Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Trond Danielsen skrev åpent brev til prinsesse Märtha Louise om datteren som har asperger og sønnen med autisme. Han skriver om sorgene og om den viktige støtten i å ha andre som forstår! Hvor det er greit at barnet ditt har et raseriutbrudd, og hvor du ikke blir stemplet som en dårlig forelder. Responsen på brevet har vært enorm - fra andre foreldre til "annerledesbarna".

Som far til Pernille på 15 år som har Asperger-diagnose og Tord på 13 år med autisme, hadde Trond noe på hjertet som han bare måtte få formidlet! Og responsen lot ikke vente på seg! På få dager har brevet til Trond fått nesten 4000 "likes" og over 240 kommentarer.


Han blir spurt om hvordan han opplever dette.

- Overveldende, sier han til AN.no.

- Jeg må ha rørt ved noe, sier Trond Danielsen i Rødøy. En kveld for noen dager siden skrev han et åpent brev til prinsessen.

 

Foreldre til "annerledesbarna"

- Mange av dem som har skrevet kommentarer, har annerledes-barn, enten det er adhd, downs eller annet. Mange kjenner seg nok i gjen i sorgreaksjonen, sier Trond.


AN.no skriver videre at prinsesse Märtha Louises fond gir penger til Autismeforeningen, og at den foreningen betyr svært mye for Trond og familien på fem. 

I brevet forteller han om hva autismeforeningen har betydd for familien. Om at de kom "hjem". Om da sønnen på foreningens sommertreff fikk et raserianfall, hylte og skrek. "Og jeg la merke til noe fantastisk. Ingen så på ungen. Ingen så på oss, og alle fortsatte sine samtaler. Og da tenkte jeg: Trond du har kommet hjem."

 



Slippe å føle seg som en elendig forelder

Her er utdrag fra brevet:

"Den sommeren Tord var 3 år, bestemte vi oss for å delta på noe som heter Nordland Autismeforenings sommertreff... En av de første dagene, så satt vi på gårdsplassen... Da er det et eller annet som går Tord imot. Han får et aldeles nydelig raserianfall der ute, og hylte og skreik. Og jeg la merke til noe fantastisk. Ingen så på ungen. Ingen så på oss, og alle fortsatte sine samtaler. Og da tenke jeg. "Trond. Du har kommet hjem". Det er helt ubeskrivelig hvor godt det er å kunne oppleve en slik uke hvert år. En uke uten å være redd for hva barnet ditt finner på. En uke hvor man slipper å beskrive å forklare. For alle vet, og alt er greit. Og du slipper å føle deg som en elendig forelder/dårlig oppdrager."

 

Aksept er mangelvare

Kanskje er det nettopp savnet på aksept som rører ved folk i dette brevet. Foreldre til barn som er annerledes må ofte bare venne seg til å bli "sett ned på." Å venne seg til at ingen andre forstår! Utenom de som selv har "annerledesbarn."

Det er viktig for foreldre til annerledesbarna å bli møtt med forståelse og aksept. Og det er viktig for barna at de blir "sett" både i forhold til de særlige utfordringene de har, og i forhold til styrkene! For det er ikke bare ulemper med å være "annerledes"!

I fjor var Pernille i Avisa Nordland. På en konferanse i Bodø fortalte hun om hvordan det var å være henne.

- Jeg vil ikke være som alle andre. Å ha Aspergers syndrom er det som gjør meg til den jeg er, sa Pernille.

 

Her er brevet til prinsessen

Du finner det på denne siden, ilag med de tallrike kommentarene!

 

Relatert