Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Eleven med Aspergers syndrom har en annen måte å tenke på enn den ordinære eleven, og står i en særlig risiko for å utvikle skolevegring. Det kan være svært vanskelig å vite hva man bør gjøre når eleven med Asperger vegrer seg imot å gå på skolen. Her leser du om hvordan man kan jobbe med kartlegging og tiltak i en slik situasjon.

Skolevegring hos elever med Aspergers syndrom oppstår ofte etter overganger, som etter ferier, sykefravær, eller ved overgangen til ungdomsskole. Det er viktig å ta problemene alvorlig på et tidlig tidspunkt, før skolevegringen blir fastlåst og fraværet langvarig. Vi ser her nærmere på hvordan man kan nærme seg en bedre forståelse av hva som opprettholder skolevegringen, og på aktuelle tiltak. 


 

Kartlegging av skolevegring ved Aspergers syndrom

Et viktig formål med kartlegging er å finne hensikten bak barnets atferd. Skolevegring kan deles inn i fire hovedklasser, alt etter hva barnet ønsker å unngå og/eller oppnå: 

  1. Ønsket om å unngå ting eller personer som skaper angst eller ubehag
  2. Ønske om å unngå sosiale situasjoner, å unngå å bli flau, eller det å bli vurdert av andre
  3. Ønsket om å få mer oppmerksomhet / tid med foreldrene eller andre viktige personer
  4. Ønsket om å få drive med mer lystbetonte aktiviteter utenfor skolen

 

For å rangere skolevegringens funksjoner kan man benytte seg av School refusal assessment scale (SRAS), et amerikansk spørreskjema. Sentrale spørsmål i dette kartleggingsverktøyet som er knyttet til hver av kategoriene over er:

 


  1. Ønske om å unngå ting eller personer som skaper angst eller ubehag

    • Hvor ofte vegrer barnet seg for å gå på skolen fordi han eller hun er følelsesmessig oppbrakt eller stresset med tanke på skolen?
    • Er barnet mye mer følelsesmessig oppbrakt med tanke på skolen enn de fleste barn på hans /hennes alder?
    • Er der spesielle skolerelaterte situasjoner /personer barnet forsøker å unngå? (For eksempel buss, klasserom, lærer, brannalarm.)
    • Har barnet fortalt noen om nylig inntrufne negative hendelser, eller har barnet plutselig endret sin atferd på noen måte?
    • Har barnet gitt uttrykk for spesifikke følelser eller fysiske symptomer knyttet til å gå på skolen?
    • Opptrer disse problemene generelt hver dag, eller hovedsakelig på skoledager?
    • Er der større sannsynlighet for at barnet går på skolen dersom visse aktiviteter /situasjoner ikke inntreffer
  2. Ønsket om å unngå sosiale situasjoner, å unngå å bli flau, eller det å bli vurdert av andre

    • Hvor ofte vegrer barnet seg fra å gå på skolen for å unnslippe sosiale situasjoner, eller situasjoner hvor han eller hun kan bli evaluert?
    • Unnviker barnet slike situasjoner i mye større grad enn andre barn på hans /hennes alder?
    • Hvilke sosiale eller evalueringssituasjoner foretrekker barnet å unngå? (For eksempel å skrive eller snakke foran andre, møte nye mennesker, interaksjon med jevnaldrende, prøver, idrettskonkurranser eller grupper med andre.)
    • Har barnet opplevd nylig inntrufne negative sosiale eller evalueringssituasjoner, eller har han eller hun plutselig endret sosial atferd på noen måte?
    • Har barnet uttrykt noen spesifikke emosjoner eller hatt fysiske symptomer i interaksjonssituasjoner, sosiale eller evalueringssituasjoner?
    • Oppstår problemene generelt i alle sosiale eller evalueringssituasjoner, eller primært i skolerelaterte situasjoner?
    • Er det større sannsynlighet for at barnet går på skolen dersom visse personer eller evalueringssituasjoner ikke er tilstede? 
  3. Ønsket om å få mer oppmerksomhet / tid med foreldrene eller andre viktige personer utenfor skolen

    • Hvor ofte vegrer barnet seg fra å gå på skolen spesifikt fordi han /hun ønsker oppmerksomhet fra en forelder eller signifikant annen?
    • Søker barnet mye mer oppmerksomhet enn hva som er vanlig for barn på hans /hennes alder?
    • Hvilke spesifikke atferder forsøker barnet å få oppmerksomhet på? (For eksempel klenging, søke bekreftelse, verbale krav, utagering, skyldfremkallende atferd.)
    • Har barnet nylig opplevd noen negative eksistensielle hendelser, eller har han /hun plutselig endret atferd på noen måte?
    • Har barnet uttrykt spesifikke emosjoner eller hatt fysiske symptomer i tilknytning til interaksjon med, eller når det har vært borte fra, signifikante andre?
    • Oppstår disse problemene generelt i de fleste dagligdagse situasjoner, eller hovedsakelig i skolerelaterte situasjoner?
    • Vil det være større sannsynlighet for at barnet vil møte på skolen dersom en betydningsfull annen (for eksempel forelder, søsken) møter på skolen sammen med han /henne?
  4. Ønsket om å drive med mer lystbetonte aktiviteter enn det å gå på skolen

    • Hvor ofte vegrer barnet seg fra å gå på skolen for å oppnå /ta del i ønsket /forsterkende aktivitet utenom skolesammenheng?
    • Hvilke spesifikke ting utelater barnet skolen for å oppnå? (For eksempel tid med venner, alkohol, stoff bruk, tv, spill hjemme, shopping.)
    • Har barnet nylig opplevd negative eksistensielle hendelser, eller har han eller hun endret atferd på noen måte?
    • Har barnet uttrykt spesifikke følelser knyttet til å være på eller være borte fra skolen?
    • Forsøker barnet å oppnå positive forsterkere i mange av dagliglivets situasjoner, eller hovedsakelig i tilknytning til skoletimer?
    • Ville det være større sjanse for at barnet gikk på skolen dersom skolen hadde opplevdes kjekkere, eller visse forsterkere utenfor skole ikke lenger var tilgjengelige?

 

Tiltak ved skolevegring hos eleven med Asperger

Skolevegring er ofte fastlåst og årsaken er sammensatt.  Derfor finnes det ingen lett løsning, og verken skolen, familien eller eleven kan løse problemet på egen hånd. Samarbeid er helt nødvendig.

Kort oppsummert er det tre målsetninger vi må jobbe i retning av:



  1. at barnet gjenfinner håp og tillit og dermed blir klar til å ta imot hjelp
  2. at barnet opplever mestring og mening i en bedre tilrettelagt og tilpasset skolehverdag
  3. at barnet får et tryggere forhold til læreren, som blir hans ankerfeste i skolehverdagen 

 

Ifølge en veileder om skolevegring fra BUPA Stavanger anbefales det å bruke en helhetlig tilnærming til behandling av skolevegring, som inkluderer:

  • Styrke /sette i gang systematisk samarbeid mellom foreldre, barn og skole.
  • Jobbe intensivt med tett oppfølging.
  • Bruke tid. Jo lengre den vegrende atferden har vart, desto vanskeligere og lengre tid vil en eventuell tilbakeføring ta.
  • Samarbeid mellom foreldre og lærere vil medføre en trygghet for barnet. Det er viktig at barnet selv enten deltar i samtalene, eller får informasjon om hvilke planer de voksne har.
  • I familier hvor en identifiserer familieproblemer, kan det være nødvendig å jobbe med disse gjennom foreldreveiledning og familiesamtaler. Ofte vil foreldre trenge hjelp til bedre å ramme inn barn / ungdom, og tåle å stå i trykket den skolevegrende atferden innebærer.
  • Uavhengig av tilnærming vil det være viktig å indusere håp, gi positiv tilbakemelding ved fremgang, vektlegge ressurser og bygge videre på disse. 

 

Noen huskeregler:

  • Vurder hva som er nødvendig og mest hensiktsmessig behandlingsarena. I omfattende og fastlåste saker vil det oftest være en forutsetning å jobbe på flere arenaer parallelt.
  • Samarbeid med hjemmet
  • Samarbeid hjem – skole, med faste møter og rutiner for kommunikasjon.
  • Involver barn og spesielt ungdom i behandlingsprosessen. Forsøk å gjøre det begripelig og håndterlig ved å gi innsikt i vanskene, og mulighet til å trene innenfor trygge rammer.
  • Vær åpen for ulike terapiformer og evt. en kombinasjon av flere.
  • Tenk langsiktig. Behandling tar tid og krever tett oppfølgning.
  • Tilrettelagt skolehverdag i forhold til behov.
  • Tiltak på skole der flere yrkesgrupper kan involveres.
  • Finne ressurser hos og rundt barnet /ungdommen som kan brukes som mestringsfaktor.

 

Bruk av tvang?

BUPA Stavanger skriver videre:

- Det er ingen entydige anbefalinger i forhold til å bruke makt eller tvang for å få barn eller ungdom tilbake på skolen. I utgangspunktet anbefales ikke slike virkemidler. Likevel kan en tenke seg situasjoner der barnet eller ungdommen selv har fått en kontroll som egentlig skal være et voksenansvar. Foreldre kan være satt ut av spill på grunn av en langvarig maktkamp med barnet, usikkerhet og konflikter seg imellom.

- Dersom en velger å øve press mot barn /ungdom i behandling av skolevegring, forutsetter det kunnskap om hva som utløser og opprettholder skolevegringen. Selvfølgelig kombinert med en vurdering av hva barnet eller ungdommen tåler av press. Press kan fungere godt på yngre barn ved debut av problemet.

- Dersom en skal gjennomføre denne tilnærmingen må en vite at foreldre og skole vil klare å stå i, og håndtere situasjonen. I tillegg til at en lager en plan som innebærer god informasjon og forutsigbarhet for barnet eller ungdommen.

Ved Aspergers syndrom blir det ekstra viktig at man tar hensyn til barnets særegne måte å tenke på, og at det legges vekt på hvilke grunner eleven har for å vegre seg imot å gå på skolen. Dette understrekes også tydelig i BUPA Stavanger sin veileder for arbeid med skolevegring:

- Asperger syndrom krever spesiell tilrettelegging i skole for å unngå omfattende skolevegring. 

 

Særskilte tiltak ved skolevegring ved autisme / Aspergers syndrom

Noen helt konkrete tiltak som bør vurderes er følgende:

  1. Henvisning til psykisk helsevern (BUP)

    Selv om skolevegring i seg selv ikke lenger gir rett til nødvendig helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge, jf prioriteringsveilederen, er autisme en tilstand som gis en veiledende rett til slik hjelp hos BUP. Når barn og unge med autisme utvikler skolevegring, eller på annen måte får en dramatisk forverring av sin fungering, er henvisning til BUP noe som bør vurderes.
  2. Avtalestyring med bruk av belønning for oppmøte.

    Dette tiltaket anbefales fra Autismeforeningen i Akershus, og beskrives som at det ligner en dagsplan, men hvor eleven får innflytelse både når avtalen lages og når den gjennomføres. Noen oppgaver er forpliktende, mens andre kan velges bort. Viktige oppgaver utløser flest poeng, som spares opp til en bonuspremie. Noe av poenget her er at eleven kan streve med å se poenget med å gå på skolen, men at det å skulle få en premie er lettere å se poenget med.

    avtaleskjema-utsnitt
    Eksempel på avtaleskjema
  3. Intensivt familieterapeutisk arbeid.

    Autismeforeningen i Akerhus beskriver at foreldre er viktige samarbeidspartnere, som kan spille en viktig rolle i å sette ord på barnets tenkemåter og utfordringer knyttet til å møte på skolen. Terapeuten kan med fordel snakke med eleven og foreldrene hver morgen i en periode, i tillegg til å ta initiativ til nettverksarbeid, skolemøter, veiledning av lærere, og oppstart i tilrettelagte fritidstilbud.
  4. Atferdsanalyse

    Dette er en viktig tilnærming som bygger på forutsetningen om at all atferd har en årsak, og at det er viktig å kjenne til årsakene bak en atferd når man skal ta sikte på å endre den. Å bare presse gjennom en atferdsendring uten tilstrekkelig å ha forstått hvilken hensikt atferden tjener vil ofte ha dårlig effekt, og i mange tilfeller ha en negativ effekt. 
  5. Bedre tilrettelegging av skoledagen

    Det er mye man kan gjøre for å senke stressnivået for elever med Aspergers syndrom i skolen, og helt fundamentalt viktig er at de voksne på skolen har en god forståelse av hva vanskene dreier seg om.
    Les mer under dette foredraget om tilrettelegging ved autisme og Aspergers syndrom i skolen.

 

Kilder: 

Relatert