er nødvendige for ungdommens sikkerhet og velvære. Når det er mulig, prøv å la ungdommen bli med på en konstruktivt problemløsning hvor dere finner løsninger sammen.

    Hvis du opplever en lengre periode med høyt konfiktnivå med tenåringen, fortsett å vise ham / henne kjærlighet og prøv å opprettholde dagligdagse samtaler med dem. Tenåringer søker stadig sin foreldres kjærlighet og godkjenning, selv når det ikke virker sånn.

  2. Unngå å kritisere ungdommen

    Å bli stadig utsatt for kritikk øker ungdommers risiko for å utvikle depresjon og angst. I stedet for å kritisere ungdommen på en personlig måte (for eksempel "Du er så lat og bortskjemt"), kommenter heller spesifikt omkring ungdommens handlinger (for eksempel "Du gjør et stor innsats på fotballbanen, men hva med studiene? Du må balansere tiden din bedre." ) Du bør oppmuntre ungdommen til å vurdere dine forslag, i stedet for å få ungdommen til å vurdere om ham / henne er en god eller en dårlig person.

    Hvis du oppdager at du kritiserer tenåringen på en personlig og ydmykende måte, eller at du mister besinnelsen med ham/henne, så gjør du lurt i å erkjenne det og be om unnskyldning.

  3. Hold konfliktnivået med partneren din på et minimum

    Hyppig og intens konfikt mellom foreldre øker en tenårings risiko for å utvikle depresjon og angst. På den annen side er det heller ikke nyttig å fullstendig unngå konflikt. Hvis du har konfikt med partneren din, ikke spør ungdommen om å velge side. Du bør heller ikke kritisere partneren din på en personlig måte (for eksempel si ting som "Din far er udugelig" eller " Din mor er så egoistisk"), men ta kun opp ting som de gjør (for eksempel "Din far er så gretten når han jobber for hardt " eller "Jeg blir sint på moren din når hun bruker så lang tid".) 

 

Oppmuntre ungdommen til gode helsevaner

Oppmuntre barnet ditt til å ha gode helsevaner rundt kosthold, mosjon, søvn og bruk av narkotika, da dette reduserer risikoen for å utvikle depresjon og angst.

  1. Kosthold. Sørg for et sunt balansert kosthold og en begrenset mengde av usunn mat og drikke i hjemmet.
  2. Trening. Oppmuntre barnet ditt til å få daglig fysisk trening. Hvis de ikke er interessert i sport, oppmuntre dem til å finne andre muligheter for fysisk aktivitet slik som dans, gå til skolen, eller går tur med hunden.
  3. Søvn. Unge mennesker kan redusere risikoen for å utvikle depresjon og klinisk angst ved å få tilstrekkelig søvn hver natt. Oppmuntre ungdommen til å utøve god søvnhygiene, spesielt hvis de har problemer med å sove.
  4. Rusmidler. Tenåringer som er engstelige eller deprimerte har større sannsynlighet for å bruke alkohol og andre rusmidler. Hvis du finner ut at ungdommen bruker alkohol eller andre narkotika, bør du diskutere med dem hvorfor de er ved hjelp av disse stoffene, og søke hjelp om nødvendig.

I tillegg til å oppmuntre til å ha gode helsevaner, vær oppmerksom på dine egne holdninger og atferd på disse områdene, da disse vanene vil ha stor innvirkning på ungdommen.

 

Hjelp ungdommen med konkret problemløsning

Følgende råd kan være nyttige for å hjelpe ungdommen med å løse problemer i hverdagen:

  1. Hjelp ungdommen til å sette realistiske mål

  2. Hjelp ungdommen konkret til å løse problemer

    Når barnet ditt står overfor problemer :

    • Spør dem hva de trenger fra deg (for eksempel om de bare ønsker du å lytte eller å gi råd).
    • Gi ungdommen tid til å snakke gjennom problemet før du tilbyr å diskutere løsninger. Ikke prøv å løse alle problemer for dem.
    • Hjelpe dem til å bryte ned utfordringer i mindre trinn som er håndterlige.
    • Oppmuntre barnet ditt til å vurdere virkningene av deres handlinger på andre mennesker.
    • Oppmuntre barnet ditt ved å minne dem om ganger i fortiden da de lykkes godt med å løse eller mestre problemer. Ros ungdommen når de mestret problemer på en god måte. Anerkjenn og oppmuntre deres problemløsende innsats, snarere enn å fokusere på resultatene.
    • Noen ganger vil ungdommen mislykkes i forsøket på å løse et problem selv med din hjelp. Under slike omstendigheter, oppmuntre dem til å ikke gi opp og til prøve en annen tilnærming. Oppmuntre ungdommen til å ta ansvar for ting som går galt hvis det er deres feil og hjelp dem til å lære av sine feil.
  3. Støtt ungdommen i å håndtere stress

  4. Hjelp ungdommen til å håndtere press og forventninger

  5. Hjelp ungdommen i forhold til problemer på skolen

    Hvis barnet ditt føler seg trygg på skolen og har gode relasjoner med andre elever og lærere, har de en lavere risiko for å utvikle depresjon og angst. Imidlertid kan skolen noen ganger være en kilde til problemer for unge mennesker. Når dette er tilfelle, trenger ungdommen hjelp med å håndtere disse problemene. 

    Det kan for eksempel være snakk om mobbing. Å være et offer for mobbing øker risikoen for å utvikle depresjon og angst. Bli kjent med skolens mobberutiner og etterspør en mobbeundersøkelse dersom du har mistanke om mobbing. Hvis barnet ditt er utsatt for mobbing, unngå å bagatellisere situasjonen. Man skal aldri klandre offeret for å bli mobbet. Diskuter med ungdommen hvordan han / hun ønsker å håndtere mobbeproblemet.

    Det kan også være snakk om skolevegring. Tenåringer kan unngå å gå til skolen som følge av depresjon og angst. Hvis barnet ditt lar være å stille opp på skolen, diskuter med dem hvorfor og prøv å utarbeide en løsning sammen. Søk faglige råd og støtte hvis han eller henne unngår skolen over lengre tid, f.eks om det strekker seg over flere dager, og det ikke ser ut til å være forbigående.

 

Hjelp ungdommen til å håndtere angst

  1. Hjelp ungdommen til å lære om engstelse / angst

    Sørg for at ungdommen er klar over at alle unge mennesker nødvendigvis opplever en viss grad av angst, og at dette ikke er et tegn på svakhet eller at man er unormal. Normal angst er nyttig, fordi den hjelper oss å forberede oss for reell fare eller yte vårt beste. Imidlertid kan angst bli et problem hvis det er alvorlig, langvarig, og går ut over daglig fungering.

  2. Hjelp ungdommen til å håndtere engstelse, slik at det ikke blir et angstproblem

    Det er viktig for ungdommen å håndtere hverdagens engstelse på en god måte slik at det ikke utvikler seg til klinisk angst. Hjelp dem til å forstå viktigheten av å takle situasjoner som skaper angst. Å fortsette å bli eksponsert (utsatt) for situasjoner som vekker angst, er en av de mest effektive måtene å unngå å få et angstproblem. Hvis en tenåring derimot stadig unngår ting som vil føre til angst, er dette noe som over tid kan føre til at angsten blir et problem og at den øker.

    Det er imidlertid viktig å trygg på at ungdommen er i stand til å håndtere en slik angstvekkende situasjon før du utfordrer dem til å takle det. For eksempel bør du ikke utfordre tenåringen til å delta i en sangkonkurranse hvis de ennå ikke er komfortable med å synge foran familien. Det gjelder å være realistisk.

    Belønn eller ros barnet ditt når han/hun gjør noe som er vanskelig og som gir en økt grad av engstelse. Fortell at du er stolt av hans/hennes evne til å trosse angstfølelsen. Hvis du blir utålmodig overfor ungdommens engstelse, minn deg selv på hvor skremmende det kan være å møte sin egen frykt, dvs. å gjøre ting som man egentlig ikke våger.

  3. Vær en god rollemodell i forhold til å håndtere angst

    Måten du reagerer på angst hos ungdommen kan utilsiktet opprettholde angsten. Tenåringer kan lære å være engstelig ved å observere at foreldrene blir engstelige. Hvis du er svært engstelig selv, bør du sette et god eksempel for barnet ditt ved å vise dem hvordan du aktivt bruker strategier for å mestre din egen angst.

    Når tenåringen trenger hjelp i forhold til angst, bør du prøve å skille dine egne bekymringer fra deres. Prøv å opprettholde en rolig og avslappet måte når du snakker til barnet ditt om hans eller hennes engstelse.

 

Oppmuntre ungdommen til å søke profesjonell hjelp når det er nødvendig

Hvis du oppdager en brå, vedvarende endring i ungdommens humør eller atferd, oppmuntre dem til å snakke om hva de tenker på og virkelig lytte til hva de sier. Prøv å finne ut om deres lave humør skyldes en spesifikk, midlertidig situasjon, eller om det er snakk om et mer omfattende og vedvarende problem. Når problemer vedvarer, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Selv om tenåringer ofte er motvillige til å innrømme å ha psykiske problemer, bør du likevel søke hjelp hvis du er bekymret for barnet ditt. 

  1. Søk hjelp selv når det trengs

    Hvis du tror at du selv som forelder kan være deprimert eller ha angst, så bør du gå framfor som et godt eksempel for barnet ditt ved selv å søke hjelp fra helsepersonell. Slik behandling vil ikke bare hjelpe deg, men også ungdommen, fordi barn av foreldre som opplever depresjon og angst har selv en økt risiko for denne typen problemer.

 

Ikke klandre deg selv

Det er viktig å ikke være for hard mot deg selv hvis du føler deg har gjort feil i din foreldregjerning, men heller prøve å bruke disse feilene som læringsopplevelser. Hvis tenåringen utvikler depresjon eller angst, bør du ikke se det som et nederlag for din del eller klandre deg selv. Enhver tenåring kan utvikle disse problemene selv i lykkelige, veltilpassede familier - og det viktigste er at man gjør gode grep for å håndtere problemene.

 

Kilde:

 

Sitere denne artikkelen

 

Bruk gjerne informasjon fra denne artikkelen på din nettside, men husk å legge til lenke.

Skrevet av

ove heradstveit

Ove Heradstveit

Psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi. PhD.
 Facebook -  Twitter
- Hjelptilhjelp.no

Les mer om angst

Angst og angstplager

Maria (15). Livet med angst

Maria (15) har slitt lenge med angst. På God Morgen Norge fortalte hun sin historie om…