hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



- Vi snakker ikke samme språk, skriver kvinnen bak bloggen Aspergerinformator i et nytt innlegg som handler om å være annerledes; om å skille seg ut i fra de såkalt "nevrotypiske" i blant oss. Her leser du innlegget.

Hjernen min er, om jeg har Asperger, litt annerledes enn hjernen til de vi kaller nevrotypiske. De nevrotypiske er de såkalt normale. For meg er det rart at det er normalt med hvite løgner, innpakning av sannheten og å glemme ordlyden i setninger. Jeg blir noen ganger frustrert når noen ikke husker like godt som meg, og vender om setningene når de skal gjenta en tidligere samtale. Vi snakker ikke samme språk da, og det skurrer. Tenk deg en radio som er stilt midt mellom to kanaler. De kolliderer på midten.

Jeg er flink til å lage riktige setninger. Jeg er flink til å skrive. Jeg er god på å skape liv i bildene mine. Jeg synes det er vanskelig å snakke om småting. Jeg blir sint når andre ikke skjønner meg. Jeg har vanskeligheter med sommertid og vintertid. Nå skal vi snart stille klokka igjen. Jeg har vanskeligheter med forandringer. Jeg har vanskeligheter med å knyte skoene mine fordi det tar energi. Jeg må fordele energien min på det jeg bryr meg om. Som bildene mine og skrivinga mi. Jeg har ikke så mange venner. Det er fordi jeg er annerledes. Jeg sier ikke alltid de riktige tingene og noen ganger sier jeg for mye.

Når jeg snakker, sier jeg mindre enn når jeg skriver. Det er fordi, selv om jeg er Asperger med språk, har jeg en autismetilstand og vi klarer ikke alltid å snakke så godt for oss. Aspergere har språk, men mange av oss er bedre på å uttrykke oss skriftlig. Har du tid på å vente på at jeg skriver? Jeg skriver ganske fort. Det er jeg god til. Å skrive. Jeg tok en liten pause, men nå er jeg tilbake. Jeg leker med fingrene over tastaturet og det gjør ikke vondt når de treffer tastene selv om det er berøring. Det er fordi jeg styrer fingrene mine selv – selvstyrt berøring. I dag vil jeg skrive og si takk. Til de som bryr seg om meg. Litt annerledes.

Jeg blir litt sint, når du sier jeg er flink til å si hvordan jeg har det. For du vet ikke at jeg ikke sier alt. Det meste sier jeg ikke! Og så sitter sykepleieren der og tror den vet alt. Det er som å være naken påkledd. Skjønner du? Kanskje kommer ingen til å forstå meg, noen gang. Og kanskje vil jeg aldri lære meg hvordan man blir kjærester. Kanskje blir jeg singel ut livet. Kanskje, fordi jeg har noen tilleggsvansker, kommer jeg til dø ung. Kanskje er jeg allerede på overtid. Kanskje vil du aldri forstå at et menneske kan være på overtid, annet enn på jobben og få ekstra betalt. Det er sånn det er for nevrotypikere i arbeid, tiden etter endt arbeidstid regnes som overtid man får igjen som kroner og øre eller fritid.
(P.S Mange med Asperger syndrom har også jobb – og får overtidsbetalt. Heldigvis.)

- Fra bloggen Aspergerinformator

Les også