hjelptilhjelp banner

Autismediagnoser er generelt godt dokumentert i den norske spesialisthelsetjenesten . I noen fylker er det mange med tilstanden som ikke blir oppdaget av helsevesenet eller får diagnosen sent, særlig blant jenter.

Bilde: Photo av Hal Gatewood på Unsplash



Dette er noe av det som kommer fram i en artikkel skrevet av Pål Surén, Alexandra Havdahl, Anne-Siri Øyen, Synnve Schjølberg, Ted Reichborn-Kjennerud, Per Magnus, Inger Johanne Landsjøåsen Bakken, og Camilla Stoltenberg, som er publisert i Tidsskriftet til Den Norske Legeforening.

Om studien

Bakgrunnen for studien er at andelen barn som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelser har økt sterkt siden 1990-årene, både i Norge og andre land. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.

I denne nye studien beregnet forskerne andeler barn med autismespekterforstyrrelser med pasientdata fra Norsk pasientregister og befolkningsdata fra Folkeregisteret. Beregningene ble gjort både for landet som helhet og fylkesvis.





Utredning og dokumentasjon av diagnosen ble kartlagt gjennom kobling av Norsk pasientregister og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. 

Forskerne gjennomgikk i tillegg journaler fra spesialisthelsetjenesten og vurderte om diagnosesettingen tilfredsstilte forskningskriteriene for autismespekterforstyrrelser.

 

Sentrale funn

Her er hva forskerne fant:





 

Autismediagnoser er forholdsvis sjeldne

Forskerne skriver:

Ved åtte års alder hadde 1,1 % av guttene og 0,3 % av jentene fått diagnosen autismespekterforstyrrelse. De totale andelene varierte fra 0,3 % til 1,0 % mellom fylkene.

Disse tallene tilsvarer at rundt 1 av 100 gutter, og rundt 1 av 300 jenter har fått autismediagnose ved åtte års alder i Norge. Se figurer under.

 

1 av 90 gutter

Bildet: Basert på studiens anslag av rundt 1.1% forekomst av diagnostiserte gutter med autisme ved alder 8 år

1 av 330 

Bildet: Basert på studiens anslag av rundt 0.3% forekomst av diagnostiserte jenter med autisme ved alder 8 år

 

Klar økning i antall som får autismediagnose

Forskerne skriver:

Fra 2008 til 2016 har andelene økt i alle aldersgrupper. Journalgjennomgangen omfattet 503 barn.

Det var imidlertid en betydelig variasjon i forekomsten av autismediagnoser på tvers av ulike fylker i landet. Se figur under.

fylker autisme 

 Bildet: Basert på figur i Surén et al., 2019 og gjengitt omtrentlig uten konfidensintervall. For eksakte data se originalkilde.

 

 

Generelt god kvalitet på utredning

Forskerne skriver at det generelt var god kvalitet på utredningen som har ført fram til at en autismediagnose blir satt:

For 95 % var det godt dokumentert i journalen at forskningskriteriene for diagnosen var tilfredsstilt. Utredningene var i stor grad gjennomført i samsvar med retningslinjer som helseforetakene har etablert.

De legger til disse funnene står i motsetning til en tilsvarende gjennomgang som påpekte en del svakhetspunkter knyttet til hvordan ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse) blir satt i spesialisthelsetjenesten i Norge. De skriver:

Funnene står i kontrast til en tilsvarende studie av hyperkinetisk forstyrrelse, hvor vi fant at bare 49 % av diagnosene var sikkert dokumentert i journalene 

 

Jenter med autisme blir oftere oversett

Forskerne skriver:

Det er velkjent at autisme forekommer hyppigere hos gutter enn hos jenter. Gutt-jente-ratio er vanligvis omkring 4 i klinisk praksis, mens ved screening, der alle barn i en befolkningsgruppe er undersøkt for autisme, er ratioen omkring 3. Vi finner at gutt-jente-ratioen er 4,4, og høyere i en del av fylkene.

Med andre ord er det en god del jenter som tilfredsstiller kriteriene for en autismediagnose som ikke blir oppdaget. Dette er bekymringsfullt, ifølge forskerne, som understreker:

Det kan tyde på at en del jenter med autisme ikke diagnostiseres, eller diagnostiseres senere.

 

Problemer knyttet til overdiagnostisering?

Forskerne tar også opp spørsmålet om det kan være en overdiagnostisering av autisme i noen deler av landet. Til dette har de ikke noen tydelig konklusjon, men vektlegger et mer generelt perspektiv:

Det blir viktig å følge med på utviklingen i diagnosebruk i Norge også og være på vakt mot både over- og underdiagnostikk av autisme.

 

Konklusjon

Forskerne tolker funnene samlet sett på følgende måte:

Autismediagnoser er generelt godt dokumentert i den norske spesialisthelsetjenesten og samsvarer med diagnosekriteriene.

I fylkene med lave andeler kan det se ut til at mange med tilstanden ikke blir oppdaget av helsevesenet eller får diagnosen sent, særlig blant jenter.

 

Kilde

Les mer om autisme

Abonner på vårt nyhetsbrev

Les spennende nyheter om angst, depresjon, ADHD, autisme, og mye mer.

 
Akkurat nå: 13396 abonnenter