psykisk helse skolen fb size med stor tekstAnnonse

 

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 11342 abonnenter

Mange med Asperger syndrom har et problematisk forhold til mat. Noen mangler sult- og metthetsfølelse, og spiser av fornuft eller til bestemte tider. For andre kan nettopp symptomer på spiseforstyrrelse være starten på at man oppdager en underliggende autismespekterforstyrrelse.



 Dette er noe av det som kommer fram i et innsiktsfullt gjesteinnlegg skrevet av Gustav Koi. Han har selv har Asperger syndrom og han har utgitt flere bøker om dette temaet. 

 

Barn idag har flere valg 

Selv om jeg ikke husker at jeg var vanskelig i matinntaket da jeg var gutt, så tror jeg dette skyldes mye den tiden jeg vokste opp i. Vi hadde ikke så mye å velge mellom, og vi var relativt fattige folk, så vi måtte bare pent spise det vi fikk, ellers så måtte vi sulte.

Vi ble ikke spurt hva vi hadde lyst på, så ingen reklame, eller vi ble ikke tatt med på steder der fet mat lukt kom sigende innover oss som i dag. Det var ofte brød med karvost og bringebærsyltetøy på skolematen, men vi hadde middag hver dag.

I dag så spør kanskje foreldre barna mer om hva de har lyst å spise.

 

Den manglende sultfølelsen

Jeg kunne gå lenge uten å kjenne noe form for sultfølelse tidligere, men det har bedret seg i de siste årene. Her kan det gå mye på fornuften med det å spise, men noe annet er hvis jeg kjenner lukten av noe stekt, fet grillet kjøtt osv, så får jeg lyst på det, men det er vel heller normalt, skulle jeg tro. Men hvis ting smaker godt og lukter godt, så kan jeg spise ganske mye.




Problemet er da at jeg heller ikke kjenner noe typisk metthetsfølelse, og kan ha vanskelig å stoppe.

Noe mat føler du deg fort fullt av, slik som grøt, noe ikke liker så veldig godt, men kjøtt, pølser er det verre med.

 

Betydningen av indre stress

Jeg kunne komme stresset til en restaurant, og ikke kjenne noe som helst sultfølelse, men når tallerkenen kommer på bordet, og tar den første biten, da er det gjort. Hvis ikke kona spiser opp maten, så går også det ned, nesten like fort som det andre. Ja jeg spiser i utgangspunktet veldig fort, vil nok mange si, og kan ikke egentlig sitte å nyte maten helt. I enkelte situasjoner, der jeg er helt avslappet, så kan jeg ha en viss matro.



Så jeg tror også at mye indre stress er også medvirkende til at en ikke føler helt trang til å spise.

Men som sagt, så syns jeg at det allikevel er blitt bedre med årene.

 

Forbindelsen mellom hode og mage

Ellers har jeg vært opptatt, og er vel fortsatt det, med å få i meg sunn å næringsrik mat; spesielt det som har med føde for hjernen å gjøre. Jeg spiser stort sett alt som kan kalles for mat, men legger mer vekt på det som jeg tror er viktig for meg. En daglige vitamin- og mineralpille tar jeg, og Omega 3. Ellers så prøver jeg å få i med en del frøsortet som solsikkefrø og linfrø.

Sjokolade og søte ting er jeg alt for glad i, så der må jeg være forsiktig, men mørk sjokolade må jeg ha omtrent hver dag. søte ting blir mer som et
sug, en lyst på en måte.

Det å mangle den typiske sultfølelse, tror jeg er en forstyrrelse i forbindelsen mellom hode og mage, at ikke hjernen gir de signalene til magen som forteller at nå trenger kroppen noe mat.

 

Å spise basert på fornuft - ikke på sultfølelse

Så det har gått mye på fornuften med det å spise for meg. 

Jeg har god matlyst, og jeg nyter maten når jeg spiser, men som sagt har jeg svært lite sultfølelse når det det ikke er mat foran meg. Jeg har noen ganger lurt på hvor lenge jeg kunne gå uten mat og vann, hvis jeg ikke på noen måte stimulerte dette behovet.

Kanskje når det har vært på det verste, kunne jeg ha sultet i hjel, hvis jeg skulle følge følelsene altså, men kan ikke huske det i er gått så langt. Husker at det ble kommentert i familien om meg, når jeg ble spurt om jeg vill ha noe mat, så kikket jeg på klokka for å se når jeg spiste sist. Men akkurat det der har jeg hørt at flere kan gjøre selv om de ikke har Asperger syndrom (AS).

 

Hva sier foreldre?

Videre vil jeg refere litt fra min undersøkelse angående mat og Asperger syndrom. Litt om hva mødre har oppdaget :

  1. En mor sier om sin gutt at han har et meget snevert matintak.
  2. En annen mor sier at hans gutt er svært kresen. Han kan gjerne prøve nye ting , men vil ikke ha en kniv med vannflekk på.
  3. Andre mødre sier at de har ingen vanskligheter med deres barn og ungdommer når det gjelder mat. 
  4. En annen mor nevner at det er viktig for hennes gutter å kunne skille mellom de forskjellige tingene som er på tallerken, maten skal helst ikke være blandet. Det hjelper ikke å tvinge dem til noe.
  5. Barna til annen mor har vært opptatt av mat hele livet og det er merkelig sier hun. De har veldig spesielle ting de liker og det meste likes ikke, men ingen av de har noen gang hatt mage/tarm-problematikk som hun oppelver at mange innenfor spektrumet har.
  6. En annen mor nevner at dattera har meget sarte smaksløker, og liker ikke noe som er surt eller bittert. Salt og søtt er derimot topp.
  7. En annen mor forteller at som liten pike hadde dattera noen problemer med maten. Men da hun begynte på skolen, forsvant dette problemet.

 

Hva sier de med Asperger syndrom selv?

Hva sier de diagnostiserte selv om deres forhold til mat?

Her er det flere som har et vanskelig forhold til mat.

Ei jente mener at hun bør spise regelmessig for å gå ned i vekt, men hun har så dårlig matlyst, så da er det ikke enkelt å gå ned i vekt. Noen voksne er opptatt av å ta kosttilskudd for ikke å komme i underskudd. En voksen nevner at han holder seg unna mat med brusk og bein, men prøver gjerne noe nytt fra forskjellige kulturer.

 

Hva sier fagfolk?

Hva fagfolk har opplevd:

  1. Det nevnes at barn med AS kan reagere sterkt på konsistens, lukt og andre egenskaper ved mat som voksne ikke alltid forstår (voksne uten diagnose ). 
  2. Mange har et veldig lite variert kosthold.
  3. Noen sier de ikke kjenner sult og syntes spising er ubehagelig. 
  4. Noen spiser mat med minst mulig smak og lukt, noen bare myk mat.
  5. De aller fleste liker ikke at ingredienser er blandet sammen.
  6. Mange har et spesielt forhold til mat, men at dette forandrer seg når man blir eldre. 
  7. Noen med autismetrekk kan ha spiseforstyrrelser eller sære matvaner - som gir mistanke om at de sliter også på andre områder.
  8. Det må nok bare innrømmes, at noen har et spesielt forhold til mat. Selv om noen er opptatt av spesiell mat når de er barn og ungdom, så vet jeg at når det gjelder voksne kan de mangle den typiske sultfølelsen som vi har vært inne på tidligere. Det å mangle sultfølelse og metthetsfølelse berører mest de med autisme.
  9. En kvinne med autisme som virket reflekterende og med god selvinnsikt (jeg ville heller tro at hun kunne ha AS, men hun nevnte selv bare autisme) sa at hun manglet nettopp dette, altså sultfølelse og metthetsfølelse, og at hun spiste av fornuft, ja det fornuften som styrte det sa hun. Hun så sunn og frisk ut, verken for tynn eller tykk, så hun hadde sikkert funnet ut hva og hvor mye hun skulle spise.

 

Konklusjonen

Min konklusjon:

Her er det stor variasjon. Noen kan være veldig kresne, mens andre spiser det meste. Alder spiller også inn her. En annen ting er det at noen har ikke den sultfølelsen som er normal, og en teori er at kanskje er det hjernen som styrer dette, eller ikke gir magen de signaler som skal til. Eller det kan rett og slett være snakket om en stresset hjerne og mage.

Denne artikkelen er delvis hentet fra min siste bok «Asperger landskap».

- Skrevet av Gustav Koi - Privat forsker og formidler.

Relatert