hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



«Skjerp deg! Du skjønner vel at du må gå på skolen?» Slike reaksjoner får ofte barn og ungdom som ikke vil gå på skolen. Det hjelper dem ikke det minste.

Dette skriver forskning.no i en artikkel om barn og unge med skolevegring. Bakgrunnen for artikkelen er en konferanse som ble avholdt i november 2016 hvor profilerte forskere innenfor feltet var samlet.

Forskere mener at skolevegring er et stort og økende problem blant norsk ungdom.

Skolevegring er et økende problem. Men det er et problem som går under radaren, forteller Terje Ogden til forskning.no

Trude Havik har tatt doktorgrad om skolevegring og hennes forskning tyder på at skoleveging er utbredt: Omtrent én i hver klasse vegrer seg for å gå på skolen.

Skolevegring kan ha mange årsaker, men handler i stor grad om uro og angstproblematikk, og elever som blir mobbet er også mer utsatt for skolevegring.

Malin Gren Landsell er en svensk skoleforsker, og hun forteller til forskning.no:

Mange har en psykisk sårbarhet, som sosiale fobier eller separasjonsangst. Det er også vanlig med nevropsykiatriske diagnoser, smerter eller depresjon 

Når barn og unge ikke vil på skolen, blir foreldre bekymret:

Foreldrene føler skyld og skam. De tenker mye på framtiden. Kommer barnet mitt til å bli boende hjemme resten av livet? Kommer hun eller han til å få seg en jobb? En partner?

 

Hva kan vi gjøre for disse barna og ungdommene?

Forskning.no skriver:

Det som opprettholder fraværet er ofte at foreldre i all velvillighet lar barnet være hjemme fordi de vil beskytte det fra uro og angst. Til slutt vet de ikke hva de skal gjøre for å få barnet på skolen.

Og hjelpeapparatet har ofte ikke god nok kompetanse til å hjelpe, ifølge artikkelen. Forskning.no skriver.

Vi vet at tvang som metode for å få folk til å forandre seg, ikke fungerer. Likevel er dette det vanligste barna og deres foreldre møtes med.

Et viktig poeng i artikkelen er at all behandling må rette seg mot at de skal klare å komme seg på skolen. - Er du veldig lenge borte, er det vanskelig å ta igjen skolen.

Et av rådene er også å spørre ungdommene om hva de selv tenker om framtiden. Ut fra det kan man jobbe mot et felles mål.

En mer grundig gjennomgang av hva som kan være til hjelp er beskrevet i en svensk bok: Hemmasittare och vägen tilbaka.

 

Kilde

Les også