Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Bipolar lidelse er en stemningslidelse som kjennetegnes av svingninger mellom å være langt nede i form av depresjoner og høyt oppe i form av maniske episoder. I dette gjesteinnlegget kan du lese om hvordan det kan være å leve med bipolar lidelse.

Innlegget er skrevet av Molly. Her kan du lese det:


Når man kan noe veldig godt, så skjer det noe med måten man uttrykker seg på. Det være seg fag eller hobby. Det dukker opp ord og uttrykk som plutselig blir uttalt med den største selvfølgelighet. Helt til man en dag treffer noen utenfor den lille sfæren og som lurer på hva i all verden du snakker om.

Det jeg skal frem til, er at min egen psykiske helse har blitt mitt ekspertområde og egen lille sfære. Og det er noen som lurer på hva i all verden jeg egentlig snakker om.

Følgende tekst er på ingen måte faglig forankret, den er kun basert på mine personlige erfaringer og tidvis sviktende hukommelse.

Mennesker har et stort følelsesregister. På den ene siden kan vi se for oss dyp depresjon og på den andre siden det vi kan kalle manisk. Depresjon er noe de fleste er relativt kjent med hva er. Manisk er langt utenfor det vi normalt kan kalle og være glad og tilfreds. Det er en hektisk og ofte selvdestruktiv sinnstilstand.

Ting virker kanskje som en veldig god ide der og da; ta opp et stort lån, ligge med han ikke-så-kjekke-typen du traff på butikken i sta eller male stua midt på natta, er kanskje ting du vanligvis ikke ville bedrevet med om du var ved ditt normale jeg og vurderte konsekvensene av dine handlinger.


De fleste mennesker opplever ikke disse ekstreme tilstandene. De holder seg litt mer midt i følelsesregisteret, selv om det beveger seg mellom de ulike ytterkantene i varierende grad.

Når man er bipolar derimot, tas større deler av registeret i bruk. På en slik måte at man ikke har det bra og det går utover hvordan man fungerer i hverdagen, arbeidslivet og i relasjoner med andre.

Det finnes hovedsakelig to typer bipolar lidelse, ofte kalt type 1 og type 2. Type 1 er mest alvorlig; der opplever man periodevis dype depresjoner og alvorlige manier. Mange blir så syke at de kanskje må legges inn for psykiatrisk behandling frem til sykdomsperioden har roet seg.



Selv har jeg bipolar 2. De har like alvorlige depresjoner som type 1 (noen mener faktisk at de også kan være enda dypere). Manien er derimot, en mildere variant som blir kalt hypomani. Hvor mye og ofte og hva som utløser en episode er ulikt fra person til person.

Mange tror at de bare er på sitt beste når de er hypomane og søker derfor ikke hjelp for dem. Man får utrettet mye, har en enorm kapasitet og energi. Problemet er at dette ikke kan vare for alltid. Når man lever over evne vil det til slutt si stopp. Så kommer depresjonen og da søker man hjelp.

Feilaktig kan udiagnostiserte bipolare derfor lett oppfattes som «ordinært» (unipolar) deprimert og motta behandling på bakgrunn av det. En vanlig behandling av depresjon er antidepressiva. Bipolare tåler ofte antidepressiva dårlig; faktisk kan de være med på å utløse en alvorlig mani.

Selv har jeg vært svært heldig. Jeg søkte hjelp for depresjon, men ble heldigvis behandlet med samtaleterapi og ikke medisiner. Psykologen jeg kom til hadde lang erfaring og forsto raskt at det lå noe mer under det ustabile følelseslivet mitt. En psykiater slo fast at jeg hadde bipolar lidelse og derfor kom jeg raskt i gang med riktig medisinering og behandling.

Jeg har, etter egen oppfatning, aldri vært spesielt plaget med hypomani. Av natur er jeg en livlig, skravlete og tidvis sosial person med stor arbeidskapasitet. Hvis jeg ikke passer på, kan det stoppe opp for meg og jeg blir utslitt. Etter flere år med behandling og ikke minst stadig økende livserfaring, er ikke dette noe jeg anser for å være et problem lenger.

Jeg tenker nøye gjennom hva jeg engasjerer meg i og hva jeg bruker energien min på. Ofte trenger jeg tid alene og jeg liker å pusle med mine egne ting. På den måten kan jeg gi mye samtidig som jeg har det godt med meg selv.

De som kjenner meg vet at det er slik jeg fungerer. Jeg kjenner også mange som fungerer på samme måte og de er overhode ikke bipolare, men bare mennesker, akkurat som meg.

For bipolare er det spesielt viktig med rutiner og forutsigbarhet. Å ta medisinene mine hver dag, sove nok, spise regelmessig og være aktiv er viktig for at jeg skal fungere godt.

Jeg trives egentlig med alt som er stabilt og når jeg vet hva som er forventet av meg. Dette er ting som jeg har et bevisst forhold til og som jeg bruker en del tid på å planlegge, fordi jeg vet at det gir meg et godt liv.

Min hovedutfordring har vært depresjoner. Noen ganger har de vært utløst av konkrete hendelser i livet mitt, andre ganger ut av det blå. Så, en dag etter flere uker eller måneder er det brått over. Dette er ganske typisk for bipolar depresjon; de både kommer og går like brått.

Det er også ganske typisk at episodene blir mer alvorlig for hver gang, om man ikke får rett behandling.

Det er en del problemer som er veldig god venn med bipolar lidelse. Angst og spiseforstyrrelser er ganske vanlig. Alkohol og rusproblemer likeså.

Diagnosen min vil i utgangspunktet aldri forsvinne, men jeg kan bli symptomfri. I utgangspunktet har jeg vært symptomfri så lenge nå at jeg kan betegne meg som frisk. På sikt vil jeg kanskje kunne trappe enda mer ned på medisiner (kanskje en dag slutte?). Men å leve et stabilt liv er noe jeg burde belage meg på å gjøre resten av livet, for å hindre tilbakefall.

Den dårlige nyheten er at bipolaritet er arvelig. Om jeg en dag velger å få barn, kan jeg risikere at de er syke, men det er ikke sikkert. Om det skulle skje med meg, tror jeg heldigvis at jeg står ganske godt rustet til å takle det, med både erfaring og kunnskap.

Den gode nyheten, er at det er fullt mulig å leve et helt normalt og faktisk ganske fantastisk liv selv om man er bipolar.

Litt sånn som jeg gjør nå

Still gjerne spørsmål om det er noe mer du lurer på!

Ønsker deg en god søndag, klem fra Molly

- Skrevet av Molly

Relatert