hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



Hun må planlegge og gjøre alt for at familien skal fungere. Noen samlivsproblemer har en diagnose.

Denne artikkelen er basert på et innlegg som var på trykk i Aftenposten i 2009, og er en personlig skildring av hvordan det er å leve med en mann med Aspergers syndrom. Vi gjengir noen hovedtrekk fra skildringen her. Aftenposten innleder artikkelen slik:

Asperger er et begrep som blir stadig mer brukt – både blant fagfolk og menigmann. Uttrykket henviser til en tilstand preget av at man har problemer med kommunikasjon og sosial omgang med andre mennesker, og gjerne også uvanlige kunnskaper eller interesser på avgrensede områder.

Tilstanden kjennetegnes ved milde autistiske trekk, og omtales ofte som høytfungerende autisme. Her følger utdrag av et brev fra en kvinne som lever med en mann med asperger:

 

Fagmiljøet fokuser kun på barn 

Forfatteren av innlegget skriver:

Det norske fagmiljøet som kan noe om asperger, fokuserer kun på barn. Som om aspergere ikke blir eldre enn 18 år, som om det skulle «gå over» på myndighetsdagen. Fordommene sier også at aspergere ikke har kjærester, ikke blir samboere, ikke blir gift og ikke får barn. Men det stemmer ganske enkelt ikke. Jeg er en kvinne i begynnelsen av førtiårene med tre barn som har levd med en slik mann i mange år.

 

- "Les litt om Asperger" 

Hun fortsetter:

Vi er to fine mennesker, men etter at vi fikk barn, var det som om problemene ble uoverkommelige. Jeg – vi? – har prøvd og prøvd, gitt nye sjanser, grått og fortvilt, og prøvd igjen. Jeg var uker fra å kaste inn håndkleet, i en erkjennelse av at jeg ikke har mer å gi, jeg har skrapt kassen fullstendig tom (og jeg har en stor kasse) – da en liten fugl hvisket til meg; Les litt om asperger, kanskje du kjenner noe igjen? Jeg leste, og det som sto der, kunne jeg skrevet selv. Absolutt alle brikker falt på plass. Mine erfaringer, følelser og opplevelser med denne mannen ble forklart, men han er ikke enig. Han kan se noen trekk han kjenner seg igjen i, men vil ikke ha på seg at han har en «tilstand».

 

Å leve i en boble

Artikkelforfatter skildrer at Asperger i parforholdet skaper problemer som mange gjenkjenner, og at mange derfor avfeier vanskene, f.eks med fraser som «han er bare en typisk mann, sånn har vi det også! » Det de utenforstående ikke vet, er i hvilken grad disse problemene manifesterer seg, understreker hun. Hun skriver:

Å leve i et parforhold med en med asperger kan føles som å være inne i en boble der man til slutt blir helt verdiløs fordi man er fullstendig sultefôret på ting som andre tar helt for gitt; å bli sett, å bli forstått, være et team, dele på ansvaret, ha prosjekter sammen.

Følelsen av å være en familie, en enhet, ikke bare individene inni et hus. Planlegge familielivet sammen (ferier, planleggingsdager, bursdager, dåp, vennesammenkomster, jobbkalendre, etc.). At diskusjoner man har om stort og smått blir tatt opp igjen og når sin konklusjon – til slutt.

Hun forteller også om alle de praktiske utfordringene i hverdagen, som blir ekstra vanskelig for en med Asperger: små barn, logistikken rundt det, tidsklemma, jobb-familie-klemma, motstridende krav, alt det lykkelige kaos de små barna genererer.

 

Hennes fleksibilitet og hans rigiditet

Artikkelforfatteren forteller at hun kunne gitt tallrike eksempler på de ovenfor nevnte utfordringene, morsomme anekdoter, og den eksistensielle ensomheten som man erfarer i samlivet med en som har Asperger. Hun forteller:

Jeg kan beskrive et forhold hvor hennes kommunikasjonsevner antagelig er nokså strålende, at hun er en ansvarsfull dame som behersker det sosiale felt og organiseringen av livet, og hvordan dette passer som hånd i hanske med hans utfordringer på de samme områder.

Jeg kan beskrive hans rigiditet, hvor utfordrende fleksibilitet er for folk med asperger.

 

Et familieliv der hans utfordringer blir hennes ekstraoppgaver

Hun forteller også om en rekke andre særproblemer som oppstår i samlivet, slik som spesielt søvnbehov og andre nedlukkingsmekanismer, om fullstendig malplasserte reaksjoner på enkelte lukter og lyder. Hun oppsummerer med at det blir et familielivet hvor hans utfordringer blir til hennes ekstraoppgaver.

De tar hun, fordi dette er ting hun er god på, bedre enn de fleste, men her får hun sannelig prøvd seg, strikken hennes blir strukket til det ytterste av hva hun makter. Jeg sier ikke at livet er lett for aspergeren i parforholdet, han har det uhyre krevende han også. Han gjør så godt han kan, men aner ikke at hun gjør langt mer.

 

Møtet med hjelpeapparatet: Et svart hull

Artikkelforfatteren konkluderer:

Jeg vil, som du kanskje skjønner, være dypt takknemlig for alt du kan bidra med av informasjon om potensielle fagpersoner i Norge som kan støtte meg – oss, ham – videre. Jeg har prøvd hos fastleger, hos terapeuter, interesseforeninger og spesialisthelsetjenesten. Det er som å møte et svart hull, og det er egentlig skandaløst at jeg ikke har fått en tøddel av hjelp.

Er det virkelig ingen i Norge som kan noe om asperger i parforholdet? 

  • For å lese hele innlegget og svaret, kan du trykke her.

 

Kilde:

Les også