Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

Dette skriver Folkehelseinstituttet på egne nettsider.


Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, forteller forsker Line C. Gjerde til fhi.no.

Med atferdstferdsproblemer menes både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien inkluderer over 12.000 familier og er den grundigste av sitt slag. Det unike med studien er at den har hatt muligheten til å se på betydningen av genetikk, noe som er sjelden i tidligere studier.

I studien ble det funnet at det ikke var mulig å påvise en sammenheng mellom mors fødselsdepresjon og problemer hos barnet når betydningen av arv ble vurdert.

Våre funn tyder på at sammenhengen som i tidligere studier er funnet mellom mors fødselsdepresjon og barnets atferds- og emosjonelle problemer kan skyldes at mor og barn deler en genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske vansker, sier Gjerde ifølge fhi.no.


Imidlertid understrekes det at det å leve med en deprimert mor kan påvirke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barn i førskolealder. I studien ble det nemlig funnet en sammenheng mellom mors depresjonssymptomer mens barna var 1,5 til 5 år, og senere atferds- og emosjonelle problemer hos barnet.

Oppfordringen fra studien er derfor at depresjonssymptomer hos mor bør avdekkes og behandles så tidlig som mulig.

Tiden rundt svangerskap og fødsel er en god mulighet til å nå kvinner som er sårbare for depresjon, sier Gjerde.



 

Kilde

Relatert