Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9315 abonnenter

Annonse   





Den britiske psykologforeningen gav i 2010 ut rapporten Understanding Bipolar Disorder: Why some people experience extreme mood states and what can help.  Her leser du en oppsummering av hvordan vi kan forstå bipolare lidelser, og hva som kan være til hjelp.

 

1. Om diagnosen bipolar lidelse

Bipolar lidelser innebærer sterke stemningstilstander med veksling mellom å være fullstendig nedfor og deprimert til å ha et eksplosivt overskudd av energi. Ordet bipolar henspiller derfor på at man lider av problemer i to poler (ytterkanter). En person med en bipolar lidelse kan svinge fra nedstemte, depressive stemningstilstander preget av tristhet, energifattighet og håpløshetsfølelse til å gå inn i oppstemte, maniske stemningstilstander preget av ekstremt energinivå og grenseløshet på godt og vondt.

I Understanding Bipolar Disorder-rapporten poengteres det at det er forholdsvis vanlig å oppleve depresjoner og også perioder med oppstemthet og høyt aktivitetsnivå.

Når vi har slike enten nedstemte eller oppstemte stemningstilstander er det også vanlig at de påvirker vår selvfølelse og vårt syn på oss selv. For eksempel er det vanlig at vi til tider har stor tro på egne evner og hva vi kan få til, mens vi andre ganger kan oss fullstendig mislykkede.
For noen mennesker kan imidlertid episoder med ekstreme stemninger være så og alvorlige at enten man selv eller noen rundt en oppsøker hjelp for problemene. Innen psykisk helsevern forstås slike tilstander gjerne som en psykisk lidelse: nærmere bestemt en bipolar lidelse.

 

For mange er diagnosen forbigående

Bipolare lidelser oppstår ofte i slutten av tenårene eller i tidlig voksen alder, og rundt 1 til 1,5% av befolkningen får en bipolar lidelses-diagnose i løpet av livet.  

Til tross for utbredte antakelser både innenfor psykisk helsevern og i befolkningen for øvrig om at bipolar lidelse har et kronisk forløp, viser det seg at rundt 60% av de som får diagnosen ikke får nye tilbakefall, samt at halvparten av de som får diagnose er i stand til å vende tilbake til sin vanlige livsstil (jobb, sosialt liv, etc) i løpet av en 2-årsperiode.

En av grunnene til at bipolare lidelser har et ufortjent dårlig rykte, kan være at fokus har lagt på mennesker med de mest alvorlige tilfellene av bipolar lidelse, mens den betydelige mengden mennesker som klarer å leve godt med sine ekstreme stemningstilstander oftere blir oversett. Det er en klar tendens til at mange mennesker med symptomer på bipolar lidelser, enten de har fått diagnosen eller ikke, har mye energi og kan både svært kreative og svært produktive.

 

Et kontinuum av bipolaritet

Understanding Bipolar Disorder-rapporten forteller at det kan være nyttig å se på de nevnte problemene som en del av et kontinuum, et spekter, der vi er alle har svingninger i humøret, men hvor mennesker i ene ytterkanten av spekteret opplever få oppturer eller nedturer, og hvor mennesker i andre enden av spekteret har en tendens til å oppleve gjentatte ekstreme humørtilstander.

Det kan være både fordeler og ulemper ved å ligge høyt oppe i bipolaritetsspekteret, der hvor de ekstreme humørtilstandene regnes som uttrykk for en bipolar lidelse. I rapporten skrives: 

For eksempel kan personer som opplever ekstreme humørtilstander ha en tendens til å være veldig kreative, til å ha perioder med mye energi, og kan ofte være personer som presterer svært godt. Men de samme personene kan også ha en del problemer, f.eks kan man i perioder med oppstemthet gjøre ting som man senere angrer på, for eksempel å bruke alt for mye penger.

Det understrekes også at det å oppleve ekstreme humørstilstander kan oppfattes på ulike måter av de som har det slik. Noen finner det nyttig å tenke om seg selv at man lider av en sykdom, mens andre foretrekker å tenke at disse humørtilstandene er en del av deres personlighet som noen ganger får dem i trøbbel, men som de ikke ønsker å være foruten.

 

  1. Torn: En families kamp imot bipolar lidelse

    Film: Youtube

  2. Up/down: En dokumentar om bipolar lidelse

    Film: Youtube

  

2. Årsaker til bipolare lidelser

Både sosiale, psykologiske og biologiske forhold kan være med på å forklare hvorfor noen mennesker utvikler en bipolar lidelse, ifølge rapporten fra den britiske psykologforeningen.

Sosiale faktorer ved bipolare lidelser

Folk i vanskelige livssituasjonen har større sannsynlighet for å oppleve alle former for psykiske helseproblemer. Det samme gjelder personer som har hatt en vanskelig barndom, understrekes det i rapporten.

Å ha et støttende nettverk av familie og venner kan gjøre det mindre sannsynlig at stemningsproblemene kommer tilbake. Det samme gjelder også med motsatt fortegn: For personer som lever tett på familiemedlemmer som enten er sterkt kritiske eller overbeskyttende, er det større sannsynlighet for at man får mer langvarige vansker.

Å inkludere familien i det terapeutiske arbeidet rundt personen med bipolar lidelse er derfor å anbefale, og uansett å ta hensyn til personens aktuelle livssituasjon når man tilbyr hjelp.

Psykologiske faktorer ved bipolare lidelser

Psykologiske faktorer blir trukket fram i forståelsen av bipolare lidelser, av rapporten fra den britiske psykologforeningen.

Når folk er deprimerte, har de en tendens til å se det negative i alt, inkludert seg selv, og dette kan føre til en ond sirkel som gjør at depresjonen ikke slipper taket. Motsatt, når folk er veldig aktive og opplever oppstemthet, er det naturlig å ønske å se på dette som "den virkelige meg" og å bare "kjøre på" med å gjøre enda mer. Det er dokumentert at disse tenkestilene er særlig markerte hos folk med så sterke stemningstilstander at det kvalifiserer for en bipolar lidelse.

Det å lære seg å bli bevisst på egne tankemønstre og tenkestiler, og basert på denne kjennskapen sette inn tiltak, kan være forebyggende i forhold til hvor mye skade den bipolare lidelsen skal kunne gjøre.

Et eksempel vil være å ta i bruk kognitive teknikker for å stoppe seg selv i å tenke selvdestruktive tanker. Et annet eksempel kan være at man kan lære seg å kjenne igjen når tankene raser av sted, og i steden for å la seg hengi til manisk atferd, å gjøre grep for hvordan man kan få seg hvile.

Biologiske faktorer ved bipolare lidelser

Arvelige og biologiske faktorer spiller en rolle i bipolare lidelser.

De som har søsken eller foreldre med diagnosen bipolar lidelse har selv over over ti ganger større sannsynlighet for å få diagnosen sammenlignet med noen fra en familie uten forekomst av bipolar lidelse.

Selv om det er gjort ulike forskningsfunn som gir noen indikasjoner på ulike hjernefungering hos mennesker med bipolare lidelser, blir det poengtert i rapporten at det ennå er langt igjen til man fullt ut kan forstå hvordan genetiske forhold virker inn på utviklingen av bipolare lidelser.

 

3. Hjelp og behandling ved bipolare lidelser

Understanding Bipolar Disorder-rapporten gir følgende råd for hjelp og behandling ved bipolare lidelser. 

Kartlegging / vurdering av vanskene

Personen med humørsvingningene selv, eller hans/hennes familie og venner, er vanligvis de første til å legge merke til problemene, og som tar initiativ til at personen skal oppsøke hjelp hos sin lege. Legen vil da kunne henvise videre til spesialisthelsetjenesten dersom han/hun vurderer vanskene som så betydelige at det er mistanke om en bipolar lidelse.

Det er viktig at det blir gjort en grundig vurdering som dekker personens livssituasjon, hans/hennes syn på problemet, mestringsstrategier, styrker, og tilgjengelig støtte i personens sosiale nettverk.

Vurdering av selvmordsrisiko vil være viktig hos personer med sterke humørsvingninger, da mennesker med bipolare lidelser har en høyere risiko for selvmord.

Hjelp til å lede seg selv

Over tid vil mange mennesker lære å gjenkjenne faresignaler på at humøret kan gå opp eller ned, og hva de kan gjøre for å hindre at det skjer en ytterligere forverring. Muligheten til å snakke ut med en psykisk helsearbeider eller i en selvhjelpsgruppe kan være en stor hjelp i denne prosessen med å lære seg selv og sine signaler bedre å kjenne. 

Psykologisk behandling

Psykologiske behandlinger kan omfatte psykoedukasjon, kognitiv atferdsterapi, interpersonlig terapi og familiefokusert terapi. Alle disse terapiformene kan gi personen mulighet til å diskutere sine erfaringer innenfor en forutsigbar, rolig og ikke-dømmende ramme. Terapien kan hjelpe dem til å finne ut hva som forårsaker problemene, og kan hjelpe personen til å utvikle strategier for å forebygge videre utvikling av problemene.

Det er viktig å skreddersy behandlingen for å passe til den enkelte, da ingen personer med bipolar lidelse er helt like hverandre. En del av den psykologiske behandlingen vil derfor ligge i nettopp det å kartlegge hva som er det spesielt viktige å jobbe med for den aktuelle personen som søker hjelp, og å tilpasse behandlingen heretter.

Oransje briller

En ny spennende studie gjort av stipendiat og psykiater Tone Elise Gjøtterud Henriksen har også vist svært lovende behandlingsresultater ved bruk av oransje briller. Grunnen er at mennesker med bipolare lidelser kan reagere sterkt på blått lys. Ved å bruke oransje briller som dempet dette lyset, gikk de maniske periodene dramatisk ned i varighet.

Medisiner

Behandling gjennom medisiner er vanlig for personer med bipolare lidelsen. Rapporten fra den britiske psykologforeningen forteller:

Medisiner som gis i behandling for bipolar lidelse kan deles inn i tre kategorier: stemningsstabiliserende, anti-depressiva (for depresjon), og neuroleptika (for mani). Leger anbefaler vanligvis at folk tar medisiner hver dag, selv når de føler seg vel, og noen ganger i årevis etter en episode.

Medisinering er nyttig for mange, men ikke for alle mennesker med diagnosen bipolar lidelse, noe som er viktig å ta hensyn til i behandlingen.

Hver person må gjøre en avveining mellom fordeler og ulemper i forhold til det å skulle ta medisiner. For eksempel kan medisinene bidra til å forhindre at problemene kommer tilbake, men de kan også ha uønskede bivirkninger som kan påvirke negativt sider av livet som er særlig høyt verdsatt av den enkelte, for eksempel perioder med kreativitet. Bruken av medisiner kan også for enkelte skape vansker knyttet til egen identitet.

Rapporten fra den britiske psykologforeningen understreker med andre ord at medisiner kan være nyttige for mange, men at det slett ikke bør være den eneste løsningen - og at denne løsningen heller ikke passer alle:

Tradisjonelt har medisin ofte vært den eneste type hjelp som tilbys. Noen mennesker, men ikke alle, synes dette er nyttig. For de som vurderer å bruke medisiner kan en "prøve seg fram"-tilnærming være nødvendig for å finne ut hvilke medisiner som kan være nyttige (hvis man finner en slik medisin) og i såfall i hvilken dose. Det er en økende grad av forskningsmessig evidens for at samtalebehandling (spesielt kognitiv atferdsterapi) og selvhjelp (spesielt assistert selvhjelp eller tilknyttet en selvhjelpsgruppe) også kan være svært nyttig. 

Recovery

Fokus på recovery (eller tilfriskning) er også anbefalt i møte med personer med bipolare lidelser. Recovery kan forstås på mange måter, men vil som regel innebære en vektlegging av hva som gir livskvalitet og et meningsfylt liv på tross av vanskene som følger av den bipolare lidelsen. Det vil være forskjellig fra person til person hva som være med på å gi et godt, meningsfullt og virksomt liv, og en nær dialog med personen og dennes nettverk vil derfor være avgjørende.

 

Kilde



Relatert om depresjon

Relatert om bipolar lidelse

Relatert om personlighetforstyrrelser

Relatert om selvmord og selvskading

Relatert om psykologi