Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9383 abonnenter

Annonse   





Kronisk bekymring kan være vanskelig å behandle. Metakognitiv terapi er en ny og lovende tilnærming innenfor gruppen av kognitive terapiformer. Den er anbefalt som en førstehånds behandlingsmetode for generalisert angstlidelse.

Dette skriver psykolog Henrik Nordahl i en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

 

Hva er generalisert angst?

Generalisert angst (GAD) er en angstlidelse, som er kjennetegnet av at personen går omkring med en bortimot uendelig rekke bekymringstanker. Det kan f.eks være snakk om bekymringer for at det skal skje en katastrofe, at livet slik det er nå bare kommer til å bli verre, at det ene og det andre av tenkelige og utenkelige ting kommer til å skje, og den ene bekymringen overgår så og si den andre.

I den metakognitive behandlingsmodellen hevdes det at den generaliserte angsten oppstår og opprettholdes av:

  • overdreven eller forlenget tenkning (for eksempel bekymring og grubling)
  • vedvarende oppmerksomhet rettet mot potensielle farer (trusselmonitorering)
  • og at man har ulike former for tillærte mestringsstrategier som bare bidrar til å øke angsten. For eksempl kan dette være en idé om at det er lurt å bekymre seg, fordi man dermed tror at man blir mer forberedt på eventuelle katastrofer eller nederlag som kan komme til å skje.

Samlet sett betyr dette at personer på den ene siden er svært plaget av angst og bekymringstanker, og på den andre sider klynger seg til angst og bekymringstanker som et forsøk på å få kontroll over sin livssituasjon. Det oppstår dermed en ond sirkel som ikke så lett lar seg bryte.

 

Hva er metakognitiv terapi?

Psykolog Henrik Nordahl skriver videre:

Metakognitiv terapi (MCT) har i løpet av det siste tiåret utviklet seg til å bli en omfattende manualbasert behandlingsform som kan anvendes ved blant annet angstlidelser, depresjon, psykoser og personlighetsforstyrrelser.

Hvordan man responderer på sine tanker er viktige enn hva man tenker

Dette er et behandlingsmodell som beskriver psykologiske vansker ut fra en selvreguleringssvikt, der uheldige strategier for hvordan man bruker egne tanker og handlinger fører til onde sirkler hvor nettopp personens tanke- og handlingsmønstrene i seg selv bidrar til å skape psykiske problemer.

Behandlingsmodellen ser ikke alene på hva man tenker, men også på hvordan man forholder seg til og responderer på egne tanker og (følelsesmessige) reaksjoner. Av dette kommer den sentrale antakelsen om at hvordan man responderer på sine tanker, er viktigere enn hva man tenker.

 

Måten vi bruker oppmerksomheten på kan skape psykiske problemer

Det er mange eksempler på at bruken av egne tanker og hva man har oppmerksomheten på er med på å opprettholde ulike psykiske vansker. Nordahl nevner blant annet følgende eksempler.

For eksempel har man ved sosial fobi et internt fokus på sine kropplige reaksjoner (svette, rødming, skjelving), ved depresjon har man fokus på humør og energi, og ved OCD (tvangstanker og tvangshandlinger) er man oppmerksom på uønskede tanker/ følelser og potensielle ytre farer.

For en med sosial angst vil det dermed kunne være sånn at det å stadig være på vakt på om man har symptomer på å svette, rødme eller skjelve, nettopp kan være det som fører til svetting, rødming eller skjelving - og som gjør at man er fanget i en ond sirkel - i en form for kretsing omkring det man frykter, som skaper det man frykter. 

 

Metakognitiv terapi som behandling for generalisert angst

Når man bruker metakognitiv terapi som behandling for generalisert angst, ligger fokus for samtalene på hvilke antakelser personen har omkring sine egen bekymring. Spørsmålet blir hva personen tror at han eller henne oppnår med å holde fast ved bekymringene sine, og stadig kretse oppmerksomheten omkring disse bekymringene, og man prøver ut alternative måter å forholde seg til egne tanker på.

Studier viser at nettopp denne behandlingseffekten har god effekt ved generalisert angst ifølge Nordahl, som blant annet nevner følgende kilder:

Wells og King (2006) gjennomførte først en åpen studie hvor de gav 6-12 timer metakognitiv terapi for generalisert angstlidelse. De rapporterte tilfriskning hos 87,5 % like etter behandlingen, og 75 % ved 6 og 12 måneders oppfølging.

Det er mye som tyder på at metakognitiv terapi ved generalisert angstlidelse vil bli en veletablert behandling, ettersom den allerede i dag oppfyller kravene for en evidensbasert behandling.

Nordahl konkluderer: 

Metakognitiv terapi åpner opp for en ny innfallsvinkel til forståelsen av psykiske lidelser og anvender nye teknikker som egner seg for pasientgrupper som har kroniske depresjoner, generalisert angst, PTSD og psykoseproblematikk, lidelser som det tradisjonelt har vært vanskelig å behandle.

 

Kilde:



Relatert om angst

Relatert om depresjon

Relatert om psykose

Relatert om personlighetforstyrrelser

Relatert om psykologi