Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Et panikkanfall kommer uventet og oppleves som en intens frykt, sammen med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet. Her leser du mer om denne formen for angst, og hva som kan være til hjelp.

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. 


 

Hva er panikkangst?

Norsk forening for kogntiv terapi skriver:

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag. Panikkanfall forekommer i alle former for angstlidelser. Hovedproblemet for de med panikklidelse er at de hele tiden frykter et kommende panikkanfall.

Følgende symptomer er vanlige:


  1. Høy puls, hjertebank
  2. Følelse av anpustenhet
  3. Brystsmerter
  4. Munntørrhet
  5. Svette
  6. Svimmelhet
  7. Kvalme
  8. Prikking eller nummenhet
  9. Frysninger og hetetokter
  10. Skjelvinger eller risting
  11. Uvirkelighetsfølelse
  12. Angst for å bli gal eller for å dø

En vanlig følgetilsttand er redsel for bestemte situasjoner eller steder (agorafobi).

 

Panikkangsten: En skremmede men ufarlig reaksjon

Norsk forening for kognitiv terapi skriver videre:



Det som skjer under en slik alarmreaksjon, er ikke farlig. Det er en normal reaksjon, hvor ubehagelig vi enn opplever den. Kroppen arbeider faktisk som den skal når det er fare på ferde. 

Et panikkanfall er en «falsk» alarm, som opprettholdes og forsterkes av katastrofetanker, der reaksjonene i kroppen blir tolket som faresignaler. Den første fryktreaksjonen kan altså ofte ikke kontrolleres. Den kan komme automatisk i en situasjon der du føler deg utrygg. Men hvis du overvinner din angst for angsten, kan du raskt gjenvinne kontroll. 

 

Årsaker til panikkangst

Norsk forening for kognitiv terapi skriver:

Mange utvikler panikklidelse i en periode av livet hvor de opplever påkjenninger. Det kan dreie seg om sykdom, dødsfall og økonomiske problemer. Noen har også hatt vanskelige perioder tidligere i livet. Dette kan føre til at de reagerer særlig sterkt når de møter nye problemer.

Hvis en ikke har nok støtte i omgivelsene, har problemer med å mestre belastningene eller vansker med å få gitt uttrykk for følelsene sine, blir påkjenningene desto større. 

Men måten du tolker kroppsreaksjoner på, har trolig størst betydning. 

Hva man tolker som årsakene til panikkangst avhenger også av hvilken teoretisk tilnærming man har. Det finnes ulike forklaringsmodeller innenfor psykologien. De ulike modellene trenger ikke å stå i motsetning til hverandre - men kan være gjensidig utfyllende. Dessuten er det ikke usannsnylig at det kan være ulike årsaker til panikkangst fra person til person.

 

Behandling for panikkangst

Det er flere behandlingsformer som har vist god effekt ved panikkangst. I en reviewartikkel fra den anerkjente Cochrane-databasen skriver de (min oversettelse):

Resultatene av gjennomgangen viser generelt at samtaleterapi er mer effektivt enn ingen behandling. Det var ikke sterke evidens for å støtte én form for samtaleterapi over de andre samtalebehandlingsformene når det gjelder panikklidelse med eller uten agorafobi hos voksne.

Men det var noe evidens (av lav kvalitet) i favør av kognitiv atferdsterapi (CBT), psykodynamisk terapi og støttende psykoterapi fremfor andre samtaleterapier for kortsiktig tilfriskning og kortsiktig reduksjon i symptomer.

Hvilken behandling som passer for deg som sliter med panikkangst kan variere ut ifra ulike forhold. Noen behandlingsformer passer beste for enkelt, mens andre behandlingsformer passer for andre. Dessuten vil panikkangst kunne oppstå i lag med andre psykisk lidelser (såkalt komorbiditet) som depresjon, rusproblemer, personlighetsforstyrrelser med mer, og det blir da et spørsmål om å finne en samlet behandling som er gunstig for akkurat din situasjon.

 

Kognitiv atferdsterapi ved panikkangst

Kognitiv atferdsterapi har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som er underliggende ved panikklidelse. 

Utgangspunktet er en kognitiv forståelse av panikkangsten, hvor det oppstår en negativ, selvforsterkende sirkel hvor panikkartede tanker om kroppslige symptomer øker disse kroppslige symptomene som igjen øker de panikkartede tankene om det som skjer, og så videre (se figur under). Det blir nesten som en atomreaksjon i sjelslivet. Man kan litt satt på spissen si at panikkangst er psykens naturlige atombombe. Når panikkreaksjonen først løper løpsk, føles det som om sjelelivet rystes til det utålelige.

panikksirkelen

Figur: Kognitiv.no

Trøsten i det hele er at det finnes en av-knapp for denne tilsynelatende atombombe-aktige angstreaksjonen. Av-knappen er å forstå og akseptere at det som foregår akkurat her og nå slett ikke er farlig. Så enkelt, og så vanskelig.

Selvhjelp ved panikkangst kan for mange mennesker være effektivt. Men om man skulle ha prøvd med egen hjelp å få bukt med panikkangsten uten å lykkes, er det lurt å søke profesjonell hjelp - for dette er en fryktelig slitsom psykisk lidelse - som det definitivt finnes god behandling imot.

 

Å trene seg opp imot panikkangst

Skal man benytte kognitiv atferdsterapi er prinsippet for å få kontroll over panikkangsten å aktivt bryte inn i panikksirkelen (se figuren over). Det handler primært om å erstatte katastrofetankene med mer avbalanserte tanker om det som foregår. Men det kan være lettere sagt enn gjort, og vil i praksis være noe man gjør når panikkreaksjonen er kommet i gang - det vil si man må prøve å forholde seg på en ny måte til de fysiske symptomene og ubehaget når det først har oppstått.

Norsk forening for kognitiv terapi skriver om dette:

For å få kontroll over panikken, kan det være lurt ikke å unngå aktiviteter som fører til fryktede kroppsreaksjoner, enten det dreier seg om pusteproblemer, kraftig hjertebank eller svimmelhet. Vi vil faktisk foreslå at du skal fremkalle disse symptomene med vilje gjennom et systematisk treningsprogram. 

Hvis du imidlertid er gravid, har en hjertelidelse eller en annen sykdom, råder vi deg til å snakke med en lege. Er du uansett i tvil om dette kan være farlig, ta kontakt med en lege først.

 

Eksempler på treningssituasjoner ved panikkangst

Det kan være mange måter å lage et slikt treningsprogram på, og dersom du allerede går til samtaleterapi kan du lage et slikt i lag med terapeuten din. Men det er også fullt mulig å benytte et slikt opplegg som selvhjelp, selv om det alltid er lurt å tenke på at man kan trenge støtte fra andre personer når man skal begi seg ut på vanskelige ting - som det nettopp kan være å gå i gang med et slikt opplegg.

Et hovedprinsipp er at man oppsøker situasjoner / gjør handlinger som skaper de kroppslige reaksjonene som man forbinder med panikkangsten, og at man lærer seg å tolke de som ufarlige - når de skjer.

Norsk forening for kognitiv terapi nevner følgende eksempler på treningssituasjoner som kan være gode til dette formålet:

  1. Du kan bli svimmel hvis du reiser deg hurtig opp. Du kan svinge deg rundt flere ganger, for eksempel mens du sitter i en svingstol. Du kan dreie rundt flere ganger i stående stilling midt i rommet.
  2. Du kan få kvelningsfornemmelser ved å holde hånden foran munnen din og puste «gjennom» den.
  3. Du kan fremkalle skjelvinger i kroppen hvis du spenner alle musklene dine så hardt du kan i ett minutt mens du sitter i en stol. Strammer du musklene ved ribbeina, vil du kjenne et press i brystet som du kanskje har forbundet med et mulig hjerteinfarkt. Press for brystet kan også oppnås ved å holde pusten i et halvt minutt.
  4. Du kan fremkalle brystsmerter ved å fylle lungene med luft, for så å prøve å puste inn enda mer luft.
  5. Du kan fremprovosere uvirkelighetsfølelse ved å stirre i ett minutt på et lysstoffrør, i to minutter på speilbildet ditt eller i tre minutter på et punkt på veggen.
  6. Du kan få synsforstyrrelser hvis du ser inn i lyspære i noen sekunder, for så se på en åpen vegg.
  7. Hvis du drikker to eller tre kopper med sterk kaffe, kan du fremkalle skjelving, indre kroppslig uro, varmebølger og svetting. 

Gjennom øvelsene vil du få demonstrert at dette er ufarlige reaksjoner som du kan kontrollere. 

 

Psykodynamisk behandling av panikkangst

Fra et psykodynamisk perspektiv kan panikkangst være symptomer på underliggende vansker som så og si både kommer til syne gjennom panikkangsten, og som samtidig tilsløres gjennom angsten. Panikkangsten er med andre ord ikke selve problemet, men et symptom på et dypereliggende psykologisk problem.

Hovedtanken er at man gjennom den psykodynamiske behandlingen får bedre innsikt i de underliggende vanskelighetene, og gjennom å håndtere disse også får bukt med panikkangsten. 

Tilhengere av psykodynamisk terapi framhever gjerne at det finnes lite forskningsmessig evidens for positive langtidsvirkningen av kognitive tilnærminger til behandling av panikkangst.

Det nevnes noen kasuseksempler for å illustrere hva panikkangst kan handle om (min oversettelse, og opprinnelig tekst er noe forenklet):

  1. Et kasuseksempel: En opplevelse av at det var funksjonelt å være syk

    Et eksempel er en kvinnelig pasient med panikklidelse som hadde et ubevisst ønske om å komme følelsesmessig nærmere til sin bror. Denne broren var avvisende overfor henne, og hadde selv en fysisk svekkelse. Et viktig premiss i det ubevisste ønsket om å komme nærmere broren var at dette skulle skje gjennom at kvinnen selv var syk, skadet og svekket.

    Det kom fram i løpet av psykoterapien at hun hadde fullstendig glemt og fortrengt minnene om hvordan barndommen hennes var blitt sterkt, negativt preget av brorens fysiske sykdom. Hun begynte gradvis å huske disse tingene, og samtidig skjedde det en dramatisk forverring av panikksymptomene. Dette skjedde i forbindelse med at hun hadde blitt tatt opp på et prestisjefylt utdanningsprogram.

    Kvinnen ble klar over at hennes suksess på utdanningsfronten hadde utløst angst for at hun skulle tape det underliggende, ubevisste ønsket om å være syk og skadet - akkurat som hennes bror - og de forverrede panikkanfallene hadde hatt som funskjon å fastholde hennes syn på seg selv som en som en svak og skadet person.

    Panikkangsten ble overvunnet gjennom terapien, og kvinnen ble i stand til å endre noen av disse tidligere fortrengte følelsene først etter at hun bevisst hadde gjenkjent problematikken gjennom terapien.

  2. Kasuseksempel: En forsvarsreaksjon mot uakseptable ønsker

    Ms W., en 18-år gammel kvinne, kjørte fra en by til en annen for å delta på hennes attende bursdagsfest da hun opplevde sitt første panikkanfall. Angstanfallet var så alvorlig at hun måtte kjøre av veien, ringe moren i byen som hun kjørte i retning mot, og be moren å plukke henne opp på motorveien.

    Hele prosessen med å få moren til å hente henne tok flere timer, og i mellomtiden hadde Ms W. sitt selskap måtte bli avlyst. I det øyeblikket som hun opplevde panikkanfallet hadde Ms W. tenkt mye på at hennes attende bursdag var veldig viktig for henne: den symboliserte hennes "totale uavhengighet" fra familien og en ny mulighet til å "bli kvitt dem."

    Gjennom psykoterapien ble det klart for henne at tanken på å bli 18 år og "uavhengig" av familien opplevdes som om hun skulle emosjonelt ta livet av sine foreldre og søsken. Denne fantasien var så konfliktfylt for henne at hun fikk sitt første panikkanfall.

    Panikksymptomene representerte både hennes dype ønske om å være alene og uavhengig, skrekken over ensomheten dette bar med seg, og et sterkt psykologisk forsvar imot hele dette ønsket. Panikkangsten gjorde nå hele dette selskapet og alt som dette emosjonelt representerte umulig. Den fungerte også som en form for selvstraff for hennes "fryktelige" tanke om å fri seg fra familien.

  3. Kasuseksempel: En kamp mellom undertrykt sinne og frykten for å bli forlatt

    Mr. D., en 45-år gammel mann, kom til psykoterapi med alvorlige symptomer på panikkangst, særlig fokusert på brystsmerter med frykt for å ha et hjerteinfarkt, og i tillegg med en svak arm og en medfølgende frykt for å få hjerneslag. I den første evalueringen kom det fram at faren hadde dødd av hjertesykdom og at hans mor hadde lidd av et ødeleggende hjerneslag.

    Da han begynte å diskutere noen av de vanskelige opplevelsene med sine foreldre da han vokste opp, ble han gråtkvalt og fortvilet. Spesielt husket Mr. D.  opplevelsen av å bli ydmyket av sine foreldre, spesielt av faren, som han kalt ham for "Dumbo" foran vennene hans. Gjennom dette kallenavnet hadde faren antydet at pasienten var dum og at han hadde skylden for mange av familiens vanskeligheter.

    Mr. D. følte seg derfor rasende på sine foreldre, men han ble fortalt at hvis han noen gang uttrykte sitt sinne, ville han bli sendt bort for å bo hos en kvinne som het "Mrs. Cruela, altså hos en slem kvinne, hvor slemme barn måtte bo. Han følte seg fanget mellom ydmykelse, sinne og frykt for å bli avvist. Å huske tilbake til disse smertefulle erfaringene viste seg å være minst like plagsom for pasienten som selve panikkangsten, og han hadde alltid slitt med å forstå hvordan foreldrene kunne behandle ham på denne måten.

    Han ble etter hvert overbevist om at det var en sammenheng mellom hans problematiske frykt for å bli forlatt og panikksymptomene da han oppdaget at panikkangsten rett som det var ble utløst av opplevelsen av at hans kone forlot ham, til fordel for å være med sine venner. 

Selv om dette bare er enkeltstående eksempler, er poenget til forfatterne at panikkangsten ikke bare er en meiningsløs psykisk lidelse, men at angsten kan ha en underliggende dynamikk og en dypereliggende mening. Angsten har ifølge forfatterne sammenheng med noe ubevisst og forknytt i følelseslivet, hvor panikkangsten både avslører og tilslører det hele.

Som reviewartikkelen fra Cochrane påpeker kan psykodynamisk behandling være en effektiv behandlingsform for panikkangst, men det er sannsynlig at ulike behandlingsformer vil passe for ulike mennesker.  

 

Medisinsk behandling ved panikkangst 

Det er også gjort studier på bruk av medisiner i behandling av panikkangst, og da gjerne i kombinasjon med kogntiv atferdsterapi. 

 

Veiledet selvhjelp ved panikkangst

En annen behandlingstilnærming til panikkangst er bruk av selvhjelpsprogrammer eller selvhjelpsteknikker. Det er også funnet noe evidens for at denne formen for behandling kan være nyttig.

 

Selvhjelpshistorier ved panikkangst

Her er noen videoer om selvhjelpsteknikker og forståelse til hjelp imot panikkangst.

 

Kilder

  1. http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/panikklidelse-oversikt-3086.html
  2. http://www.senterforkognitivpraksis.no/artikler/hva-er-panikkangst.html
  3. http://www.sinnetshelse.no/artikler/panikklidelse.htm
  4. http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/panikkanfall
  5. http://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Trening-ved-panikklidelse.pdf
  6. http://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/angst/panikklidelse/
  7. http://www.cochrane.org/CD011004/DEPRESSN_psychological-therapies-treatment-panic-disorder-or-without-agoraphobia

Relatert