Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Kognitiv atferdsterapi er en effektiv behandlingsform for barn og unge med angstlidelser. Dette er konklusjonen i en reviewartikkel fra den anerkjente Cochrane-databasen (1).

Bakgrunnen for Cochrane-artikkelen er at mange barn og unge lider av angst. Barn og unge med angst har høyere sannsynlighet for å ha problemer med vennskap, familieliv og skole. Behandlinger for barn og unge med angst kan bidra til å forhindre dem fra å utvikle psykiske helseproblemer eller narkotika- og alkoholmisbruk senere i livet.


Behandlinger som kognitiv atferdsterapi (CBT) kan hjelpe barn og unge til å håndtere angst ved hjelp av å utvikle nye måter å tenke på. Mange foreldre og barn foretrekker å prøve samtaleterapi i stedet for medisiner som antidepressiva.

Reviewartikkelen hadde til hensikt å oppsummere og vurdere hva vi vet omkring forskning på kognitiv atferdsterapi som behandling for angst hos barn og unge. 

 

Hva kjennetegner kogntiv atferdsterapi for barn og unge?

Ifølge en ny veileder (2011) fra Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (2), har kogntiv atferdsterapi for barn og unge følgende kjennetegn:

  • Samarbeidsmodell: Ved hjelp av ekte undring og åpne ”sokratiske” spørsmål utforsker man sammen med pasienten hans/hennes erfaringer og måter å tenke på. Behandleren har som mål at pasienten selv skal oppdage sammenhenger og muligheter for endring hjulpet fram av terapeutens spørsmål og respektfulle holdning. Man utforsker i fellesskap hvilke konsekvenser endring av tenkemåter eller handlinger vil kunne få. Sammen setter man opp atferdseksperimenter for å prøve dette ut i praksis. Behandleren spør jevnlig om tilbakemelding fra pasienten om hvordan behandlingen oppleves. Terapeuten samarbeider med pasienten om å sette opp en prioritert agenda for hver time, hvor de jobber med å forstå problemene ut fra den kognitive modellen. En foretar aktiv problemløsning med pasienten i timen og viderefører denne læring mellom timene i form av praktisering i hjemmesituasjonen.
  • Terapeutisk allianse: Empati og arbeidsallianse mellom behandler og pasient er grunnleggende for behandlingen. Sammen forsøker man å skape en kognitiv dissonans/symptomdystoni med det mål at pasienten opplever ”slik vil jeg ikke ha det lenger”. Behandleren deler sine observasjoner og refleksjoner respektfullt, åpent og undrende med pasienten. Behandleren skal ikke belære eller argumentere.
  • Aktiv terapeutrolle: Under sesjonen brukes et vidt spekter av strategier og teknikker for å hjelpe pasienten å identifisere, evaluere og respondere på nøkkelkognisjoner. Dette gjøres for å oppnå en varig positiv endring i pasientens følelser, atferd og fysiske respons. Å forebygge tilbakefall er en annen viktig oppgave. Terapeuten tar ansvaret for timestrukturen og framdriften i terapien. Han/hun forbereder timen og setter opp egne strategier og mål for innholdet.
  • Målfokusert: Partene blir enige om hva de ønsker å oppnå med terapien, og målene er styrende for arbeidet. Hyppige oppsummeringer og invitasjoner til pasienten om å tilbakemelde om hva som oppleves som nyttig eller ikke, skal sikre at man arbeider mot et felles mål. Dette arbeidet er fokuserende, motiverende og gjør framtidige valg og prioriteringer enklere.
  • Individualisert: Innenfor den trygge rammen av struktur er det viktig med individuell tilpasning etter problemstilling og pasientens behov. Terapeuten må variere sine intervensjoner i tråd med pasientenes utviklingstrinn og evnenivå, motivasjon og engasjement for behandling, og deres tillit til terapeuten. Videre må en vurdere deres evne til å være fokusert, deres lærestil, kulturelle antakelser og mange andre faktorer. 
  • Her- og nå perspektiv: I hovedsak jobber man med her- og nå situasjonen. Fortiden trekkes inn i den grad det er nødvendig for å forstå tanker og reaksjoner i her- og nå situasjonen, og hjelpe til å endre fastlåste uhensiktsmessige mønstre.
  • Ferdighetsopplæring: Pasienten gis nødvendig opplæring og trening i å forstå og bruke den kognitive modellen. Målet er at pasienten skal kunne hjelpe seg selv, ikke være avhengig av terapeuten. I kognitiv atferdsterapi inngår også trening i f. eks. sosiale ferdigheter, avslapningsteknikker, selvobservasjon, problemløsning og ferdigheter i å gripe fatt i og vurdere egne negative automatiske tanker og tankemønstre. Treningsoppgaver mellom timene brukes både for å gi økt tid til og intensitet av det terapeutiske arbeidet, gjøre pasienten mer aktiv og medansvarlig i egen behandling, gi mulighet for å teste ut hypoteser i det virkelige liv og å trene nye funksjoner.

Les mer: Hva er kognitiv atferdsterapi for barn og unge?


 

Kognitiv atferdsterapi har dokumentert effekt som behandlingsmetode for angstlidelser hos barn og unge

Artikkelen konkluderer med følgende funn:

  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) er betydelig mer effektiv enn ingen behandling i forhold til å redusere symptomer på angst hos barn og unge.
  • Det er ingen klare bevis som tyder på at en bestemt måte å gjennomføre kognitiv atferdsterapi på er mer effektiv enn en annen (for eksempel i en gruppe, individuelt, med foreldre).
  • CBT er ikke mer effektivt enn andre "aktive behandlingsformer" som for eksempel selvhjelpsbøker.
  • Det lille antallet studier gjorde at forfattere ikke kunne sammenligne CBT med medisinering, og det lot seg derfor ikke gjøre å konkludere med hvilken av disse formene for behandling som dermed har best effekt.
  • Bare fire studier har sett på langsiktige resultater etter kognitiv atferdsterapi. Ingen av disse studiene gav klare bevis på at bedring i symptomer på angst ble opprettholdt over tid hos blant barn og unge som mottok kognitiv atferdsterapi.

 



Bare kognitiv atferdsterapi er beviselig effektiv mot angst hos barn og unge

En annen review-artikkel konkluderer med at det bare er kognitiv atferdsterapi som har dokumentert effekt som angstbehandling hos barn og unge.

Helsebiblioteket (3) skriver om dette:

- En fersk metaanalyse, nylig publisert i Clinical Psychology Review, er den første i sitt slag til å omfatte alle ulike typer angstlidelser og psykoterapier. Analysen inkluderer 55 studier, hvorav flere er av lav kvalitet, ifølge forfatterne. Nyere forskning later til å være av bedre kvalitet enn eldre studier, men forfatterne understreker likevel at det er viktig at fremtidig forskning følger gitte standarder for forskningsrapporter.

Les mer: Finn fram til BUP (barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) der du bor

 

Kilder:

Relatert