I dag har jeg blitt inspirert til å skrive et innlegg. Et innlegg jeg aldri trodde jeg – NOEN SINNE – kom til å ønske eller tørre å skrive.
Bilde: Samuel Zeller på Unsplash
Dette skriver Tine Hunt i et innlegg i Adresseavisen.
Hun skriver:
De som står meg nær vet at jeg har en sønn som er litt annerledes – en sønn med «utfordringer» og lærevansker. En sønn som elsker voksnes nærvær fordi det gjør han trygg. En gutt som har det fantastisk bra om han får fordype seg i nyheter, lego, minecraft, newton eller får se på utrykningskjøretøy – eller i beste fall tog og store skip på nært hold.
En 11-åring som ikke forstår hvorfor folk kriger og er slemme mot hverandre, men som elsker rettsstaten og kan navngi kongehuset og politiske topper. En 11-åring med mer empati og kjærlighet enn han noen gang mestrer å håndtere. En gutt med hjertet i hånden.
- Les mer: ADHD-hjernens fem hovedutfordringer
I saken beskriver hun hvordan hverdagen med et barn med ADHD og autisme kan være:
De som kjenner oss ekstra godt vet hvor gjennomgripende denne annerledesheten FAKTISK er. De vet hvor rutinepreget livet vårt er, hvor avhengig vi er av forutsigbarhet og strukturerte dager for å ha det bra.
- Les mer: Den umulige hverdagen med autisme
Det er en historie om annerledeshet; på en måte som mange rundt ikke kan forstå. Det er en historie om hvilke utfordringer og gleder det medfører. Hun avslutter innlegget:
Jeg har blitt inspirert til å skrive et innlegg fordi det er mitt ansvar – som mor – å bevisstgjøre og påminne våre omgivelser om å være raus, åpen og inkluderende. Fordi det er viktig å huske at annerledeshet ikke alltid negativt, og at diversitet er naturens gave. – Det er i alle fall min gave – den største og mest berikende gave jeg noen gang har fått.
Kilde
