Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse. Men hva er kjennetegnene på depresjon? Her leser du om vanlige depressive symptomer.

Diagnosemanualen som brukes i Norge er ICD-10, som er utgitt av Verdens Helseorganisasjon. I denne står det skrevet følgende om en depressiv episode (depresjon) F32:


Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert.

Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte »somatiske« (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

 

Symptomer ved depresjon

Med andre ord kan det oppsummeres følgende om symptomer ved depresjon:

  1. Senket stemningsleie (nedstemthet). Tristhet
  2. Mindre energi. Tyngende følelse av å være trett og sliten, selv etter små anstrengelser
  3. Redusert aktivitetsnivå
  4. Svekket evne til å glede seg og føle interesse. Det som personen tidligere var interessert i og som tidligere gav glede, vekker ikke lenger noen interesse eller glede
  5. Problemer med søvnen
  6. Mindre matlyst og derfor ofte også vekttap
  7. Tap av seksualdrift
  8. Dårlig selvfølelse og selvtillit
  9. Skyldfølelse
  10. Følelse av å være verdiløs
  11. Uro og angstfølelse

 


Imidlertid er det ikke nødvendig at alle disse symptomene er til stede. Vanligvis er det bare noen av disse symptomene som er til stede hos den som er deprimert (se neste avsnitt), men hvor symptomene likevel skaper en tydelig nedsatt funksjon i hverdagen og en svekket livskvalitet. I noen tilfeller er også de motsatte symptomene av det som er nevnt over til stede samtidig, f.eks at man har økt matlyst i steden for svekket matlyst, eller at man sover veldig mye i motsetning til å ha problemer med å sovne

.

Grader av depresjon

En depressiv episode (depresjon) kan komme i ulike grader, fra mild, til moderat, og til alvorlig. Dette betyr ikke at en mild depresjon er noe å spøke med, den kan absolutt være mer enn tung nok for den som er rammet. I ICD-10 nevnes blant annet følgende undertyper / grader av depresjon: 



Mild depressiv episode

To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

Moderat depressiv episode

Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer

Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.

 

  • Det finnes også flere undertyper av depresjon. Les mer på denne siden.

 

Screening / utredning av symptomer på depresjon

Det er det profesjonelle hjelpeapparatet som kan vurdere om du har en depresjon eller ikke. Ofte er fastlegen den første som tar en screening eller undersøkelse av om du kan ha en depresjon, og i mange tilfeller henviser legen pasienten videre til behandling i spesialishelsetjenesten dersom man har en depresjon. I noen kommuner er det også andre hjelpetilbud som er aktuelle, slik som kommunepsykolog. Man kan ikke stille en depresjonsdiagnose på egen hånd, men man kan ta egne symptomer på alvor, og gjør lurt i å ta dette opp med legen sin.

Følgende tester blir ofte brukt som screeningverktøy, dvs i legens eller en annen fagpersons undersøkelser:

 

Vil du vite mer om depresjon? Her er noen tips

 

Kilde

Relatert