Finn hjelp for:

Psykiske problemer

 

 

Finn hjelp for:

Psykiske problemer

Gustav Koi har selv Asperger-diagnose og han skriver gode tekster hvor han reflekterer rundt diagnosen på godt og vondt. Han deler egne erfaringer og tanker hvor han nyanserer hva det vil si (og ikke si) å ha Asperger. I denne teksten kan du lese hans refleksjoner rundt 50 vanlige påstander om mennesker med denne diagnosen.

BIlde: av taha yaqob på Unsplash



Her kan du lese hele innlegget. Gustav Koi skriver:

Det er blitt sagt mye om voksne med AS fra forskjellige hold. Noe har til og med blitt myter.

Poenget med dette kapitlet er ikke å komme med et rett eller galt svar. De fleste påstandene kan ha noe rett i seg også noe galt i seg, altså ikke helt enten-eller. Hensikten er å se disse uttalelsene i samsvar med kunnskap, erfaringer, personlighet alder og bakgrunn.





Men når en ofte bruker betegnelsen som «De med Asperger» eller «Har man Asperger så...», da kan det virke som en snakker for alle med diagnosen, og uten å tenke så mye på det bidrar man dermed til å sette mennesker med Asperger i en slags bås, enten de vil eller ikke.

Hva som skyldes Asperger og hva som skyldes tilleggsdiagnoser og vanskeligheter, er også viktig å kunne skille mellom. Den viktigste forskjellen på tvers av mennesker med Asperger har sannsynligvis med personligheten å gjøre.

Selv om en fagperson kan ha uttalt en av påstandene under tidligere, så kan vedkommende godt ha forandret syn senere etter som kunnskapen har økt i de siste årene, men det er ikke tatt hensyn til i dette kapitlet. Samtidig har mange fagfolk også bidratt positivt med å avmystifisere denne diagnosen, noe som vi må heller ikke glemme. Dette kapitlet er en samling med meninger, erfaringer, og observasjoner som jeg har gjort gjennom de siste ti årene, som jeg har formulert til ulike påstander, og noen er også mine egne påstander.





 

Påstand 1: De med Asperger tilhører en egen stamme

Det kan være fristende å si dette noen ganger.

Ei dame med Asperger syndrom sa til meg, at hun trodde vi tilhørte en egen stamme. En psykolog bet seg også fast i det utrykket også da jeg nevnte dette i et foredrag om Asperger syndrom.

Hva er det som får noen til å bli fortrolig med en slik tanke eller utrykk, som «egen stamme»?

Ordet «stamme» kan jeg ellers ikke se at andre har brukt foruten meg selv, men det var som sagt ikke meg som kom med det utrykket første gangen, det var denne damen jeg nevnte over. Men med ettertanke kan jeg se at selv om ikke ordet «stamme» blitt brukt om Aspergere, så har mange kommet med uttalelser som har følelsene av å være fra en annen planet ofte brukt. Ja det å ikke passe inn i en skolesammenheng, jobbsammenheng, eller en forening, eller en gjeng. Eller rett og slett å ikke passe inn i vårt nåværende system, født på feil sted til feil tid osv.  

Hvis en skulle forfølge tanken litt om at AS er en egen stamme mennesker, så må de ha noe grunnleggende felles, som å være annerledes i forhold til det nevrotypiske menneske (NT.) Dette er jo for såvidt på plass, i og med at en forstår at hjernen er noe annerledes, tenker annerledes, fungerer annerledes.

 

Påstand 2: De med AS passer ikke inn i systemet

Flere med AS sier at det er født på feil sted til feil tid, ja kanskje det.

Utrykk som, å ikke passe inn, hører vi mange med AS sier, men de menneskelige grunnleggende behovene er de samme som NT-menneske, selv om de har noe mer eller mindre andre behov på enkelte områder i forhold til et NT-menneske. Det kan gå på mindre behov for nære relasjoner og venner, ha mer uforstyrret tid alene, og holde på med noe der de for brukt sine sterke sider. Disse behovene er jo nokså rimelig kjent nå.

Det kan også bety at skal en person med Asperger trives å fungere best mulig, så kan en stille spørsmålet om de bør knytte nære relasjoner til et annet menneske, et NT-menneske eller en med Asperger, hvis ikke dette da skulle matche perfekt? Dette er bare et åpent spørsmål.

 

Påstand 3: De med Asperger liker best å være sammen med dem med samme diagnose

Jeg har selv vært for lite sammen med andre med AS for å kunne gi et godt svar på det. Men det kan nok være både fordeler og bak-deler med det å trives. Jeg tror mer på interesser og personlighet under dette spørsmålet. Men som yngre tror jeg at det kan skape noe felles for noen. Unge mennesker søker jo mer etter sin identitet, så bare det å ha den samme diagnosen kan bety en del.

Jeg må innrømme for min egen del at jeg var også på jakt etter en slags identitet med å søke etter andre med diagnosen. Men jeg ble vel skuffet, for jeg har ikke funnet noe der.

Jeg har også stilt dette spørsmålet til både foreldre som har ungdommer med AS, og de som selv har diagnosen, og noen fagpersoner, og svarene varierer over det hele. Men det er en liten helling mot at AS personer kan heller foretrekke å søke kontakt med NT-mennesker fremfor AS mennesker, slik jeg har registrert dette i min undesøkelse både av ungdom, voksne, og uttalelser fra noen fagpersoner, som en samlet gruppe. Men noen søker de med felles diagnose, men dette kan også ha med psykologiske grunner å gjøre, ikke nødvendigvis bare fordi de skulle fungere bedre i sammen.

 

Påstand 4: De med Asperger passer bare inn på enkelte arbeidsplasser og jobber.

Flere med AS har fått en relativ god utdannelse, men de påstår at de ikke funger i en jobbsituasjon med andre mennesker. I noen tilfeller har de kanskje tatt feil utdannelse, men ofte er det sosiale rundt arbeidsplassen, og det sosiale tilknytting til arbeide de utfører som har resultert i problemer.

Hva kan årsaken ha vært som kan ha skapt problemer for en med AS i en arbeidsplass, eller i en arbeidssituasjon? En dame som hadde tatt ingeniør utdannelse, og fikk jobb i Nordsjøen, opplevde etter en tid på arbeidsplassen at hun følte hun seg mobbet, noe som ikke avtok heller. Hun sluttet i jobben, og mente i ettertid at hun hadde tatt feil utdannelse. Trist saker, men her var det tydelig at det var miljøet rundt som var årsaken til hun sluttet. Men hvorfor mente hun at det var feil utdannelse? Hun mente at dette miljøet ikke passet for henne å jobbe i. Ja mange ønsker seg bort fra et sted der en blir mobbet, uansett om en har en diagnose eller ikke.

Det virker slik at mange med AS er flinke til å skaffe seg god kunnskap, men når de skal begynne å praktisere sin kunnskap, så får de vanskeligheter, da ofte på det sosiale. Slik ender det ikke med alle heldigvis, men her er det mye som kan spille inn, som ikke bare har med AS å gjøre, men personligheten, (som er jo forskjellig fra person til person) det kan være miljøet en skal jobbe i, og hvis en har tilleggs vansker, som angst og depresjon, så blir det atskillig vanskeligere å gå en fast jobb, der en skal forholde seg mye til andre mennesker.

 

Påstand 5: De med Asperger har en hjerneskade.

Før så trodde noen også det. Denne myten må en kunne si er avleggs nå, men enkelte har innenfor en tiårs periode kommet med en slik uttalelse. Men det er klart at for mye problemer kan ha berørt en slik tanke.

 

Påstand 6: De med Asperger mangler eller har lite empati.

Her kan det variere noe fra person til person, så dette er en påstand som er riktig for noen, men ikke alle. Begrepet empati har blitt tolket noe forskjellig også. Jeg kaller det empati forstyrrelse. Min forståelse av å ha evnen empati, er å ha en nyttefunksjon i hjernen som speiler automatisk andres intensjoner og deres følelser og lidelser og kunne sette seg i deres sted.  Det betyr ikke at de som har lite empati, kan bare «vise» en begrenset empati, for her spiller viljen inn til å gjøre noe til det beste for den andre, selv om de ikke har evnen til å kunne speile den andre, eller sette seg inn i andres følelser og lidelser. Det kan illustreres som om de kan se et vindu, men ikke helt hva som er på baksiden, som et vindu som er dugget eller flekket, eller i verste fall knekt, billedlig. Men de ser utenpå de smerter som en person kan ha, og prøver å hjelp dem, som fra mitt syn blir å vise empati i praksis, eller sympati.

Noen med AS mener at de har mye empati. Ja noen påstår det også, men dette blir som å si at en er overmoden. En vokser seg frem til modenhet, men kan ikke bli for moden eller overmoden. De som føler at de har mye empati kan ha det slik, at de er overfølsomme, og tar ting til seg på en måte som gjør at de kan føle seg lammet. Her vil ikke empati har den funksjonen som den bør ha, nemlig en nyttefunksjon, som skal være til gagn for den andre.

 

Påstand 7: De med Asperger mangler identitet

Ja det kan virke slik, fordi mange AS personer har vanskelig for å finne sin plass i livet. Det kan være hva de skal jobbe med hobbyer, venner osv. Noen kan være heldige med at de har evner som de er bevisste på, men selv der kan det være mange veier å velge. Selv har jeg holdt på med mange ting, men å kombinere en jobb med mine interesser, eller ha en jobb som også dekker mine interesser har ikke vært mulig for meg i hvert fall. Har fått en anelse av at flere med AS finner sin identitet igjennom sitt interessefelt og sin mestring.

 

Påstand 8: En med Asperger syndrom har dårlig selvinnsikt

Kanskje noen har det, men mange har god selvinnsikt. Mye står på bevisstgjøring om seg selv, at man er interessert i hvordan en selv er eller virker i forhold til andre. AS personer er tenkende mennesker som analyserer saker og ting mye, ja kanskje litt for mye til tider. De ser sine begrensinger og styrker, og er veldig bevist på hvordan de fungerer i det sosiale liv. Dette kan bli mer plagsomt til tider en til nytte. Men det kan for mange ta sin tid med å forstå betydningen av å sette grenser, og ta hensyn til sine egne begrensinger eller behov.

 

Påstand 9: Asperger syndrom er en sykdom

For noe år siden ble AS sett på som en sykdom, og jeg hører fortsatt at noen sier at det er en sykdom i forskjellige sammenhenger. AS er et syndrom, med noen kriterier må være til stede for å få diagnosen. Hovedkriteriene fra 2014 blir AS beskrevet som en tilstand. Selv syns jeg det er en god beskrivelse, siden den ikke følger med deg over alt, slik en sykdom kan gjøre. Den er mer situasjons betinget, slik jeg oppfatter den. Plagene eller begrensingene er først og fremst i sosiale relasjoner, og de vanskeligheter en selv lager i forhold til dette.

 

Påstand 10: De med Asperger syndrom mangler filter

Dette har jeg hørt, men kan ikke få dette til å stemme ut fra mine egne erfaringer. Jeg var på et kurs som handlet om Voksne med ADHD, og der var det snakk om at de med ADHD ikke hadde et filter som gjorde jobben sin. Filteret ble billedlig fremstilt som sekretæren i hjernen. Nå er det også flere som har fått både AS og en ADHD-diagnose, og jeg syns det må være vanskelig for dem dette gjelder å kunne skille på disse diagnosene.  

 

Påstand 11: De med Asperger syndrom bør få ung ufør

I vår moderne verden, skal alt helst være minst mulig problemfritt, har jeg fått inntrykk av. Mange stiller spørsmålet om det har krav på ung ufør. I utgangspunktet har de ikke det, hvis det er diagnosen som bør avgjøre dette. Men det er noen som har slitt med å finne en jobb, og når det har begynt i en jobb, så får de problemer. Det er ingen tvil om at de personene har strevd for å få det til, men etter hvert så trenger de så mye tid og ro til å hente seg inn i igjen, at det blir ikke så mye tid og krefter til andre ting. Mange med AS har mange ganger nok med å finne seg selv, ja faktisk sin identitet, om de i tillegg også må finne en jobb å trives med. Så ut fra dette, så kan nok enkelte ha krav på ung ufør med de begrensingene de har.

 

Påstand 12: De med Asperger syndrom har problemer med øyekontakt

Når jeg var yngre så hadde jeg dårlig øyekontakt, men jeg tror det også kan ha noe med sjenanse, lav selvfølelse og dårlig samvittighet, slik jeg har erfart det, men det har forandret seg med årene, kanskje en ikke har så mye å skjule lenger? Fra et faglig hold så har jeg fått svar en professor i psykiatri, og sier at de med autisme og AS har en forstyrrelse i sentralnervesystemet, og derfor kan dette få utsalg i noe forstyrrende øyekontakt. Samtidig som han innrømmer at de med Asperger kan trene opp blikk-kontakt. Men blikk-kontakten kan - med andres øyne - av og til virke litt forsert i betydningen at øyekontakten kan bli stirrende. Men også det kan læres, f.eks. at man venner seg til kun å ha blikk-kontakt endel sekunder før man tar et kort sideblikk og gir ny blikk-kontakt sier han.

 

Påstand 13: Personer med Asperger syndrom har mageproblemer

Noen har mage og tarm problemer og plager med fordøyelsen. Mange mangler mer eller mindre sult og metthetsfølelse, og kanskje kan dette ha med manglende signalene til hjernen å gjøre. Men dette gjelder ikke alle. Det er blitt sagt mye om dette med kosthold og mageproblemer, uten at jeg skal gå inn på det her, men jeg tror for min del, at Stress kan utgjøre mange plager, også fordøyelsesplager samt mage og tarm problemer.

 

Påstand 14: Personer med Asperger mangler fantasi

Nei, det er i hvert fall ikke riktig, og det skulle ikke være nødvendig å utdype dette noe mer tror jeg.

 

Påstand 15: Personer med Asperger syndrom har få eller ingen venner

Dette varierer, men de har nok færre venner en NT-mennesker (det nevrotypiske mennesket) Ikke fordi de kan være en god venn, men behovet for mange nære venner er nok ikke til stede, og det kan bli for slitsomt. Kanskje enkelte klarer bare å ha en nær venn.

 

Påstand 16: Personer med Asperger syndrom blir sent modne

Det kan nok stemme for mange, og da tenker jeg på det rent følelsesmessig. men om det gjelder alle, det tør jeg ikke svare på. Sent modne og sent gamle sies det også.

 

Påstand 17: Personer med Asperger syndrom forstår ikke ironi

Dette er blitt sagt en del om, men hvis jeg ikke tar feil så har dette mer med barn og gjøre, i hvert fall for min egen del så har jeg god selvironi.

 

Påstand 18: En person med Asperger forstår ikke hint, men må ha konkrete beskjeder

Her kan mye spille inn som personlighet og interesser for øvrig. For å nevne et eksempel, så viser en person med AS interesse for en nyansatt kollega på en arbeidsplass, men hun for sin del er ikke interessert i mannen, og viser dette med et hint. Fanger mannen opp dette hintet? Det vet en ikke, men han fortsetter å vise interesse henne interesse for henne i hvert fall. Da sier denne kvinnen til de andre kollegene der, hvorfor fortsetter han å vise meg interesse? De sier at han har AS, så han forstår ikke hint. Forstå han ikke hintet, eller brydde han seg ikke om hintet? Nå må det innrømmes at mange gir ikke opp så fort hvis de er interessert i en person, så kanskje denne personen ville bare prøve seg litt til. Det kan jo være logisk.

 

Påstand 19: Personer med Asperger syndrom får mange fysiske/ psykiske plager

Fler får mange plager, men ofte der mye av dette relatert til mye psykisk stress. Mens andre forbinder dette direkte til AS. Men kriteriene for AS er ingen fysiske eller psykiske plager, men en annen måte å fungere på. Men når miljøet og omgivelsene legger enten på en måte et press på deg, eller du prøver å tilpasse noe, i den grad at du ikke forstår betydningen av å ta nok hensyn til deg selv, så kan flere plager oppstå etter hvert.

 

Påstand 20: Asperger syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Diagnosen er også blitt beskrevet med den betegnelsen, men det er noen delte meninger om hvor gjennomgripende den er. Kan vi si at den berører alle med AS ved alle sider av livet?

 

Påstand 21: De med Asperger syndrom trenger mye alene tid

Dette kan nok stemme, nettopp fordi mange bruker mye energi på det sosiale, og trenger å hente seg inn igjen, men også at de trives i sitt eget selskap.

 

Påstand 22: Personer med Asperger er sårbare for stress

Ja det fleste er nok det, for det er mye som kan stresse en med AS, sosiale krav, og sine egne og andres forventninger, dårlig kommunikasjon og utfordringer. Mange må dessverre lære på den måten, men en kan lære å dempe stresset med å tenke positivt og være våken for omgivelsene.

 

Påstand 23: Personer med Asperger passer dårlig i et forhold

Ja, for i utgangspunktet så tenker en med AS nokså selvstendig, og jeg tror og vil mene at AS personer mangler noe vesentlig for å samstemme i et forhold som skal være fungere harmonisk. Forventningene til hverandre er forskjellige, og det kan noen ganger være vanskelig å vite hvilke forventingen den som ikke har AS har. Men de kan lære å fungere, hvis en setter godviljen til, men må lære mye gjennom partneren, og begge må lære å ta hensyn til hverandres begrensinger og behov, og sørge for en god kommunikasjon som mulig.

 

Påstand 24: Personer med Asperger har dårlig humoristisk sans

Der tror jeg nok at vi er ganske forskjellige etter som personlighet man har. At humoren kan preges av AS ser jeg ikke helt bort i fra. Det er kanskje den visuelle komikken det går på. Nå skiller jeg også mellom humor og komikk. Humor kan være mellom noen gruppe mennesker, eller bare noen få, der andre ikke ser humoren. Humoren kan være forskjellige fra land til et annet. Mens komikken er internasjonal, eller universal i den forstand at den oppfattes spontant. I komikken har vi sirkusklovnen og stumfilmen blant annet, og det er der mye av det kunstneriske ligger. Det er nok i komikken at mange finner dette befriende hos AS personer.

 

Påstand 25: Personer med Asperger liker ikke fysisk kontakt

Har registrert mye av det, men dette varierer. Noen er svært fysiske, mens andre liker ikke så godt fysisk kontakt. Dette kan ikke jeg se som et Asperger trekk.

 

Påstand 26: Personer med Asperger har særinteresser

Ikke alle voksne har særinteresser på den måten som mange tenker om hva særinteresser er. Men de fleste har interesser som de mye opp i eller kan bli intens opptatt av. Sett fra et voksent perspektiv, så betyr særinteresser simpelthen at det er en interesse en fokuserer sterkt på eller går intens opp i den. Mennesker kan også bli en slik interesse for noen. Da jeg var nygift, ble min kone også en såkalt særinteresse, hvis en kan kalle det for det.

 

Påstand 27: Personer med Asperger ser ikke helheten, bare detaljer

Det stemmer nok ikke. Men at de kan være opptatt av detaljer er noe helt annet en å bare se detaljer. Mange med AS er gode problemløsere for eksempel, selv om de kan henge seg opp i detaljer. Men detaljer er også viktig for helheten, og til å forstå helheten.

 

Påstand 28: En person med Asperger kan lett trekke seg bort fra det sosiale liv, fordi de ikke forstår de sosiale kodene.

Noen opplever det slik har jeg hørt, men som voksen har jeg aldri trukket meg bort fra det sosiale liv pga. at jeg ikke forstår de sosiale kodene. For meg har det alltid handlet om hvem jeg liker å være sammen med. Jeg vet heller ikke helt hva slags koder det er snakk om. De sosiale koder handler mer om å kunne lese mellom linjene av det som blir sagt. Ja, hvis en snakker i gåter så kan det bli vanskelig for noen og en hver, skulle jeg tro. Hvis det er snakk om å ikke tolke signalene, så skjønner jeg ikke hva det skulle være, så lenge en ser signalene.

En lege sa: «AS pasienter har vansker med å fungere sosialt fordi de ikke klarer å forstå våre normale sosiale koder. Dette fører til at de ikke klarer å inngå normale vennskapsforhold, men i kjente omgivelser og med mennesker de er trygge på, kan de fungere normalt.»

Dette stemmer ikke helt, for her er det flere ting som spiller inn. Hvis jeg har trukket meg bort fra venner for eksempel, så har det ikke vært fordi jeg ikke har forstått koder, men fordi jeg har blitt oppslukt av noe annet, noe kreativt.

 

Påstand 29: Hjernen til personer med Asperger er litt lik hjernen til psykopater

Jeg vet at de som har forsket på hjernen til psykopater har noe felles med hverandre, som har kommet frem under moderne skanning av hjernen. Men om det er noe en kan se på den samme hjernen til AS personer, har jeg ikke hørt noe om. Det en forbinder med psykopater er at de mangler empati, og samvittighet. Men det er tydeligvis at psykopater har noe mer en mangel på empati. Det må i være noe som er svært svekket hos dem som gjør at noen kan begår onde handlinger.

Men de som har en såkalt psykopatisk hjerne er også forskjellige, og en kan ikke dømme noen ut fra en hjerne, for det er handlingene som avgjør hvordan en er. Så lenge en har fri vilje og er et bevisst tenkende menneske, så trenger ingen å gjøre onde ting uansett mot noen, mener jeg. Men psykopatene ignorere ofte konsekvensene av det gale de gjør, de bryr seg ikke, det gjelder ikke dem, og kanskje er det fordi de mangler selvrespekt, som er viktig uansett for for å behandle andre på en vennlig måte. Og har de også lav selvfølelse, så de har ingen ting å tape, de kan ikke ha fred i sinnet, som er viktig for å være lykkelige mennesker.   

 

Påstand 30: Personer med Asperger viser tydelig ved sin adferd at de har Asperger

Diagnosen AS er en relativ ny. En nevropsykolog som hadde sin studietid på 90 tallet, forklarte at hun kom borti to voksne som fikk diagnose da, og fortalte at de hadde en rar oppførsel. Jeg spurte henne om de fikk diagnosen mye på grunn av den rare oppførselen, og da svarte hun raskt, ja det gjorde de. Vi har vel en bedre forståelse av diagnosen nå.

Spørsmålet om AS personer viser en annen adferd som skiller seg ut fra folk flest, har jeg stilt til flere fagpersoner fra noen år tilbake. For de fleste kan dette være umulig å se sånn umiddelbart, derfor kan det ta langt tid for noen med å få en uttredelse, langt mindre å se at de har AS.

Den kan være usynlig blant, ikke bare for omverden, men også for dem selv. Enten kan de ha en livssituasjon der det sosiale liv har liten plass i livet, og dermed blir de heller ikke så bevisst på hvordan de fungerer i det sosiale liv. Selv om en uttredelse består ofte av samtaler, tester og observasjoner, så kan det være vanskelig å sette en Asperger syndrom-diagnose, nettopp fordi at noen fører seg på en måte som er vanskelig å registrere noe i retning Asperger diagnose. Det kan også være slik at de vanskene noen sliter med blir mer synlig, og knytter dette til AS, men ofte kan dette være tilleggs diagnoser, eller en konsekvens av å ha AS. Så mede andre ord, noen med AS kan fremstå som så normale at omgivelsene glemmer det sosiale handikappet deres. Og i nettverksamfunnet kan flere med diagnosen fremstå som hypersosiale.

 

Påstand 31: De med Asperger kan ikke late som det er noe annet en det de er

Mange med AS er flinke til nettopp det. En skuespiller later jo bare at han er noe annet en det han er. Det finnes noen svært dyktige skuespillere som har diagnosen AS. Da jeg fikk opplyst denne påstanden gjennom ei voksen dame med AS for noen år tilbake, så hadde hun blitt fortalt dette av sin psykiater. Jeg forstå fort at dette stemte ikke, ut fra de erfaringene jeg hadde fått, og ikke minst om meg selv. Jeg tenkte at denne legen kan kanskje bare ha blitt kjent har med noen ganske få, eller bare en med AS. Denne pasienten fortalte dette videre, og trodde det var slik, siden dette passet selvfølgelig godt akkurat på henne, så jeg skjønte at her måtte det ha vært mangel på oppgradering på disse nevrobiologiske tilstandene hos den legen, og kanskje hos flere også.

 

Påstand 32: AS er en motediagnose

En som er professor i psykiatri, har sagt dette for noen år tilbake. Grunnen kan være flere, men på samme tidspunktet har også en annen professor i psykiatri sagt at det ikke er det, og har sine argumenter for dette. Så selv om forståelsen av diagnosen har økt i de seneste årene, så har også faren for at det også kan bli en overdiagnostisering, og kan da bli lettere for å kalle det en motediagnose. Det alltid er en fare for overdiagnostisering når en ny diagnosekategori opprettes eller får økt bevissthet blant fagfolk. Samtidig er det viktig å fremheve at Asperger lidelse er en reell tilstand og ikke noe mote-fenomen.

 

Påstand 33: Asperger syndrom kan behandles vekk

Jeg har hørt om enkelte barn har blitt såkalt «friske» med kostholdsendringer blant annet, jeg tror for min del at dette er vanskelig å kunne se hos barn, men at synlige symptomer kan avta er annet sak. Men her legger en tydeligvis mer vekt på det en kan registrere utenfra, en hvordan barn har det innvendig. Har ikke hørt om voksne som er blitt «Friske» Hvorfor er ingen voksne blitt det? Eller en kan stille spørsmålet slik, siden AS ikke regnes for en sykdom, så hva skal de da bli frisk i fra? Eller hva skal forandres med diagnosen? De må i tilfelle være noe med hjernen.

 

Påstand 34: Personer med Asperger er ikke helt normale

Normalitet er et begrep som settes ut fra hvordan de fleste er og gjør. Sånn sett er nok en person med Asperger ikke helt innenfor det som er normalt, vil nok noen si. Samtidig er det stor forskjell, slik jeg ser det, å kalle en person for unormal, kontra å ikke være slik som det er vanlig å være. En som er unormal i mine øyne skiller seg tydelig ut ganske fort, og en oppfatter dem som de ikke er helt bevisst om selv blant andre mennesker. En kan vel godt si at NT-menneske har en normal hjerne i relativ forstand. I et land hadde så mange med Tourette syndrom at de ble sett på som unormale hvis de ikke hadde den lidelsen. Dette var sagt av en lege, men jeg tar dette med en klype salt.

 

Påstand 35: Asperger syndrom-diagnosen kan forveksles med andre diagnoser.

Ja det stemmer og mange har erfart det, også meg selv, men dette har også gått begge veier.  Den diagnosen som er blitt mest forvekslet, er en form for personlighetsforstyrrelser, og særlig en udefinert PF som blandet PF. Dette har skjedd på DPS tidlige, for det var der de fleste kom til når det hadde langvarig nedstemthet og angst, eller andre psykiske plager. Men diagnosen er også blitt forvekslet med schizofreni, eller fått den diagnosen før de fikk AS. Enkelte fagpersoner har også ment at både sjenerthet, dystymi, usikkerhet, har blitt forveksles med AS. Altså de har fått en Asperger syndrom-diagnose, uten å ha den. Nå for tiden klarer en bedre å fange opp Asperger syndrom-diagnosen, men slik har det ikke alltid vært som sagt, siden diagnosen kom til Norge.  Flere har også fått mange forskjellige diagnoser før de endelig fikk en Asperger diagnose.

 

Påstand 36: Asperger syndrom er et resultat av ernæring og miljøpåvirkning

En biolog hevdet at det er det moderne livsstil som de antar begynte for en del 1000 år siden, som har ført til Autismetilstander. Før dette, da det var i hovedsak jeger og fiskesamfunn som eksisterte, og da fantes det ikke slike tilstander påstår noen. Jeg får ikke dette til å stemme, siden de er så få som har autismespekter tilstander. For det andre så er det så mange forskjellige mennesker med denne tilstanden, og mange har heller ikke noen mageproblemer, som skulle tilsi at det er noe vesentlig feil med kostholdet. Men at noe kan føle seg bedre med et kostholdsendringen er jo kjent, men det gjelder jo uansett om en har diagnosen eller ikke.  

 

Påstand 37: Personer med Asperger er mer klossete en andre

Det kan nok stemme. En tenker vel først og fremst at barnet er klossete, men klossethet forkommer også inn i voksen alder. Klosset het står faktisk oppført som et av hovedkriteriene for AS. Men hva som gjør dem mer klosset en andre kan det være delte meninger om. Det har sikkert noe med det nevrologiske å gjøre. Min personlige mening er at fokuset kan være så sterkt i sine tanker, at det er lett å bli distre, og som igjen kan føre til klossethet. Enkelte har ment at når professorer er klosset, er det en rettighet de har.

 

Påstand 38: Personer med Asperger syndrom har lite utholdenhet

Ja hvis de må være med på noe som ikke interesserer dem, samtidig så kan de strekke seg, også hvis det er snakk om å være litt lojal. Faktisk så kan AS personer være ekstremt ut holdene også, men forutsetningen bør være at de holder på med noe de brenner for, eller noe som gir livet deres noe som er meningsfullt for dem.

 

Påstand 39: AS personer har dårlig logisk sans

Det er flere som har god logisk sans, så dette kan også være en sterk side hos de med Asperger.

 

Påstand 40: En med Asperger har ikke evnen til å fordype seg i en sak eller et problem

Det har de, kanskje dette er en av de sterkeste siden hos en person med Asperger. Derfor passer de med AS også til både å være forskere og vitenskaps menn. De er også veldig nøyaktige, og derfor kan enkelte fungere godt som kirurger, så lenge de kan takle, eller samarbeide bra med andre helsearbeidere.

 

Påstand 41: Alle med Asperger syndrom har stort sett de samme problemene

Problemene er nokså individuelle, men hovedkriteriene må oppfylles for å få diagnosen. Problemene kommer først når en ikke klarer å takle utfordringer i livet med AS. Noen har bedre forutsetninger en andre for nettopp det. Det som jeg ser på forumer, der enkelte som er ny med diagnosen, er svært opptatt av å legge ut sine vanskeligheter. og spør andre om de har de samme vanskelighetene. Kanskje de vil søke en form for identitet eller fellesskap, men det de kanskje ikke helt forstår, er at voksne med AS trenger ikke å kjenne seg igjen i de vanskelighetene noen gir utrykk for opplever med AS. Dette er såpass individuelt at en kunne like gjerne spurt en gruppe diabetikere om de har de eller de problemene.

 

Påstand 42: Depresjon og angst hører med til de med Asperger

Ja noen ganger kan man begynne å lure på det, for mange voksne med AS blir rammet mye mer av en eller annen form for nedstemthet eller depresjon som voksne, en andre psykiske plager.  Men eksperter på AS mener at de ikke kan si at nedstemthet eller dystymi er den del av det å ha AS, men at dette kan være en konsekvens av å ha AS.

 

Påstand 43: Personer med Asperger kan ikke ha ansvarsfulle jobber, som å være bussjåfør eller togfører

Her har det vært en del stigmatisering og diskriminering opp igjennom årene.

En svensk togfører fikk sparken etter at han ble påvist Asperger syndrom-diagnose. Han hadde kjørt prikkfritt i cirka 30 år, før han fikk en uttredelse, fordi han trodde at han kunne ha ADHD, men diagnosen ble AS. Han mistet så jobben, for reglene sa at han ikke kunne ha en slik jobb, hvis han hadde AS. Dette var svenske regler for noe år siden. Ut fra dette så er det ikke bare å få en diagnose i godt voksen alder heller med et slikt lovverk

 

Påstand 44: Man trenger ingen diagnose hvis Asperger-trekkene ikke medfører noe særlig problemer i hverdagen

Nei, det er sant nok. Noen får diagnosen igjennom andre plager, for eksempel psykiske plager en kan ha når en kommer til utredning. Det kan være plager som ikke har noe direkte tilknytting til Asperger syndrom-diagnosen. De som har klart seg godt uten noen vesentlige problemer, men som kan føler seg annerledes, trenger ikke å få noen diagnose, så sant de ikke vil finne ut av sin annerledes het i forhold til venner for eksempel. For dem som er ungdommer i dag, kan det være en fordel å få en diagnose, både i skolesammenheng, og som også kan hjelpe dem i en jobbsituasjon. Men har de klart seg godt gjennom livet til de er godt voksne, så har flere ikke behov for noen diagnose. Men det kan virke som om mange er blitt mer fokusert på sine mangler og vanskeligheter, at en strever mot et perfekt velvære, da vil det alltid finnes noe å sette fingeren på med oss alle.

 

Påstand 45: De med Asperger har problemer med å snakke i telefonen med fremmede

Denne påstanden hørte jeg senest i høst i forbindelse med tv serien «Alle i arbeid» Dette kan sikkert berøre noen, særlig yngre mennesker med AS, men at dette skulle være et kjennetegn på mennesker med AS, slik det ble kommentert i filmen, blir helt feil for meg. En slik påstand har aldri streifet meg noen gang. Det blir feil når noen formidler at «de med Asperger syndrom» er slik eller slik, stedet for å si at «noen eller enkelte kan være slik eller slik».

 

Påstand 46: For en person med Asperger faller det ikke naturlig å hilse på andre.

Kanskje ikke, for det er mye som ikke faller naturlig for oss mennesker. En må tenke ut fra hvor mye sosial omgang har vedkomne, og hvilken prosesjon han har i det sosiale liv. Om det ikke faller seg naturlig å hilse, må en lære seg det, slik at det blir noe en blir vant med og som også gir positive tilbakevirkning. Hvis vi mennesker skulle bare følge det vi liker, eller hva vi føler for til enhver tid, så ville vi stagnere, eller bli svært sære mennesker som måtte tilbringe mye tid alene. Mange med AS må sette seg rimelige og realistiske mål i det sosiale liv, noe som også hindrer en å isolere seg for mye. En må faktisk lære å like det å lære også.

 

Påstand 47: Personer med Asperger bruker lite kroppsspråk

Det kjent at flere også voksne bruker lite kroppsspråk, lite gester, lite eller ingen mimikk og at de er heller er stive i kroppen.. Noen har også en monoton stemme, men dette gjelder på langt nær alle med AS. Her tror jeg mye av personligheten spiller inn. Kroppsspråket er fokusert mye på personer med AS, men jeg tviler sterk på om manglende kroppsspråk kan tas med som en del av AS, egentlig.

 

Påstand 48: En med Asperger har vanskeligheter med å lese kroppsspråk

Som voksen er vi mer forskjellige som barn, naturlig nok. Det som jeg ser mange ganger når det gjelder hvordan en med AS reagerer på ting, blir knyttet til diagnosen på en merkelig måte. Da blir det slik at en mener eller påstår at diagnosen styrer mange av deres reaksjoner, det vil si en handle på en måte som om de ikke har noen bevissthet eller fri vilje. En blander tendenser, eller begrensinger sammen med en handling.

I dette tilfelle med kroppsspråk, blir det at en ikke forstår språket fordi en ikke reagerer slik som en burde gjøre, noe som blir helt feil. Det en kan glemme i en slik situasjon er at de med AS kan også ignorere de signalene de ser av enten mangel på interesse eller hva det måtte være, men det trenger ikke å bety at de ikke har kunnet lese kroppsspråket.

 

Påstand 49: De med Asperger syndrom står enten for nærme eller for langt i fra når de snakker med ukjente

Det kan nok stemme på meg, har i hvert fall selv erfart dette. Under min utredning i 2009 la en fagperson merke til at jeg stod for nærme en som var ukjent for meg, men jeg kan ikke huske at vedkomne trakk seg unna av den grunn. Dette syns jeg var rart at dette kunne ha noen betydning i tilfelle for en eventuell diagnose. Men det jeg også har registrert, er at enkelte med AS kan også stå for langt i fra en ukjent person under en samtale. Altså det kan gå begge veier.

Det sies at en normalt har en slags aura, eller en intim sone rundt seg ovenfor fremmede, men da har altså ikke jeg den sonen. Det jeg kan huske er at noen har trukket seg litt forsiktig bort hvis jeg sannsynligvis har brudd vedkommes intim sone, noe jeg ikke har vært bevisst på da, men har registrert det.

Men siden dette kan tydeligvis gå begge veier, så må personligheten spille en vesentlig rolle her, mener i hvert fall jeg.

 

Påstand 50: Interessene hos en med Asperger er bestemt ut fra den nevrologiske hjernen han har

Dette er blitt hevdet, men dette har jeg forstått, at det er ikke interessen i seg selv som er felles for den hjernen, hvis jeg da ikke har misforstått den påstanden, for dette kan være hvitt forskjellige ut fra talenter og evner, samt mange andre ting, men det er heller hvordan en pleier interessene sine, som kan si noe om at en kan ha en Asperger syndrom-diagnose.

Les også

Les flere innlegg fra gjesteforfattere

Gjesteinnlegg

Illusjonen som brast

I dag hadde jeg lyst til å kjøpe en liten hyggelig ting jeg ønsket meg. Samtidig hadde…
Gjesteinnlegg

Godt nytt år!

Så er januar her igjen. Et år er lagt bak oss. Hvis du sliter med depresjon var kanskje…