Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som medfører nedsatt funksjon i forhold til sosiale ferdigheter, kommmunikasjon og fleksibilitet i tanker og atferd. Her leser du mer om hva som kjennetegner autisme.

 

 

Hva er autisme?

Denne informasjonen er basert på en artikkel på Helsebiblioteket.

Barn med autisme har en hjerne som fungerer litt annerledes enn den gjør hos normaltutviklede barn. Dette får konsekvenser for hvordan autistiske barn utvikler seg.

Fra utsiden ser autistiske barn ut som alle andre barn. Barn med autisme utvikler likevel ikke de evnene de trenger for å fungere sosialt eller på skolen.

Du kan kanskje ha lagt merke til at barnet ditt var anderledes helt fra det var spedbarn. De fleste barn med autisme viser ofte tydelige tegn på diagnosen innen de er fylt tre år. Autisme rammer ulike barn på ulik måte. Noen barn vil trenge hjelp hele livet. Andre kan klare seg selv, og vil være i stand til å leve et uavhengig liv som voksne.

Eksperter er ikke sikre på hva som forårsaker autisme, men det virker som det kan være arvelig. Forskere har ikke funnet et spesielt gen for tilstanden, men det kan virke som det er en kombinasjon av gener som bidrar til diagnosen. Enkelte foreldre bekymrer seg kanskje for at de kunne gjort noe for å unngå at deres barn ble autist. Det finnes ingen holdepunkter for en slik tankegang. Det er heller ikke riktig at vaksiner, inkludert meslinger, kusma og røde hunder (MMR) vaksinen, kan forårsake tilstanden.

 

Hva er symptomene på autisme?

Dersom barnet ditt er autist vil du antagelig se tegn til diagnosen mellom 18 måneder og to års alder, eller enda tidligere.

Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

  • ikke reagerer når du roper på han/henne, selv om hun/han ser ut til å høre lyder
  • ikke møter blikket ditt, smiler til deg eller legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • ofte ser ut til å være i sin egen verden

Fra ni måneders alder vil normale barn følge fingeren din når du peker på noe. Fra de er rundt tolv måneder vil de også selv begynne å peke på ting de vil ha. Barn med autisme gjør ofte ikke det. Barn med autisme kan også ha hyppige raserianfall.

Du kan ha lagt merke til at barnet ditt leker litt annerledes enn andre barn. Barn med autisme foretrekker ofte å leke alene. Vanligvis leker barn rollespill-leker fra de er rundt to år. Det gjelder sjelden for barn med autisme.

Noen barn med autisme er opptatt av en bestemt ting/leke, og vil bære med seg denne hele tiden.

Leger ser etter problemer på tre hovedområder før de diagnostiserer tilstanden. Personer med autisme vil ofte ha problemer med å snakke, strever i sosiale situasjoner og kan oppføre seg merkelig. De fleste barn kan lage enkle/(to ords) setninger fra de er to år. Dersom barnet ditt er autist vil antagelig den språklige utviklingen ta lenger tid. Barn med autisme vil vanligvis begynne å snakke innen de er fem år. Noen sier bare et par ord som de ofte repeterer. Andre igjen lærer seg å snakke det første året, men slutter å snakke i sitt andre leveår.

Barn med autisme misliker ofte sosiale aktiviteter som å leke med andre barn. De viser ofte lite hengivenhet i form av smil og fysisk nærhet, noe som kan oppleves trist for foreldre og pårørende.

Barn med autistme kan også være konstant repeterende i forhold til enkelte aktiviteter og vise interesse for bare enkelte ting. De kan for eksempel kjøre en lekebil frem og tilbake igjen og igjen, og bli veldig sinte hvis du prøver å delta i, eller endre leken. Det kan derfor være lurt å ha akkurat de samme rutinene hver dag.

Andre tegn på autisme inkluderer læringsproblemer, lydsensitivitet, hyperaktivitet, problemer med å skrive og fysiske problemer. Noen barn med autisme har også epilepsi.

Bare en spesialist kan diagnotisere autisme. Dersom du opplever at barnet ditt har noen av problemene nevnt over, kan du snakke med fastlegen din. Han bør kunne henvise deg videre til riktig spesialist.

 

Hva slags behandling virker ved autisme?

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Men adferdsbehandling kan hjelpe barnet ditt med å kommunisere og prestere bedre på skolen. De viktigste behandlingsmetodene bruker spesielle teknikker for å forbedre barnets innlæringsevne og adferd. Disse behandlingsformene har best effekt jo tidligere man starter. Mange andre typer behandling har vært forsøkt, inklusive spesielle dietter. Det finnes likevel ikke nok forskning som viser hvor godt de fungerer.

Ulike barn trenger ulike typer behandling, avhengig av deres evner og problemer. For eksempel har et barn som ikke snakker behov for en annen type behandling enn et barn som snakker. En spesialist vil vurdere barnets sterke og svake sider før man bestemmer hva slags behandling som  er den beste. De fleste barn med autisme trenger ikke legemidler. Enkelte leger vil likevel velge å medisinere dersom barnet har barnepsykiatriske tilleggsproblemer.

En metode tar sikte på gi tidlig undervisning av foreldre for at de kan gi barnet ekstra hjelp til å lære grunnleggende ferdigheter. Dette gjelder særlig språkferdigheter som er helt sentralt i forhold til skolearbeid. I dette programmet begynner du å arbeide med barnets problemer i tidlig alder. Du lærer blant annet å gjenkjenne ulike typer atferd hos barnet slik at du kan hjelpe han/henne til å kommunisere bedre med omgivelsene.

Studier har vist at barn som har fått opplæring av sine foreldre gjorde det bedre på verbale tester enn barn som ikke hadde fått slik opplæring. Barna mestret ikke sosiale situasjoner bedre, men barnas foreldre følte at de visste mer om autisme og var tryggere når det gjaldt å hjelpe barnet.

Forskning har vist at det også finnes andre utdanningsprogrammer som kan øke barnets læreevne.
Ett program heter anvendt atferdsanalyse (Applied Behavorial Analysis (ABA)). En annen metode heter “Treatment and Education of Autistic and related Communication for handicapped Children” (TEACCH). Du kan lese mer om denne amerikanske metoden på http://www.teacch.com.

I programmet kalt ABA jobber en trenet terapeut sammen med barnet ditt for en gradvis opplæring av ulike ferdigheter. I TEACCH-programmet skjer opplæringen ved hjelp av visuelle hjelpemidler som bildekort og plakater.

Forskning har vist at ABA-programmet kan hjelpe barn med autisme til å forbedre verbal kommunikasjon og deskårer bedre på intelligenstester. En studie fant at barn lærte mer med TEACCH-metoden. Denne studien var likevel liten så resultatene er ikke helt pålitelige.

Tre andre læringsprogrammer som er mye brukt i England heter Child's Talk, More Than Words, and the Picture Exchange and Communication System (PECS for short). Alle disse metodene fokuserer på kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Eksperter har erfaring med at dette kan hjelpe selv om det ikke finnes mye forskning som tydelig viser at det har effekt.

Les mer om hva som hjelper ved autisme her

autisme istockphoto liten

Bilde: Istockphoto

 

 

Hva er Aspergers syndrom?

Aspergers syndrom er en funksjonshemming innenfor autismespekteret.

Følgende artikkel er laget basert på hefte fra Spiss forlag og fra artikkel om Asperger syndrom på Autismesiden

Asperger syndrom er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men kan ha følgende funksjonsvansker:

  • Begrenset evne til sosial omgang, særlig med jenvnaldrende.
  • Vansker med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger.
  • Spesielle og begrensede interresser.
  • Uvilje mot endring i omgivelser og rutiner.
  • Kommunikasjonsproblemer og forståelsesvansker som for eksempel vansker med å lese og forstå mimikk og kroppsspråk.
  • Ujevn evneprofil som gjør det vanskelig for omgivelsene å avgjøre hva personen klarer.

 

Asperger: Misforståtte personer

Personer med Aspergers syndrom skiller seg i alminnelighet ikke utseendemessig fra andre, noe som gjør at det er vanskelig for omgivelsene å forstå deres avvikende atferd. De har vansker med å sortere og prioritere når flere inntrykk og krav opptrer samtidig. De blir ofte misforstått og kan bli oppfattet som uhøflige eller uoppdragne. Til tross for normal intelligens, kan de ha store avvik når det gjelder:

  • Evne til å oppfatte andres perspektiv.
  • Evne til å organisere sin tilværelse, og til å finne alternative løsninger når ting ikke skjer som planlagt.
  • Evne til å få sammenheng og mening i sine opplevelser.

Dette fører først og fremst til kontaktproblemer med andre mennesker, men også til store generelle tilpassingsproblemer og problemer med å klare hverdagens, skolens og yrkeslivets krav. De kan virke vanskelige fordi de er sårbare for stress, mas og kritikk.

Barn og ungdom med Aspergers syndrom kan utvise sterk uvilje mot endringer i omgivelser og rutiner, virke gammelkloke og forsiktige. De finner det ofte lettere og mer behagelig å være sammen med voksne enn jevnaldrende. Vansker med å ta andres perspektiv kan være et trekk ved Aspergers syndrom. Når mennesker med Aspergers syndrom forstår, det vil si klarer å ta andres perspektiv, vil de bry seg om og kjenne empati. Mange kan ha vansker med å kjenne igjen ansikter.

Til tross for at elever med Aspergers syndrom er normalbegavede har mange lærevansker, for eksempel lese- og skrivevasker og matematikkvansker. Fordi mange tenker temmelig konkret, får de som skoleelever faglige problemer først når de har gått noen år på skolen.

Perseptuelle problemer kan være et problem for mennesker med Aspergers syndrom. Noen er overfølsomme for lyder. Andre er følsomme for lukter eller berøring, og kan derfor ha vansker med å bruke tettsittende eller nye klær. I tillegg er det vanlig at man er underfølsom, og derfor f.eks kan ha problemer med å kjenne sultfølelse eller når de er trette.

På grunn av sosial tilkortkomming, smale interesser og noen ganger originalt væresett, vil elever med Aspergers syndrom være særlig utsatt for mobbing. Noen utøver stereotyp atferd som kan bli gjenstand for latterliggjøring av medelever.

Det kan være en myte at elever med Aspergers syndrom ikke er interessert i sosial omgang. Mange vil gjerne ha sosial kontakt, men de får det ikke helt til. Prat om løst og fast kan være vanskelig, selv om de kan ha lett for å snakke om noe de er spesielt interessert i. Denne sosiale tilkortkommingen kan føre til at barn med Aspergers syndrom etter hvert velger å trekke seg unna fordi de ikke våger å ta kontakt. I en del tilfeller der det imidlertid riktig at Aspergere har mindre behov for sosial kontakt enn andre, og derfor ønsker mer tid alene enn de fleste andre.

 

Forekomst og årsak til Aspergers syndrom

Problemene viser seg tidlig og preger personen gjennom hele livet. Forskningen viser at minst 3-5 per 1000 inbyggere kan ha diagnose innen autismespekteret. Funksjonshemmingen er vanligere hos gutter enn hos jenter. Årsaken er ikke klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning. Det er enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker Asperger syndrom. 

Forekomsten av Asperger syndrom synes å ha økt de siste årene, og flere enn tidligere har fått diagnosen. Årsakene til økningen er ikke kjent, men kan skyldes flere forhold, for eksempel påvirkning fra miljøgifter. Andre forklaringer er at hjelpeapparatet er mer oppmerksom på problemet og lettere oppdager tilstanden nå enn før. Samfunnet og skolen har også blitt mer krevende i forhold til sosiale ferdigheter. Andre hevder at kjønnsmarkedet er større og at par der begge har aspergske trekk lettere finner hverandre og får barn som arver syndromet.

 

Behandling og prognose ved Aspergers syndrom

En tidlig diagnose, informasjon til alle berørte, tilpassede krav og hjelp utgjør grunnpilarene i det langsiktige habiliteringsarbeidet. Kommunen har ansvar for å utarbeide individuell plan. Med riktig hjelp i oppveksten kan mange etter hvert lære seg å fungere godt og ha et godt liv. En tidlig og målrettet hjelp kan redusere faren for at ungdommer og voksne med Asperger syndrom utvikler depresjoner og andre psykiske problemer som en reaksjon på omverdenen og dens krav. 

Trening er foreløpig sett på som det beste tiltaket for å bedre livssituasjonene til personer med Asberger, selv om det i den seinere tid har kommet håp om hjelp fra medisiner. Det er fra ung alder viktig å trene opp aspergerbarn til å takle hverdagslige problemer. Siden det er de sosial egenskapene som skaper størst problemer, vil det være naturlig å tro at det sosial er det viktigste å trene på. Sosial trening kan fungere til en viss grad, men det er viktig å opprettholde en balansegang, slik at de ikke føler seg krenket. Treningen gjøres ikke for å helbrede syndromet, men for å gjøre dagliglivet enklere å takle. 

Den svenske psykiateren Christopher Gillberg skriver i sin bok Barn, undom og voksne med Asperger syndrom at det i treningen av ungdom og voksne er absolutt nødvendig å respektere deres egne synspunkter og handlinger. Det er vesentlig at sosial trening ikke settes foran annen trening, og utvikling av andre talenter. Sosial trening gir en viss effekt på det sosiale, men trening innenfor andre områder er nødvendig for positive resultater i disse henseendene. Det er ofte gjennom spesielle talenter at Asperger-elever kan få best kontakt med andre, og utvikle sine sosiale egenskaper. Det er derfor viktig å gjøre alt for å oppdage barnets sterke sider og stimulere barnet til å utnytte dem best mulig. 

Gillberg sier videre at elever med asperger som er høyt begavet, bør gå i en klasse med vanlig elever. Et tett samarbeid mellom lærer og familien er viktig for at elevens skolesituasjon skal bli så bra som overhode mulig. Mindre begavede bør samles i mindre undervisningsgrupper sammen med elever med liknende problemer (for eksempel ADHD og dysleksi). 

Det er viktig å skape oversikt og forutsigbarhet i tilværelsen. Spesielt må nye og ukjente situasjoner forberedes nøye:

  • Forklar hva som skal skje, gjerne ved visuelle hjelpemidler.
  • Bruk konkret språk og unngå billedlig tale.
  • Forbered på at endringer kan skje, og hvordan det skal takles.

Opplæringen må ha et helhetlig og langsiktig perspektiv. Det må omfatte sosiale og praktiske ferdigheter i tillegg til ordinære skolefag. Opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevens interesser og sterke sider. Protester fra eleven skyldes oftest kommunikasjonsvanskene og bør ikke oppfattes som trass. Omformuler beskjeder heller enn å mase.

 

 

Lenker til mer informasjon om autisme / Aspergers syndrom

Autisme

Autisme og Aspergers syndrom

Autisme - hva er det?

Aspergers syndrom - hva er det? 

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Hvilke rettigheter har familien?

helsebiblioteket.no - Brosjyre om autisme

autismeenheten.no - Nasjonalt kompetanseenhet

akershus.autismeforeningen.no - Kunnskapsbanken

elevsiden.no - Informasjon om autisme

fhi.no (Folkehelseinstituttet) - Fakta om autisme

NorskHelseinformasjon - Tidlige tegn på autisme

autismesiden.no - Tidlige tegn på autisme

Sidsel Romhus - Tiltak for barn - unge m/autisme

helsenorge.no - Informasjon om autisme

 

 


 
 

Nyheter om psykisk helse

- I usunne relasjoner er det én som bestemmer hele tiden

Visste du at med en gang det er to mennesker i et rom så pågår det en maktkamp? Det er alltid én som leder og en som følger. I sunne relasjoner veksler man på

Pårørende kjenner sine nærmeste bedre enn noen i helsevesenet noen gang vil gjøre

Med en setning opplevde jeg å bli devaluert og mistenkeliggjort både som mor og som faperson. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å verken tenke eller si noe fornuftig.

Ungdommer med angst har det som regel bra hjemme, men strever blant venner og på skolen

Ny forskning tyder på at ungdommer med angstplager som regel har det bra hjemme, men at de strever på skolen og blant venner. Slike funn understreker behovet for en større satsning…

Et samfunn hvor alle måles etter vellykkethet / mislykkethet

Ungdom som vokser opp i dag utsettes for et voldsomt press. Mange forstrekker seg og blir syke. Vi trenger et samfunn som gir plass til sårbarheten, ikke et samfunn som benekter den

Ny studie: Oppsving i søk på selvmord etter

Serien "13 Reasons Why" har både vakt bekymring for smitteeffekt av selvmord - og i tillegg gitt håp om en større bevissthet omkring selvmord som samfunnsproblem. Nå har…