For en med Asperger syndrom er det helt logisk, skriver de to forskerne Maj-Britt Posserud og Hege Aarli i en informativ artikkel om autismespekterforstyrrelser i BT.no idag.

Foruten å være forskere er Maj-Britt Posserud lege tilknyttet psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland universitetssykehus, mens Hege Aarli er fagkonsultent ved avdeling autisme, Pedagogisk-psykologisk senter sone Nord, Bergen.


De skriver:

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som varierer i grad og omfatter alt fra personer som er invalidisert av sin autisme til personer med såkalt høyt fungerende autisme (HFA) og Asperger syndrom (AS). De to siste betegnelsene brukes når en kan klare seg bra på skolen faglig, ha et ganske velfungerende språk, men har utfordringer med sosial forståelse.

 

Flere enn tidligere antatt har autisme

I sin artikkel belyser de hva autisme kan innebære i praksis, og de viser blant annet til at det har vært en økning av hvor mange som regnes å ha autisme de senere årene. De skriver.

Fra å ha vært en lidelse som kun rammet to til fire av 10.000 barn, så viser en del nyere studier at over én prosent av alle barn har aspergers eller autisme. Den siste norske studien viste at 0,6 prosent av norske barn var registrert med en autismediagnose. Årsaken til denne tilsynelatende «epidemien» er at definisjonen er endret slik at mange flere nå oppfyller de diagnostiske kriteriene.


 

Hvordan er det å ha autisme?

Noe av det forskerne trekker fram som spesielt karakterisk ved det å ha autisme er følgende:

  • Autismehjernen tolker inntrykk på en annen måte. Det er vanskelig å filtrere informasjonen på en god måte, og man sitter igjen med alt for mye informasjon. Samtidig kan nettopp denne "mangelen" eller annerledesheten være noe av grunnen til at personer med autisme ofte er gode på detaljer og at man misliker endring av rutiner.
  • Filtreringsproblemene kan også være med på å forklare en annen vanlig vanske for personer med autisme: Å følge med på det som skjer, eksempelvis i lek. Å skulle skjønne non-verbale signaler, kommunikasjon gjennom blikkontakt og kroppsspråk, eller å skulle tolke tvetydige utsagn, kan være så vanskelig at man i praksis blir hengende "ett steg etter" i det sosiale samspillet. Opplevelsen av å ikke få til det sosiale kan være med å gi grobunn for isolasjon, mistrivsel og depresjon.

Det er også flere kjennetegn ved autisme som nevnes i artikkelen på BT.no.



 

Skildringer av autisme i populærkulturen

De to forskerne trekker fram at det å ha Aspergers syndrom ikke betyr at man er noe geni, men at det finnes en del geniale personer gjennom historien som man mistenker for å nettopp ha hatt Asperger. Her nevnes Mozart, Wittgenstein og Einstein som eksempler.

I tillegg er det ikke uvanlig med skildringer av autistiske personer i populærkulturen.

«Den merkelige hendelsen med hunden den natten» og Sheldon i TV-serien «The Big Bang Theory» gir mer realistiske innblikk i hvordan det kan være å leve med aspergers eller autisme.

Blant nyttige nettsider om autisme, nevnes avslutningsvis i artikkelen:

 

Kilde: