facebook 

Hjelptilhjelp.no

Gjesteinnlegg


En med Asperger syndrom må lære å satse på det sosiale. Hvis en ikke kommer ut i noe som helst sosialt liv, så blir det som om en skihopper blir stående på toppen av overrennet.

By Notman & Son/Library and Archives Canada/C-09047 [Public domain], via Wikimedia Commons



Dette skriver Gustav Koi som selv har diagnosen Asperger syndrom i et nytt gjesteinnlegg.

Her kan du lese hele innlegget. Han skriver:

Hvorfor kan vi sammenligne aspergere med å ha en sveverolle? Jo, nettopp fordi en må lære seg å sveve best mulig, lik en skihopper.

Derfor så syns jeg at en skihopper er en god illustrasjon på de med diagnosen Asperger syndrom.

Hvordan da? Vel, la oss først se litt nærmere på en skihopper (slik jeg oppfatter en skihopper da).



 

Å motivere seg selv til å ta sats

Kanskje passer denne illustrasjonen best på en ungdom, men flere kan nok føle seg hjemme i beskrivelsen. Først er det viktig å nevne at det er stor forskjell på skihoppere, slik det også er med aspergere.

Noen skihoppere kommer ikke lenger enn til en liten bakke, noen til normal bakke, og noen til stor bakke, og enkelte klarer også å beherske det som kalles for skiflyging.



Men alle må motivere seg, sette utfor og satse godt for å kunne klare seg best mulig igjennom svevet, og for å komme lengst mulig.

 

Mestring gir mersmak

De fleste skihoppere føler seg vel trygge til de kommer til hoppkanten. Men etter dette så har de ikke lenger kontakt med bakken, og det er viktig å vite hvordan en skal bruke skiene, kroppen, og armene som justerer noe av balansen gjennom svevet. Og ikke minst må en forstå og føle når det er tid for landing eller nedslaget.

Når en har kommet godt gjennom hele hoppet, så føler en seg tilfreds, og det gir mersmak.

Full av pågang motiverer han seg til et nytt hopp, men pause må han ha. Det hadde sikkert vært svært slitsom å skulle sveve hver dag året igjennom, og hvis bakkene var enda større enn de er i dag, så hadde det nok krevd mye konsentrasjon, og energiforbruket hadde sikkert blitt veldig høyt for mange.

 

Det sosiale

Så hva har sveverollen med Asperger syndrom å gjøre; dette som jeg har illustert med en skihopper? Jeg tror selvfølgelig at en kan bruke sveverollen også på andre tilstander, men nå er det altså aspergeren som vi skal se litt nærmere på.

En med Asperger syndrom må lære å satse på det sosiale. Hvis en ikke kommer ut i noe som helst sosialt liv, så blir det som om en skihopper blir stående på toppen av overrennet.

La oss si at en voksen person med Asperger blir bedt ut i et nokså stort familieselskap, som han kvier seg sterkt til, men at han bestemmer seg allikevel å gå. Det vanskeligste er kanskje å bestemme seg, men han bestemmer seg og setter utfor, lik en skihopper. På vei dit kjører han bil, og er enda alene helt til han skal gå inn til alle menneskene som er der inn i huset.

Her kommer selve satsingen.

 

Å komme til hektene før neste hopp

Han smiler og hilser og jobber seg igjennom folkemassen, men han kan ikke bare gå ut bakdøren og så var det overstått liksom. Nei, han er ikke kommet over kulen enda, og prøver å styre likevekten mellom hva han skal si, og hva han skal lytte på. Han får litt oppdrift etter en tid, men strekker tiden litt for langt med litt for mye enetale, men så klarer han å ta seg inn på slutten.

Han faller nesten, men han står.

Når han kommer hjem så er han nokså sliten, og han tenker på hva som ikke han skulle ha gjort, og som kunne gått mye verre. Så tenker og tenker hva han skal legge vekt på, eller satse på neste gang. Men først må han komme til hektene igjen.

- Skrevet av Gustav Koi, utdrag fra boken Asperger landskap.