Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9126 abonnenter

Annonse   



Depresjon er en utbredt psykisk lidelse. Her leser du mer om hva som kjennetegner depresjon.

 

 

Hva er depresjon (voksne)?

Det er normalt å være trist fra tid til annen, men depresjon er mer enn å føle seg ulykkelig. Når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet over tid og påvirker søvn, relasjoner til andre, jobb og appetitt. Det er ikke noe du med letthet kommer deg ut av.

Det finnes ulike typer depresjoner. Denne informasjonen handler om depressive episoder og tilbakevendende, depressive episoder. Dette kalles også klinisk depresjon.

Depresjon er knyttet til endringer i hvordan hjernen fungerer. Hjernen sender signaler mellom nerveendingene ved hjelp av signalstoffer som kalles nevrotransmittere. Hvis du er deprimert, så er så signalstoffer kalt noradrenalin og serotonin ute av balanse og virker ikke slik de skal.

Hendelser i livet ditt er også viktige. Depresjon kan utløses av stressende hendelser som samlivsbrudd eller økonomiske problemer. En vanskelig barndom kan gjøre deg sårbar for episoder med depresjon.

Sykdommer i familien ser også ut til å spille en rolle i depresjon, og depresjon kan henge sammen med gener du har arvet fra foreldrene dine. Hormoner kan bidra til depresjon, spesielt hos kvinner.

Hvis du har hatt hjerneslag eller hjerteinfarkt, eller har annen fysisk sykdom, øker risikoen for å bli deprimert. Sosial isolasjon, som ikke å ha venner, eller familie i nærheten, kan også øke risikoen for å bli deprimert.

 

 

Hva er symptomene på depresjon (voksne)?

Mennesker med depresjon kan føle at de ikke er i stand til å takle hverdagen.

Hovedsymptomene er tristhet mesteparten av tiden, nedsatt interesse for ting du vanligvis liker, og følelsen av å være veldig trett. Hvis du er deprimert, har du hatt noen av disse symptomene mesteparten av tiden, i minst to uker.

Du kan også ha noen av følgende symptomer:

  • Problemer med å sove, eller for mye søvn
  • Vansker med å konsentrere deg eller å ta avgjørelser
  • Lav selvtillit
  • Enten lite matlyst, eller økt apetitt
  • Grunnløs skyldfølelse
  • Følelse av å være enten "giret", eller at alt går sakte
  • Selvmordstanker

Menn blir oftere irritable eller engstelige når de har en depresjon. De får mye sjeldnere diagnosen depresjon enn kvinner. Det kan være fordi de er mindre tilbøyelige til å snakke om følelsene sine.

Hvis du oppsøker lege, vil han eller hun undersøke om symptomene dine har en annen årsak enn depresjon Visse legemidler, og enkelte medisinske tilstander og infeksjoner, kan gi de samme symptomene som depresjon. Legen vil stille deg noen spørsmål og ta blod- eller urinprøver for å utelukke andre tilstander.

Leger diagnostiserer depresjon ut fra hvor mange av symptomene på listen du har. Det fins ingen bestemt test som kan vise at du har depresjon. Legen vil spørre om du har blitt behandlet for depresjon tidligere, og om bruk av narkotika og alkohol. Opplysningene du gir kan påvirke behandlingen.

Kilde: Depresjon hos voksne (Helsebibliotetet)

 

Behandling av depresjon (voksne)

Depresjon behandles vanligvis med antidepressive legemidler eller samtaleterapi. Samtaleterapi kalles også psykoterapi. Både samtaleterapi og antidepressiva kan virke. Det kan ta en stund før antidepressiver begynner å hjelpe. Det er viktig å fortsette å ta medikamenter selv om du begynner å føle deg bedre. Antidepressiver og samtalebehandling i kombinasjon fungerer bedre for noen, spesielt når depresjonen er alvorlig. Ved mild til moderat depresjon anbefales støttebehandling og samtaler som førstevalg, fremfor medisiner.

Kilde: Depresjon hos voksne (Helsebibliotetet)

 

Hva er depresjon (barn)?

Voksne er ikke de eneste som blir deprimerte. Barn og tenåringer blir også deprimerte, men skjuler ofte sine følelser. Som forelder kan det være vanskelig å vite om barnet ditt er deprimert eller om det bare går gjennom en vanskelig periode.

Depresjon er en sykdom som kan bli verre hvis den ikke behandles, men barn med depresjon kan bli hjulpet med riktig behandling. Denne informasjonen om depresjon handler om barn og tenåringer i alderen 6 til 18 år.

Ingen vet helt sikkert hva som forårsaker at noen barn og unge blir deprimerte. Flere jenter enn gutter blir deprimerte. Barn kan være mer utsatt for depresjon hvis de krangler mye med foreldrene sine eller hvis de ikke har nære venner. Dessuten kan depresjon gå igjen i familier.

Depresjon hos barn blir ofte utløst av bestemte hendelser. Det kan være alt fra dødsfall hos nære pårørende, til brudd med venner, eller bekymringer knyttet til skolearbeid.

 

Hva er symptomene på depresjon (barn)?

Barn og unge har ofte andre symptomer enn voksne som er deprimerte. Følgende symptomer kan tyde på at barnet ditt er deprimert:

  • Er trist eller irritabelt det meste av dagen, eller nesten hver dag
  • Mister interessen for aktiviteter de likte før

Foruten å ha et redusert stemningsleie kan det hende at barnet ditt:

  • Ikke har lyst til å spise, eller spiser mer enn vanlig
  • Sover for mye eller for lite og har ingen energi
  • Føler seg rastløs eller svak
  • Klandrer seg selv for ting som går galt. Føler seg verdiløs eller har skyldfølelse uten grunn.
  • Kan ikke konsentrere seg eller ta avgjørelser. Karakterene på skolen kan plutselig bli svakere.

Yngre barn kan ha fysiske symptomer uten noen åpenbar årsak, som hodepine, magesmerter eller vondt i armer eller ben.

Tenåringer har høyere risiko for å skade seg selv. Noen barn kutter seg eller tenker på selvmord. De kan også drikke alkohol eller bruke narkotika.

Barn trenger ikke å ha alle disse symptomene for å være deprimerte. Men dersom barnet ditt har de to første symptomene og minst to av de andre symptomene i minst to uker, kan hun eller han ha en alvorlig depresjon. Ikke vent mer enn et par uker før du snakker med legen din.

 

Behandling av depresjon (barn)

De fleste unge med depresjon kan bli hjulpet med behandling. Samtalebehandlinger (psykoterapi) virker bra. Legen vil trolig foreslå samtalebehandlinger først. Medisiner brukes bare dersom barnet har en svært alvorlig depresjon, eller dersom samtalebehandlinger alene ikke hjelper.

Kilde: Depresjon hos barn (Helsebibliotetet)

 

Les mer om depresjon / bipolar lidelse

Depresjon hos voksne

Depresjon hos barn

Fødselsdepresjon

Hjelp ved bipolar lidelse

Bipolar lidelse - hva er det?

Bipolar lidelse - hvilken medisin virker?

Bipolar lidelse - hvordan unngå tilbakefall?

Depresjon, en oversikt

Depresjon, diagnostikk

Depresjon, behandling

Depresjon, forekomst

Depresjon, prognose

Vinterdepresjon

Manisk-depressiv sykdom

Depresjon, animasjon

Få kontroll over depressiv grubling

Mestring av depressiv tenkning

Mosjon / fysisk aktivitet for å mestre depresjon