En grunnleggende forståelse av hva autisme innebærer på godt og vondt er en forutsetning for god tilrettelegging hjemme, i skolen og i barnehagen. Her leser du en lettfattelig innføring for å forstå barn og unge innenfor autismespekteret, og spesielt i forhold til barn og unge med Asperger.

 

Å hoppe fra 10-meteren

Hvordan ville du reagert om du fikk beskjed om at du må hoppe fra 10-meteren?

De fleste av oss ville vegre oss imot dette, og i hvert fall om vi fikk beskjed om dette på et helt ubelelig tidspunkt, som for eksempel akkurat nå!

Det som lærere, barnehageansatte og andre voksne hyppig overser er et helt vesentlig trekk hos barn eller unge med autisme, nemlig at mye av det som vi ber dem om er så vanskelig og ubeleilig for dem at vi i realiteten spør dem "om å hoppe fra 10-meteren".

Og vi gjør det hele tiden!

Eksempler kan være:

  • Barnet har alltid gått med stripete sokker, og du forlanger av ham / henne å bytte til ensfargede sokker
  • Barnet har alltid skrevet en bokstav på en bestemt måte, og du forlanger at han / hun skal skrive bokstaven annerledes
  • Barnet har aldri gått med refleksvest før, og du forlanger at han / hun må gå med dette for å få være med på klasseturen
  • Barnet har en måte å løse en bestemt oppgave på, og du forlanger ham / henne om å bruke en annen strategi
  • Barnet blir sendt ut i friminutt uten å vite hva han / hun skal gjøre på, og uten å ha strategier for å finne ut hva han / hun skal gjøre
  • Barnet har et særlig høyt stressnivå en dag, og du forlanger av ham / henne at han skal klare det han / hun vanligvis klarer
  • Barnet får et emosjonelt sammenbrudd (meltdown) og du forlanger at han / hun skal klare å kommunisere med deg på en "høflig måte"

 

  1. Det overordnede prosjektet

    Det overordnede prosjektet som barnehagen / skolen bør ha overfor Asperger/autisme-eleven er å hindre at barnets hjerne stadig overbelastes av stress.

    Mange av autismesymptomene (og i enda større grad tilleggsvanskene som atferdsvansker, tvangshandlinger, skolevegring, og angst) kan bli dempet når barnehagen / skolen tilrettelegger godt nok. 

    Mange lærere og ansatte i barnehager får både en og to aha-opplevelser når de får en reell innføring omkring hva autisme innebærer (og ikke innebærer).

    Kompetanseheving om autisme / Asperger er derfor steg 1 om du har en elev / et barn med en autismespekterforstyrrelse i barne-/elevgruppen.

 

Kort om autisme

  1. Autism Song

    Youtube: Autism Song

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som går ut over tre hovedområder: 

  1. Evnen til sosial kontakt, sosial interesse eller sosiale ferdigheter
  2. Evnen til kommunikasjon, f.eks til å fange opp non-verbale signaler, til å forstå nyanser i språk, og til å forstå intensjonen til den andre
  3. Evnen til å være fleksibel i tanker, atferd, og interessefelt

Autisme kommer i mange forskjellige grader, og vi snakker derfor om et spekter av autismeforstyrrelser - autismespekteret. Autismespekterforstyrrelser kan derfor omfatta alt i fra personer som er fullstendig invalidisert av sin autisme og som er avhengig av heldøgnsoppfølging på institusjon til personer med høytfungerende autisme. Felles for autismespekterforstyrrelser er likevel de tre nevnte vanskeområdene over.

Aspergers syndrom regnes som en forstyrrelse innenfor autismespekteret, og er kjennetegnet av et normalt evnenivå samtidig som man også har de autistiske kjernesymptomene. Mange barn og unge i denne gruppen blir alvorlig misforstått i skoler og barnehager, og kan gå i årevis uten at de egentlige vanskene fanges opp eller tilrettelegges for.

Ofte er det tilleggsvanskene som kommer i fokus - f.eks atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, lærevansker, angst, tvangstanker-/handlinger - og det egentlige problemet overses: Nemlig de grunnleggende vanskene som barna har i forhold til sosial fungering, kommunikasjon, og å ha den nødvendige fleksibilitet i tanker og atferd til å kunne fungere i hverdagen

 

Forståelsesvanskene går begge veier

Noe av det mest karakteristiske med en autismespekterforstyrrelse er at disse barna eller unge har forståelsesvansker. Og det kan til tider virke som om det ikke finnes grenser for hva som kan misforstås. Men et like aktuelt problem er forståelsesvanskene som de voksne som jobber rundt barnet har, med tanke på det å forstå barnet / eleven. 

Når barnet stadig misforstår, og når de voksne har for liten kunnskap om barnets forståelsesvansker, blir hverdagen fort uhåndterbar og unødig stressende for både barnet og de voksne som jobber med barnet.

Det første man bør jobbe med i forhold til barn og unge med autisme er derfor ikke å utbedre barnets forståelsesevne (selv om dette også er viktig), men å gjøre lærerne / de voksne bedre rustet til å forstå hva autisme er.

Først da blir det meningsfullt å begynne å jobbe aktivt med å avhjelpe barnets forståelsesvansker.

 

Autismehjernen fungerer annerledes

  1. Som alle andre

    Dokumentar: Som alle andre

Vi kan litt enkelt forklart si at autismehjernen fungerer forskjellig fra det som en nevrotypisk hjerne gjør. Det er ikke snakk om en sykdom eller en dårligere måte å fungere på - men om at hjernen tolker informasjonen den får på en annen måte enn det som er vanlig. 

 

En illustrasjon av autismehjernen

En måte å illustrere hvordan autismehjernen fungerer annerledes fra en typisk utviklet hjerne er å bruke eksempelet på forskjellen mellom et tog og og en bil

  • Biler er de som flest av oss kjenner til og som vi er mest vant med. Bil er sånn sett det vanligste. Biler er mer fleksible enn et tog. En bil kan kjøre på veldig forkjellige veier, og det er ingen sak å stoppe, snu, kjøre en annen rute enn det man hadde tenkt, og i hele tatt er blien sånn sett ganske praktisk. Et tog er også praktisk, men på en annen måte. Toget er mindre fleksibelt, det må gå på skinner, og det må følge bestemte rutetider. Til gjengjeld kan det kjøre svært fort og være virkelig effektivt når alle gjør det de skal. Om bilen derimot skulle prøve å gjøre togets jobb, eller omvendt, ville det ikke fungert. På samme måten er det forskjell på å ha autisme og å ha en nevrotypisk hjerne. Det ene er ikke bedre enn det andre, men det er to forskjellige måter å være på.

 

  1. Filtreringsproblemer

    minikurs autisme filter

    Barn og unge med en typisk utviklet hjerne har evnen til å filtrere informasjonen som de får på en funksjonell måte. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir filtrert bort, og man sitter tilbake med en passelig mengde informasjon.

    minikurs autisme ingen filter

    Barn og unge med autismespekterforstyrrelser har ofte problemer med denne filtreringsmekanismen. Dette er et fellestrekk mellom autisme og ADHD. Med andre ord: Mye informasjon blir gitt, det uvesentlige blir ikke filtrert bort, og man sitter tilbake med en for stor mengde informasjon eller med helt "feil" del av informasjonen.

    Et eksempel: Et barn med autisme har vært på ferie med familien i noen måneder, og er tilbake på skolen. Læreren spør: "Hva har du gjort på i ferien?" Og resultatet blir et raseriutbrudd hos barnet. Hvorfor? Fordi barnet feiltolket spørsmålet, og trodde at læreren bad ham om å fortelle absolutt alt som skjedde i hele ferien.

  2. Automatiseringsproblemer

    dreamstime bil xs 25623431

    Bilde: Dreamstime

    Å automatisere funksjoner er en viktig del av den måten hjernen vår fungerer på. Et vanlig eksempel er det som skjer når man lærer seg å kjøre bil. I starten er alt nytt og man opptrer veldig mekanisk, men etter hvert blir bilkjøringen automatisert. Det vil si: vi kan kjøre bilen uten å tenke over hvordan vi må gjøre det; det går av seg selv.

    Også på det sosiale området lærer vi oss å automatisere ulike atferder og funksjoner. Veldig mye av det sosiale samspillet er styrt av implisitt kunnskap, det vil si "usagt" kunnskap, uskrevne regler, normer og forventninger som nevrotypiske barn lærer automatisk, ganske enkelt ved det å være i lag med andre barn og voksne. 

    - Folk gir hverandre beskjeder gjennom blikket, men jeg skjønner ikke hva de sier (ung mann med autisme, Wing, 1992).

    - Jeg må tenke meg teoretisk fram til det som du lærer av deg selv helt automatisk (Ros Blackburn).

    Det er "de mystiske selvfølgelighetene" barn og unge med autisme strever med å få med seg.

    Eksempler kan være:

    • når passer det å si "hei" eller "hadet"?
    • hvor mye skal jeg snakke, hvem skal snakke først, når skal jeg ta pause?
    • hvor mye / lite blikkontakt er vanlig?
    • hvilken atferd forventes av meg i den og den situasjonen?

     

    Barn og unge med autisme må derfor lære mye av disse ferdighetene gjennom å bruke krefter på det, mens for barn flest går det mer av seg selv.

  3. Den kognitive overbelastning / oppbruktheten

    dreamstime stopp xs 20274959

    Bilde: Dreamstime

    Alle barn og unge kan bli kogntivt overbelastet, det vil si at "det blir fullt i toppen." Mens mer nevrotypisk utviklede barn har en del å gå på. Når de starten dagen i barnehagen eller på skolen, har de derfor mulighet til å tåle en del usikkerhet, en del endring i rutiner og planer, en del press, og i hele tatt en del stress. 

    Annerledes er det med barn og unge med autisme. Det å ha autisme er i seg forbundet med så mange utfordringer, at mange er "nesten oppbrukt" store deler av tiden. Det vil si at de har lite å gå på før det blir for mye. 

    Dette kan illustreres med å si at alle mennesker har fått utlevert en krukke av krefter. For barn flest er det normalt mye igjen før krukken med krefter er tom, mens det for barn med autisme er kort vei til det er tomt. Derfor skal det svært lite ekstra stress til for at det kan føre til et sammenbrudd hos barnet. Det er viktig å kjenne til at når barnet er oppbrukt, så er det oppbrukt. Da nytter det ikke å sette hardt mot hardt, men det eneste som har noe for seg er da å gi barnet anledning til å roe ned og gjenvinne kontrollen.

    - Når barnet er oppbrukt er barnet oppbrukt. Da nytter ingenting annet enn å la barnet roe ned, og få hjernen frigjort fra det overveldende stresset.

    Opptatthet av rutiner, rekkefølger, og ufravikelige måter å gjøre ting på, kan være barnets mestringsstrategi for å prøve å holde verden under kontroll. Vi kan derfor også si at jo mer tvangspreget barnet med autisme er, jo mer kan det tyde på at barnet opplever stress, og det kan være symptomer på at dens hverdag er for lite forutsigbar. Det vil da være lurt å jobbe med å gi barnet større følelse av kontroll, oversikt og mestring, så vil da ofte også den tvangspregede atferden dempe seg.

  4. Problemene med å forstå språkets nyanser

    kaffe pa senga absurdgalleriet

    Barn og unge med en nevrotypisk hjerne har evnen til å kunne forholde seg til de mange unøyaktighetene i språket, slik som metaforer, å tolke det som blir sagt i lys av konteksten, og så videre.

    Barn og unge med autisme vil derimot streve mye mer med å gi mening til de mange nyansene i språket. 

    En fin måte å bli mer bevisst på hvor upresist språket vårt egentlig er, er ved å lese Absurdgalleriet. Her er det mange gode tegneseriestriper som tar utgangspunkt i språklige misforståelser.

    Eksempler på misforståelser kan være:

    • "Slå opp boken på s. 23", sier læreren. Betyr det å "slå" opp boken, altså å dundre boken i pulten? kan Asperger-eleven lure på.
    • "Nå har jeg ordet", sier læreren. En elev med Asperger kan reagere med sinne og protest i indignasjon over at lærerens drister seg til å "legge beslag på" noe så fundamentalt som "ordet." Er jeg dermed fratatt ordet for godt, kan Asperger-eleven lure på.
    • "Tiden flyr", sier en voksen til barnet, og barnet reagerer med angst og skrekk. Er det farlig? kan Asperger-eleven lure på. Betyr det at tiden blir borte? Blir vi stående igjen tidløse, ettersom den flyr sin vei? Er det dødelig?
    • "Skriv en fortelling over to sider," har elevene fått i oppgave. Asperger-eleven løser det med å skrive ett ord på hver side, og er strålende fornøyd med ikke bare å har gjort oppgaven, men attpåtil å ha løst den på den mest effektive måten som er tenkelig.
  5. Det avvikende sosiale samspillet

    dreamstime xs 39849889

    Bilde: Dreamstime

    Barn og unge med autisme / Asperger vil kunne ha avvik i sitt sosiale samspill med andre på forskjellige måter. Mange synes det er vanskelig å starte opp og opprettholde en samtale. Mange lurer på hvilke sosiale regler som gjelder, og mange har behov for å trekke seg mye for seg selv ettersom man bruker så mye krefter på å klare å oppføre seg normalt. 

    Det er en myte at alle med autismespekterforstyrrelser er asosiale og ikke ønsker sosial kontakt. Tvert imot er mange barn og unge med Aspergers syndrom utpreget sosiale, eller rettere sagt: de kan ha stort ønske om å være sammen med andre mennesker, men strever med å få det til på en god måte. Da blir veien også kort til å trekke seg fra det sosiale; ikke fordi man ønsker å være alene, men fordi det å være sosial er så slitsomt.

    Mange med Asperger beskriver en dyp opplevelse av å ikke passe inn; en fornemmelse av at "jeg kommer visst fra feil planet." Å bygge opp selvtillit hos barnet med autisme/Asperger, og å gi hjelp til å bli sosialt inkludert, vil derfor være svært betydningsfullt for barnets trivsel og psykiske helse.

  6. Problemene med å være fleksibel i tanker og atferd

    dreamstime xs 48552866

    Bilde: Dreamstime

    Typisk utviklede barn og unge har et visst spillerom i forhold til å være fleksible. Det kan f.eks bety at de vil være i stand til gjøre ting på litt forskjellige måter fra gang til gang; å tåle at andre gjør ting på litt forskjellige måter fra gang til gang; å se løsninger når man har møtt på en skuffelse eller et problem; og å kunne takle forandringer som oppstår i det naturlige samspillet med andre, f.eks at en lek forandrer regler underveis.

    Den manglende fleksibiliteten hos barn og unge kan komme til syne ved at barnet har fastlåste, firkantete, rutinepregede og mekaniske tilnærminger til det meste i livet. I forhold til noen områder av verden passer dette godt, og det hele kan utvikle seg til særintresser hos barnet. F.eks barnet er opptatt av å samle inn informasjon om togruter, høye fjell, busser, hester, eller hva som helst annet.

    Derimot fungerer ikke denne rigide tilnærmingen i mange andre sammenhenge. I mange sosiale settinger vil firkantede og pedantiske væremåter fort føre til konflikter (dersom barnet spiller ut sine indre tilbøyeligheter), eller det kan føre til at barnet opplever mistrivsel (dersom barnet har en større tilbakeholdenhet i forhold til å vise hvem man er og hvordan man tenker).

  7. Overfølsomheten for sanseinntrykk

     

     

     

    Det er utbredt hos personer med autismespekterforstyrrelser at man har enkelte særegenheter i forhold til sanseinntrykk. Det kan f.eks være at man er overfølsom for lyder, lukter, synsinntrykk, eller berøring. Slike overdrevne sanseinntrykk kan for noen av barna være blant de aller største problemene som medfølger av autismen, og kan f.eks gjøre det bortimot uutholdelig å oppholde seg i settinger med mange mennesker, eller i settinger med bestemte lukter.

    Et begrep som er blitt brukt i forhold til autismespekterforstyrrelser er "intense world syndrome". Dette begrepet har blitt formulert som en alternativ forståelsesramme til det klassiske autismebegrepet, og innebærer en omskriving fra at autisme handler om å ha mangler i hjernen, til at det snarere kan være snakk om hjerneområder/-kretser som er alt for aktive og intense, og at det herav følger en rekke symptomer som er klassiske ved autisme.

  8. Fordeler ved autismehjernens fungering

    I tillegg til de forskjellige vanskene som ofte følger av det å ha autisme, er det også en del styrker som på tilsvarende måte er vanlige hos disse barn og unge. Noen av disse styrkene er:

    • Man kan holde fokus på samme tema over langt tid, dersom det er interessant
    • Man er god til å oppdage og utnytte detaljer
    • Mange egner seg godt i detaljorienterte jobber, f.eks med tanke på dataprogrammering, forskning, og enkelte kreative yrker
    • Man er ofte til å stole på, er presise, pliktoppfyllende og nøyaktige
    • Man er ofte utpreget ærlige
    • Man kan tenke annerledes, og kan derfor oppdage og finne ut av ting som andre ikke tenker

 

 

Tiltak i skole og barnhage for barn med autisme / Aspergers syndrom 

Her er et utvalg av aktuelle tiltak for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i skole eller barnehage. En grundigere beskrivelse av anbefalinger for skoletiltak ved Aspergers syndrom kan leses her (Statped).

  1. Kompetanseheving om autisme

    Det viktigste tiltaket i forhold til barn og unge med autismespekterforstyrrelser er at de voksne må forstå hva barnet strever med. Derfor kan vi si:

    1. Tiltak 1 er å forstå hva barnet strever med
    2. Tiltak 2 er å forstå hva barnet strever med
    3. Tiltak 3 er å forstå hva barnet strever med

     

    Hovedsaken her er å si at kompetanseheving i personalet omkring autisme er det viktigste tiltaket når dere har et barn med en autismespekterforstyrrelse enten i barnehagen eller på skolen.

    - Det går bra med meg så lenge læreren min vet hva jeg trenger, barn med autisme.

    Uten at skolen eller barnehagen gjør alvor av en kompetanseheving på feltet autisme, er det lite sannynlig at man vil klare å ivareta barnet / eleven på en god måte. Sjansen er derimot stor for at barnets vansker vil eskalere, og at barnet utvikler problematferd, angst, og vegring.

  2. De voksnes rolle: Ikke oppdrager, men tolk og guide

    I møte med barn og unge med autisme er det anbefalt at man inntar en rolle som tolk og guide, snarere enn oppdrager eller "fangevokter."

  3. Oversikt, struktur og forutsigbarhet

    Det å få en overordnet struktur og oversikt over dagen er helt avgjørende for å senke stressnivået hos barn og unge med autisme. Det bør normalt lages visuelle planer, med faste rutiner for store deler av dagen. Jo mer tydelig overordnet struktur, jo lettere er det for barnet å fungere fleksibelt innenfor de rammene som er satt opp.

    Bruk av dagtavle vil være å anbefale, og det finnes hjelpemidler som kan søkes fra NAV Hjelpemiddelsentralen for å gjøre det enklere å frambringe en god nok oversikt. Slike hjelpemidler vil kunne gjøre barna mer selvstendige på sikt.

  4. Tegnøkonomi og belønningssystemer

    Straff fungerer sjelden godt i møte med barn og unge med autisme. Derimot vil ulike former for belønningssystemer være viktige for å fremme motivasjon hos disse barna. Det er jo bare å tenke selv: Hvilken belønning ville vært god nok for deg for at du i hele tatt skulle vurdere å hoppe fra 10-meteren? På samme måte må belønningene være gode nok for barna med autisme, for at de i hele tatt skal vurdere å gjøre noe de vegrer seg sterkt imot. Det er viktig å klare målsetninger, og å ta små steg i retning av målet, hvor det at barnet nærmer seg målet må belønnes på den lange veien inntil man har nådd et aktuelt mål.

  5. Skjerming fra plagsomme sanseinntrykk og når hjernen er overbelastet

    Det å ha en forutsigbarhet i hvordan man kan skjermes når det er behov for det, er viktig for barn og unge med autisme. Det kan imidlertid være mange utfordringer med det å få gjort gode avtaler med barnet om dette, ikke minst fordi mange med høytfungerende autisme har stort behov for å framstå som helt normale, og vil ha seg frabedt særavtaler. Det er derfor avgjørende at pauser og fristeder er på barnets premisser.

    Det finnes også støydempende øreklokker som kan være gode for mange av disse barna.

  6. Å skru volumet ned på fokuseringen på barnet

    Fokusrelaterte utføringsvansker er et begrep som av og til nevnes i møte med autisme. Dette kan forklares ved det som ofte kan skje i det øyeblikk vi bruker å huske noe som vi egentlig kan veldig godt, f.eks minibankkoden. Jo mer man tenker etter på hva koden er, jo mer usikker blir man på den. Slik kan det også være med fokusrelaterte utføringsvansker. Dette er vansker som oppstår i det man gir for mye fokus på barnet og den handlingen man ønsker å se mer av.

    Et eksempel kan være at et barn har lært seg å si "hei" når det møter nye mennesker, men hvis man som voksen da er veldig aktiv med å skryte og gi ros til det autistiske barnet som sier hei, så kan dette oppleves overveldende for barnet, og det nekter å si hei i lang tid framover. Et annet eksempel kan være at barnet er blitt flink til å kommunisere, men dersom man som voksen gir alt for mye blikkontakt under samtalen, kan det bli overveldende, og barnet stopper opp.

    Løsningen på fokusrelaterte vansker vil ofte være å skru volumet på fokuseringen ned. Det vil si å være oppmerksom på barnet med autisme sin "intense" opplevelse av verden, og å tilpasse den voksnes atferd deretter, ved å være mer avmålt i forhold til hvor sterkt fokus man gir til barnet.

  7. Noen ganger er det lurt med rart

    En viktig faktor for å kunne lykkes med en del av barna og ungdommene med autisme vil være å ha en høy toleransegrense for hvilke mestringsstrategier barna kan få lov til å ta i bruk. - Noen ganger er det lurt med rart, er et motto som kan brukes i denne sammenheng. Ved å frata et autistisk barn en bestemt mestringsstrategi fordi den er "rar", så kan du ende opp med å frata barnet enhver mulighet for mestring. Det hviler derfor et stort ansvar på de voksne i forhold til å velge sine kamper med omhu.

    Eksempler på rare strategier kan være:

    • At barnet kun kan gå med plagg av en spesiell sort; et spesielt mønster, en bestemt farge, etc
    • At barnet bare kan løse en oppgave gjennom å få lov til å bestemme noe av oppgaven selv
    • At barnet må ha med seg spesielt utstyr, leker eller materiell i ulike situasjoner
  8. Aktuelle verktøy og hjelpemidler

    Det finnes en rekke metoder som kan være gode i forhold til å støtte opp under skolens eller barnehagens arbeid med barn og unge med autisme. Følgende eksempler kan trekkes fram, hvorav de fleste er å finne i Håndbok for skolen om Aspergers syndrom:

    • Sosiale historier
    • KAT-kassen
    • IVAS
    • Aktøren
    • Mine Sirkler
    • Pluss og minus-skjema
    • Tegneseriesamtale
    • Ping Pong
    • Lær meg språk
    • Å utforske følelser
    • Smartelefon, tidshjelpemidler og alarmer

Relatert

Les også