Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9090 abonnenter

Annonse   



Mange kan kjenne seg slitne, mislykket, triste, ha tanker om å ikke ville leve, og så videre. I dette innlegget får vi nettopp en slik beskrivelse - på en SKIKKELIG dårlig dag.

Innlegget er skrevet av en kvinne som ønsker å være anonym:

Du er sliten, du har vondt. Hodet holder på å eksplodere.

Du begynner å grine fordi du mistet en smørklatt på gulvet under frokosten.

Du er mislykket.

Nå blir det bare gris, og du kan jo ingenting. Det er jo alltid så rotete og grisete her.

Du er ikke flink nok til å vaske, andre har rene gulv hele tiden. Og de er helt normale, det er ikke du.

Du greier ikke sånn som de andre.

Jeg tror ikke jeg kan på jobb i dag, i dag er ingen god dag.

Jeg er svak fordi jeg ikke greier noe. Dessuten våknet jeg 15 minutter etter jeg skulle. Ungene var allerede våkne.

Hvilken mor er det som står opp etter ungene på en mandag.

En dårlig mor, ingen andre enn meg gjør sånn.

Og nå så ungene også at jeg grein. Uff, de kan ikke ha det mye greit. Stakkars, nei og nå klager jeg.. de føler vel at det er de sin skyld. Det er det ikke.

Jeg er bare så sliten.

Jeg er alltid sliten, og det gjør vondt.

Jeg er jo ikke verdt så mye. Tenk om jeg bare kunne sluttet livet nå. Så kunne mannen min funnet en ny kone etterhvert.

Det måtte jeg presisert i et brev, et siste brev. At han måtte finne seg en ny kone. Ei som kan bli ei god mor. Ei som er normal og som de andre.

Nei, jeg kan ikke gå på jobb i dag. Jeg orker ikke vise hvor mislykket jeg er. De kommer til å se det.

Jeg kjenner det knyter seg i brystet. Tankene suser rundt i 190 km/t. Dette går ikke.

Jeg er så dårlig, føler meg syk. Jeg må ringe, jeg må bare gjøre det. Uff jeg kjenner verdens dårligste samvittighet bre over meg.

At jeg ikke kan greie noen ting!

- Anonym

 

Trenger du noen å snakke med?

  • Ring Kirkens SOS på telefon 22 40 00 40, eller les mer her