Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse som rammer mellom 14 og 21 % av alle nordmenn i løpet av livet. Tilstanden er preget at tristhet, nedstemthet, man mister interessen for det som tidligere har gitt glede, og mister energien eller blir fort trett. Her leser du om hva som kjennetegner depresjon og hva som kan være til hjelp.

Hovedsymptomene på depresjon er:


  • Følelse av tristhet eller nedstemthet dominerer følelseslivet langt ut over det som er vanlig
  • Tap av interesser og lyst. Man har ikke lenger lyst til det man pleier, livet virker meningsløst, og det som før har gitt glede er blitt til et ork
  • Redusert energi og følelse av å være sliten eller trett. Man orker rett og slett mindre, og små oppgver kan føles som uoverkommelige anstrengelser

 

Andre symptomer kan være skyldfølelse eller dårlig samvittighet, mindreverdighetstanker eller nedsatt selvtillit, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, psykomotoriske forstyrrelser (rastløshet, uro, oppspilthet eller hemning), søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt eller vekttap.

 

Film: En informasjonsfilm om depresjon (Verdens helseorganisasjon)


 

En formell beskrivelse av depresjonsdiagnosen

En mer formell beskrivelse av depresjon finner vi i ICD-10 diagnosemanualen (1), hvor det står det skrevet følgende beskrivelse om hva som kjennetegner en depresjon:

- Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert.



- Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte »somatiske« (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

Det kreves normalt en varighet på minst to uker av denne tilstanden, og man skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner basert på hvor mange og intense symptomene er.

 

Kjente personer som har opplevd depresjon

Det er mange kjente personer som har stått fram i media med sin historie om å ha opplevd depresjon. Her er noen eksempler:

lene-marlinLene Marlin om depresjonsproblemene

Artisten Lene Marlin fikk mye oppmerksomhet i norske medier høsten 2014 da hun stod fram i avisene med sin historie om å ha vært rammet av depresjon. 

Les mer: Lene Marlin: - Jeg ville ikke leve lenger

 

generalmajorens-depresjonLeif Sverre Rosén om sin tunge depresjon

Generalmajor Leif Sverre Rosén har fortalt åpent om den ekstreme opplevelsen det var å få en tung depresjon.

Les mer: Generalmajorens depresjon

 

sokolowski-wikimedia

Tomasz Sokolowski om erfaring med depresjon

Fotballspiller Tomasz Sokolowski har også erfaringer med depresjon, og har fortalt til mediene om hva dette innebærer for ham.

Les mer: Ut av depresjonen

 

800px-Fabian Stang 2008Fabian Stang om å leve med psykisk lidelse

Ordfører Fabian Stang har på en prisverdig måte satt fokus på psykiske lidelser i mange sammenhenger. Han har også vært åpen om sin egen kamp imot både angst og depresjon.

Les mer: Ordføreren som ikke legger skjul på psykisk lidelse

Bilder: wikimedia commons

 

 

Hvor vanlig er depresjon?

En nyere review-studie omkring forekomsten av og forløpet ved depresjon (3) konkluderer med at depresjon er en av de viktigste årsakene til sykdom på verdensbasis, og at epidemiologiske studier viser at depressive lidelser er svært utbredt. 

Ifølge Folkehelserapporten 2014 (4) vil 14 til 21% av den norske befolkning i løpet av livet innfri kriterier for en affektiv lidelse, det vil si depresjon eller bipolar lidelse. Dette utgjør rundt regnet mellom 700.000 og 1.050.000 nordmenn. I løpet av et år vil imidlertid noe færre nordmenn kunne innfri kriterier for disse diagnosene, hvor tallene da er på mellom 4 og 11 % av befolkningen, altså rundt regnet mellom 200.000 og 550.000 nordmenn. 

NHI.no skriver basert på artikkelen "Depresjon" i Norsk Elektronisk Legehåndbok følgende (2), som gir et rimelig samsvar med tallene fra Folkehelserapporten:

- Forekomsten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Trolig får minst 25% av alle kvinner og 15% av alle menn en depresjon som trenger behandling i løpet av livet.

NHI. no skriver også:

- 75-85% har gjentatte episoder. Beregninger viser at pasienter med klinisk depresjon i gjennomsnitt vil oppleve 4 perioder med depresjon i løpet av livet. En studie viser at etter behandling for depresjon opplever 2 av 3 en ny depressiv periode innen 10 år. 

 

Film: En film for deg som har erfaring med depresjon (Hjelptilhjelp.no)

 

Årsaker til depresjoner

Det kan være mange årsaker til depresjon. NHI.no skriver:

- I mange tilfeller har den deprimerte forut for depresjonen opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle eller skamfylte. Hendelsen kan være et reelt tap, men den kan også være knyttet til egne forventninger om andre eller en selv. Negative følelser rettet mot individet selv kan ha oppstått som følge av skuffelser og tap i barndommen, dårlig regulering av selvfølelse, raseri rettet mot seg selv, og følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk. Ved gjentakelse av barndomserfaringer vil den ubevisste sårbarheten danne grunnlaget for depressive episoder.

Man er også opptatt av biologiske forhold som kan være medvirkende årsaker til depresjon. NHI.no nevner mangel på signalstoffer (eks. serotonin) i hjernen, lavt stoffskifte, og mangel på lys ved vinterdepresjoner som eksempler.

 

Diagnostikk ved affektive lidelser

Når det gjelder hvordan man avgjør hvor vidt det er depresjon en lider av eller ikke, så er dette noe legen har en viktig rolle i forhold til. En grunn til at legen er viktig er for å vurdere og eventuelt utelukke at det er underliggende medisinske problemer som kan være årsaken til, eller som forverrer, depresjonen.

Ved behov kan legen henvise til spesialisthelsetjenesten som vil kunne gjøre en grundigere utredning av den psykiske helsetilstanden, og hvor man kan få tilgang til ulike behandlingstilbud.

For å kunne sette en depresjonsdiagnose vil det gjøres en grundig vurdering av hvilke symptomer pasienten har, og hvor vidt dette kan sies å innfri de formelle kriteriene for en depresjon. Det er ikke uvanlig at man har andre psykiske lidelser samtidig som depresjonen, f.eks angstplager, og da vil man også ha behov for samtidig behandling av disse tilstandene.

Ved mistanke om depresjon, vil som regel standardiserte kartleggingstester bli foretatt. Et eksempel på dette er MADRS. Testen er et viktig hjelpemiddel for legen når han eller hun skal stille diagnosen depresjon, og når legen skal følge den deprimerte pasienten over tid.

 

Behandling av depresjoner

Behandling av depresjon innebærer å behandle den aktuelle depresjonen, men også tiltak som kan være med å forebygge at personen rammes av nye depresjoner senere. 

 

Medikamentell behandling av depressive lidelser

Antidepressive medikamenter (også kalt antidepressiver) brukes ved alvorlige depresjoner som ikke går over av seg selv, og i mange tilfeller ved MADRS-skåre høyere enn 20. Slike medikamenter virker i hovedsak på tre forskjellige måter, ifølge NHI.no:

  1. De gjør at man blir mer aktiv, og at tretthet og apati går tilbake.
  2. De virker også, naturlig nok, antidepressivt, men denne virkningen trenger ikke å slå til før etter en tid, det vil si en til to uker.
  3. I starten kan medikamentene også virke litt sløvende og søvnfremkallende. Dette er noe av grunnen til at pasienter med panikkangst også kan bruke slike medikamenter. Skulle en oppleve å få problemer med å få sove under slik behandling, kan det bli nødvendig med sovemedisin.

 

Psykoterapi / samtalebehandling ved depresjon

Samtalebehandling, også kalt psykoterapi, er andre behandlingsmåter man kan benytte seg av ved depresjon. Det tilbys flere typer samtalebehandling som kan være effektive i forhold til å komme ut av depresjonen.

En vanlig behandlingsform er kognitiv atferdsterapi. Her forsøker man å identifisere tilstedeværelse av såkalte automatiske negative tanker og tankestrukturer, som antas å være med på å opprettholde depresjonen. Disse tankene prøver man så å bearbeide og endre i positiv retning.

En annen behandlingsform som er i slekt med de kogntive atferdsterapiene er metakogntiv terapi. I denne behandlingen lærer man seg strategier for å bryte negative mønste med kronisk bekymring og grubling - og mange kan fortelle at det å lære seg til å bruke mindre tid på negative tanker i seg selv er svært effektivt på veien ut av depresjon.

Det tilbys også psykodynamisk orienterte terapier for blant annet depresjon. En oversiktstudie over kortvarige psykodynamiske terapier for blant annet depresjon konkluderer med at det er lovende resultater av terapiene, men at det trengs mer studier for å gi mer klare svar på når dette er det riktige valget av behandling (5).

  • Les mer: Det er gjort en omfattende mengde studier omkring behandlingstiltak ved depresjon, og i den anerkjente Cochrane-databasen blir de ulike tiltakene vurdert for hvor effektive de er.

 

Mestringskurs for forebygging av depresjon

Det er blitt stadig vanlige å tilby ulike former for mestringskurs enten for å forebygge depresjon, eller for å få direkte hjelp til å komme ut av en depresjon. Slike kurs vil ha bestemte kriterier for hvem som kan delta, og ved en alvorlig depresjon er det som regel behov for andre typer tilbud enn dette. Et mye brukt mestringskurs heter Kurs i mestring av depresjon (KID-kurs), og har i studier vist å ha effekt i forhold til å forebygge og dempe milde til moderate depresjonstilstander.

 

Parterapi som behandling ved depresjonsproblemer

Å jobbe med parforhold og familiefungering kan i noen tilfeller være gunstig der hvor den ene partneren (eller for den saks skyld begge) har erfaring med depresjon.

Det har blitt prøvd ut å tilby parterapi som metode for å hjelpe personer med depresjon, utifra en antakelse av at stress og misnøye i parforhold og familie kan være en viktig faktor i depresjonen for enkelte mennesker. En oversiktstudie (6) konkluderer med at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å si om en slik type terapi verken er bedre eller dårligere enn medikamentell behandling og/eller ordinær samtalebehandling.

 

Fysisk aktivitet / trening som terapi ved depresjon

Når man lider av depresjon, bør en så godt som råd er, finne måter å holde seg i aktivitet på. Fysisk trening er vist å ha en gunstig effekt på depresjoner, ifølge NHI.no. 

En oversiktsstudie over bruk av trening som behandlingsmetode for depresjon (7) konkluderer med at trening kan ha en effekt i behandling av depresjon, men at det basert på tilgjengelige studier idag ikke er grunnlag for å si at trening fungerer bedre enn medikamentell behandling eller psykoterapi.

 

Selvhjelp ved depresjon

Det er studier som viser at selvhjelpsprogrammer kan ha god effekt imot depresjon.

 

Elektrosjokkbehandling

Elektrosjokkbehandling er på ingen måte den første terapiformen man blir tilbydd ved depresjon, men er et behandlingstilbud som av og til brukes for spesielt vanskelige depresjoner. Denne behandlingsformen kan ifølge NHI.no være en god behandling ved alvorlig depresjon. Mens pasienten er i narkose sendes strømstøt gjennom hjernen. Behandlingen brukes ved dype depresjoner med næringsvegring, selvmordsfare, sterk angst og forvirring.

  

Prognose ved depresjon

Flertallet av de som har en depresjon blir friske fra denne (3). Imidlertid er ikke tilfriskningen alltid varig - det vil si det kan komme nye depresjonsepisoder - og for personer som har mange gjentatte episoder av depresjon er det en risiko for at dette blir et mer kronisk mønster.

Det understrekes at hvor vidt man har andre medisinske eller psykiatriske diagnoser i tillegg til depresjonsepisoden, viser seg å ha stor betydning i forhold til prognosen for bedring og tilbakefall.

NHI.no skriver: 

- De fleste depresjoner har et svingende forløp, og mange kan derfor regne med å være uten symptomer i lange perioder. En ny episode med depresjon kan plutselig inntreffe, f.eks. etter en psykisk opprivende hendelse, tap av en nær person eller en ulykke. Ved riktig diagnose og behandling (psykologisk behandling, medikamenter og støtteterapi) kan en forvente at 85% av pasientene er friske eller har god respons etter 6 måneder.

 

Kilder:

  1. Affektive lidelser. ICD-10
  2. Prevalence and clinical course of depression: A review. Clinical Psychology Review
  3. Depresjon. NHI.no
  4. Sjekk hvor vanlige de psykiske lidelsene er. Hjelptilhjelp.no
  5. Short-teram psychodynamic psychotherapies for common mental disorders. Cochrane Library
  6. Marital therapy for depression. Cochrane Library
  7. Exercise for depression. Cochrane Library

Relatert