Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt. Det er konklusjonen på en stor studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet.

Dette skriver Folkehelseinstituttet selv på sine nettsider. De viser til resultatene fra en studie hvor 3000 tvillinger har blitt fulgt over en periode på ti år. Folkehelseinstituttet skriver videre:


Resultatet viser en overraskende høy arvelighet av langtidsrisiko for å utvikle sosial angst, sier Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Det nye med studien er at den gir en tydelig bilde av at genene har svært stor betydning for utvikling av sosial angst i det lange løp. 

Dette betyr at effekten av miljøhendelser, som for eksempel å bli mobbet eller å miste jobben, er av begrenset varighet. Effekten av de hendelsene som gjør at man får sosial angst på ett tidspunkt, går rett og slett over. Det at sosial angstlidelse tross alt er så lite stabilt, kan gi håp for de som sliter med dette, sier Torvik.

 

Lidelsen kan gå over - og den kan oppstå sent

Et viktig funn i studien var altså også at sosial angst er en mindre vedvarende lidelse enn det man ofte tenker. Folkehelseinstituttet skriver:

Angsten var mindre stabil enn forventet. To tredeler av de som hadde sosial fobi da de ble intervjuet i 20-årene, tilfredsstilte ikke lenger diagnosekriteriene da de ble intervjuet ti år senere.

På den annen side var det en del av de som ikke hadde sosial angst ved 20 års alder som hadde utviklet denne angstlidelsen ved 30 års alder. 

 


Gener har størst betydning på lang sikt

Grunnen til at det er gener som har mest å si i det lange løp kan forklares på følgende måte, ifølge Fartein Ask Torvik:

Dette skyldes antakeligvis at personlighetstrekk som disponerer for lidelsene, nemlig innadvendthet og lav emosjonell stabilitet, er påvirket av genetikk. Har man begge disse personlighetstrekkene er risikoen for å utvikle sosial angst høy. Ser man derimot på et bestemt tidspunkt, er det miljøet som har mest å si for om man har sosial angst. De hendelsene som påvirker sosial angst i 20-årene har lite å si når man har kommet opp i 30-årene. Miljøet betyr altså mest på kortere sikt, og effekten av det man opplever går stort sett over. 

 

Det er mulig å overvinne den sosiale angsten

Selv om gener altså spiller en viktig rolle for utvikling av sosial angst, er det fullt mulig å bli kvitt den sosiale angsten. Folkehelseinstituttet skriver:



Selv om man har hatt en god, trygg oppvekst, kan man oppleve sosial angst. Men har man en arvelig risiko, kan man lære seg å trosse tendensen til unngåelse og vite hva som kan gjøres hvis angsten slår inn.
Selv om den genetiske risikoen er vedvarende, betyr det altså ikke at man må leve med plagene. Det finnes god behandling for sosial angst. Behandlingen går ut på å eksponere seg for de fryktede situasjonene og akseptere at man føler angst. 

 

Kilde

Relatert