Nyttige artikler, videoer, bøker:

Angst

 

Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene. Her leser du mer om hva angst egentlig er.



Det første som du trenger å vite er at angst er helt naturlig knytt til det å være menneske! Rent kroppslig er nemlig angst og frykt akkurat det samme, og alle mennesker opplever fra tid til annen å være redde. Hjernen vår er laget slik at vi opplever en såkalt fryktreaksjon når vi på en eller annen måte føler oss truet.

 

Kamp/flukt-responsen

Tenk deg for eksempel at du går på fjelltur. Himmelen er blå og luften klar, og du koser deg på vei nedover. I løpet av en brøkdel av et sekund oppdager du at det ligger en hoggorm på veien, akkurat der hvor foten din er på vei til å tråkke. Hva skjer? Vel, det er nok ingen overraskelse at du hopper til av skrekk! Og viss du er heldig, skjer dette så fort at du allerede har gjort et stort byks over hoggormen, og dette før du en gang fikk tid til å tenke deg om!

Hvordan føler du deg etterpå? Jo, du kjenner deg nokså oppskaket og hjertet hamrer. Du føler deg kanskje nummen i kroppen, er blitt hvitere i huden, og all den fred og harmoni som du følte nettopp, er byttet ut med en ekkel urofølelse. Men ettersom du visste årsaken til hvorfor du ble så redd, så rister du det av deg. Går videre, og kjenner deg bedre om en liten stund. 





Eksempelet overfor viser hvordan fryktresponsen, også kalt "kamp-flukt-responsen", skjer helt automatisk og faktisk er en svært god og nyttig funksjon å ha! Det viser oss at frykt er en beskyttende funksjon, og at den ofte utløses så raskt at vi først etterpå skjønner hva som har skjedd.

 

Mange typer angst

Men hva når vi får lignende reaksjoner uten at vi vet hvorfor? Vel, det er dette som er forskjellen på angst og frykt. Det er nemlig mange som har angstplager som sier at de ikke vet hvorfor de er engstelige. Samtidig kan de beskrive å kjenne på en ekkel urofølelse, hjertebank, svette, nummenhet, vondt i magen, og så videre. For noen blir angstfølelsen så sterk, at vi sier at de har hatt en panikkanfall. Mange som opplever dette, vil i ettertid gå rundt og kjenne på en angst for å få et nytt angstanfall. Dermed er de inne i en ond sirkel.

For andre arter angsten seg annerledes. Noen blir engstelige av å skulle være i situasjoner med andre mennesker (sosial angst), noen bekymrer seg mye (generalisert angst), noen blir veldig redde for helt bestemte ting, f.eks edderkopper (fobi), mens andre igjen holder angsten i sjakk ved å gjøre bestemte handlinger om og om igjen, eller tenke bestemte tanker om og om igjen (tvangslidelse). 





 

Hvorfor får man angst?

Man vet i dag ikke sikkert hva det er som gjør at enkelte mennesker utvikler angst. Sannsynligvis er det slik at enkelte mennesker har en medfødt sårbarhet i forhold til å utvikle slike reaksjonsformer. Angsten er ikke medfødt, men når mennesker med en slik sårbarhet blir utsatt for ytre påvirkninger har de lettere enn andre for å utvikle angstlidelser.

Ytre faktorer som kan være med på utviklingen av angstlidelser kan være mange. Psykodynamiske forklaringsmodeller er opptatt av at angst er en reaksjon på at ubevisste impulser prøver å komme til uttrykk. Læringsteoretiske forklaringer legger vekt på at dette er reaksjoner som en person lært seg gjennom egen erfaring eller ved å se hvordan andre reagerer. Kognitive forklaringer legger vekt på at angstreaksjoner oppstår som følge av feiltolkninger av kroppens signaler, noe som igjen fører til uhensiktsmessige tanker. I tillegg vet en at traumatiske opplevelser lett kan føre til utviklingen av angstlidelser.

 

 

Hva hjelper ved angst?

Hvordan angst behandles er avhengig av hvilken type angstlidelse det er snakk om. Men generelt sett kan en si at behandling av angst i stor grad består i å lære pasienten å takle eller mestre angsten, som å fjerne den. Angst bør behandles av psykolog, psykiater eller andre som er trenet i slik behandling. Angst går sjelden over av seg selv.

Mange behandler angst ved under oppsyn og veiledning å utsette personen for det han/hun opplever som angstfullt. Dette gjøres for at personen skal oppleve at det fryktede objektet/situasjonen ikke representerer noen reell fare, og for å hjelpe personen å tolke sine kroppslige opplevelser, å stoppe sine egne uhensiktsmessige tanker og merke at anfallet går over av seg selv hvis man ikke kjemper imot.

Medisinering av angst kan dempe symptomene, men tar ikke vekk angsten. Når medisineringen opphører er det sannsynlig at symptomene kommer tilbake. Medisinering av angst anbefales sjelden som eneste behandlingsform. Tvert imot er det mange behandlere som mener at for å være sikker på at behandling er vellykket bør pasienten ikke være medisinert under behandling. Dette er det imidlertid noe delte meninger om. Snakk med din behandler om dette.

Angst er en av de lidelsene det råder størst behandlingsoptimisme rundt. Også forskning viser at angst er en av de lidelsene behandling er mest effektiv overfor. Spesielt kombinasjon av kognitiv og adferdsterapeutisk behandling (eksponeringstrening) viser seg å være effektivt.

 

Nyttig å vite om angst

Angstreaksjonen inneholder følgende elementer:

 

  1. Kroppslige reaksjoner: kroppslig aktivering gjør personer klar til "flukt eller kamp" ved at hjertet slår fortere, mer blod ledes til muskulaturen, det frigjøres mer sukker i blodet, pusten går fortere, oksygenopptaket øker, muskulaturen spennes, man svetter og kan føle trang til å late vannet, eller får diaré. Alt dette skyldes at det skilles ut stresshormoner og at det autonome nervesystemet aktiveres. Ved vedvarende angst blir denne aktiveringen ubehagelig og leder ofte til muskelsmerter, eller den blir angstvekkende i seg selv som ved panikk.
  2. Atferd: De handlingsmessige reaksjonene er oftest at man enten fjerner seg fra situasjonen eller blir handlingslammet («stiv av skrekk»).
  3. Tanker: De tankemessige reaksjonene består av antagelser om trussel, fare og katastrofe.
  4. Følelser: De følelsesmessige reaksjonene består av den subjektive opplevelse av angst, panikk, forferdelse og skrekk.

Kilde: Store medisinske leksikon

 

Ulike typer angst

Det finnes forskjellige typer angst. Her er de mest sentrale:

  •  betyr at man føler ubehag eller angst i møte med andre mennesker. Det kan også være at man har angst bare i møte med bestemte grupper mennesker eller i bestemte situasjoner.
  •  betyr at man for eksempel er redd for edderkopper, å fly, fugler eller store høyder. Redselen er så sterk at man anstrenger seg for å unngå det som skaper redsel og man kan bli hemmet i sitt daglige liv.
  •  betyr at man får hjertebank og svette. Mange blir redd for å besvime, bli kvalt eller dø. Redselen for nye anfall kan gjøre at man isolerer seg hjemme.
  •  betyr at man er redd for å forlate hjemmet og bevege seg ut på områder som man oppfatter som usikre, særlig åpne plasser og steder med mange mennesker.
  •  betyr overdrevne bekymringer for dagligdagse hendelser. I tillegg har man ofte mye muskelspenninger og indre uro.
  • innebærer at man får uvelkomne og ubehagelige tanker eller bilder i hodet. Ritualer eller tvangshandlinger brukes for å jage bort tankene og bildene. Mange kjenner skam knyttet til tvangstankene.
  •  oppstår som en reaksjon på en psykisk smertefull hendelse eller mange belastninger over lengre tid. «Flashbacks» eller mareritt hvor man gjenopplever det vonde er vanlig, unngåelse av stedet opplevelsen foregikk likeså. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer.
  • er overdreven helseangst eller sykdomsangst. Kjennetegn er vedvarende opptatthet av at man kan ha alvorlige kroppslige (somatiske) sykdommer.

Kilde: Fakta om angst, utgitt av Rådet for psykisk helse i 2015, med støtte fra Extrastiftelsen.

Nyttige artikler om angst

Vil du lære mer om autisme? Da anbefaler vi følgende artikler:

Råd ved sosial angst
Panikkangst
OCD / tvangslidelse
Angst for angsten
PTSD
Eleven med angst
Portretter om angst

Sitere denne artikkelen

 

Bruk gjerne informasjon fra denne artikkelen på din nettside, men husk å legge til lenke.

Skrevet av

ove heradstveit

Ove Heradstveit

Psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi. PhD.
 Facebook -  Twitter
- Hjelptilhjelp.no