facebook 

Hjelptilhjelp.no

Gjesteinnlegg


Helt siden jeg fikk diagnosen Asperger syndrom for over 9 år siden som 59 åring, har jeg prøvd å finne ut hva som er egentlig problemet med å ha Asperger syndom. Dette gjelder først og fremst meg selv, men også hos andre voksne med diagnosen.

Bildet: Illustrasjonsfoto (Dreamstime)



 

Dette skriver Gustav Koi i et nytt gjesteinnlegg på hjelptilhjelp.no. Her leser du hele teksten. Han skriver: 

Det sies at du ikke får en diagnose hvis det ikke følger med problemer med å ha den. Så igjen, hva er problemet? Dette spørsmålet stiller jeg nå som 68-åring med diagnosen.

 

Mange meninger om hva Asperger syndrom innebærer

Jeg vil med denne tekst belyse hva som kan være et problem som følger av diagnosen, og hva som ikke trenger å være et problem fordi en har Asperger syndrom.



Jeg vil belyse fire punkter, uten å gå for mye i detaljer rundt dette, for da hadde dette skrivet blitt for langt.

I dag finnes det mange fagfolk som har en eller annen relasjon til mennesker med Asperger syndrom, i hvertfall som en diagnose. Det kan være en vanlig lege, psykolog, psykologspesialister, nevropsykolog, nevrolog, nevropsykiater, pedagoger, eller professorer i tilknytning til diagnosen. Alle disse, og mange andre har sine klare oppfatinger om diagnosen Asperger syndrom.

Jeg har selv vært borte i mange fagleirer, fagpersoner, og har hatt kontakt med flere eksperter på området Asperger syndrom.



Noen eksperter, men også mange andre har sine meninger om diagnosen, og hvordan disse personene med Asperger fungerer, hva de kan klare, og ikke klare, og hva som er typisk, eller hva som er det mest fremtredende kjennetegn eller trekk på disse menneskene. Noen meninger kan gå litt på tvers av den vanlige forståelsen per idag for hva Asperger syndrom er.

 

Det første problemet: Fagpersonen

La oss ta for oss det første problemet: fagpersonen.

Nå må jeg først nevne at det har skjedd mye i positiv retning de siste årene når det gjelder kunnskapen om Asperger-diagnosen og mennesker som har den. Da tenker jeg først og fremst på voksne med diagnosen.

Men fortsatt så kobler en visse væremåter og oppførsel til voksne med diagnosen, altså en ser dem mer som en gruppe enn som individer. Det er dette som kan bli et problem for noen med Asperger. 

Hvordan? Jo, bare det at fagpersoner begynner å forske på kriminalitet og mennesker med Asperger syndrom, og prøver å å finne ut om det kan være en sammenheng der, så viser de allerede at de ser dem som mer eller mindre som en gruppe, ikke som enkeltpersoner med en diagnose.

Jeg har selv stilt spørsmål til fagpersoner, hvorfor en slik forskning, og hva de tror kan være årsaker til kriminelle handlinger hos dem. De svarene jeg har fått er jo ikke annerledes en hvem som helst kunne vært utsatt for, nemlig barndommen og oppveksten. Selv ser jeg ikke en nødvendig sammenheng heller mellom en vanskelig barndom og
kriminelle handlinger, for de med Asperger syndrom blir kanskje ikke berørt slik som andre barn, men det er et annet tema, som jeg ikke skal belyse her.

 

De som har forsket på kriminell adferd, knytter ikke bare dette til en gruppe som har fått diagnosen Asperger syndrom, men man knytter dem til noe mer, nemlig til et moralsk dilemma, som overhode ikke har noe med en slik diagnose å gjøre.

En tanke kunne jo være å forske på hvor mange med diabetikere som hadde vært kriminelle, men det er jo ikke så interessant, for det er jo ikke en atferdsdiagnose. Ja, vi skjønner jo poenget.

Så kanskje problemet ligger i at man kan knytte dette til Asperger fordi at det er en såkalt atferdsdiagnose, altså den kan ikke måles med blodprøver eller urinprøver eller andre fysiske prøver. Men under moderne studier av hjernen, så har man forstått at hjernen er noe annerledes allerede fra fødselen av, altså medfødt. Men dette trenger ikke å bety at vi har den samme personlighet, de samme tendensene, evner og talenter av den grunn.

Så hva er problemet. Jo, en signaliserer Asperger-personer som en gruppe som kan ha tendenser i kriminelle retninger.

Og hva kan dette videre føre til for uerfarene unge mennesker som får en Aspergerdiagnose? Jo, at deres syn på diagnosen kan gjøre at de blir svært anonyme, eller har vanskelig for å godta en slik diagnose på seg selv. Med andre ord, dette kan hindre dem i utvikling av de mange viktige egenskapene som de har, og som kan komme til nytte for almenheten. Men heldigvis, ikke alle erfarne, modne mennesker med Asperger-diagnose, lar dette bli en hindring for dem.

 

Det andre problemet: Selvoppfatning

Det andre problemet kan være hvordan en person med Asperger kan oppfatte seg selv i hensyn til hvordan han fungerer. 

Det kan være at noen med diagnosen tror at de ikke kan eller fungerer så dårlig sosialt at det er bedre å holde seg mest mulig for seg selv. Da skaper det to problemer allerede.

Fungerer alle med Asperger dårlig i det sosiale liv? Nei, det ser ikke slik ut. Det å ikke være sosial, har lite med det å «ikke» fungere sosialt. Det har mer med et sosialt behov å gjøre. Men visse sosiale relasjoner kan være vanskelige, slike relasjoner der en skal bygge opp noe i fellesskap, spesielt det som har med nære relasjoner å gjøre. Men en kan lære seg hvordan det bør fungere, men det vil alltid være andre behov som vil komme inn  og som kan skape problemer.

Mange voksne med Asperger syndrom har en lav selvfølelse, og jeg tror ikke dette bare kommer av sin egen måte å tenke på, men miljøet rundt kan i stor grad være med på å fremme dette.

Så er da miljøet rundt deg hovedproblemene med Asperger syndrom? Nei, vi kan ikke si det heller, for personligheten spiller også en vesentlig rolle, det vil si hvordan en ser på seg selv, og hvordan en takler utfordringer i livet ellers.

 

Det tredje problemet: Å henge seg opp i diagnosen

Det tredje punktet som kan bli et problem, kan være kriteriene og trekkene for selve Asperger-diagnosen som en kan henge seg for mye opp i.

Det er mange trekk som en kan lese side opp og side ned om, og som kan virke nokså forvirrende på en voksen som har fått diagnosen, og som mangler nødvendig innsikt og erfaring på flere områder livet.

Det er bare noen få hovedkriterier for å få Asperger, så du trenger ikke ha alle trekkene som er skildret i forbindelse med Asperger for å få en diagnose. Men selvfølgelig er det en helhetsvurdering sammen med mange andre tester som kan resultere i en diagnose. Men hva er så problemet med kriteriene? Det er ikke selve kriteriene, men hvordan folk kan tolke dem.

Når det gjelder alle trekkene som er nevnt, så kan de skape en unødvendig hindring for en person med Asperger. Hvorfor det? Jo, mange av de trekkene som er nevnt trenger ikke berøre deg med Asperger i det hele tatt. Mange som leser, da spesielt om trekk på nettsider, finner ikke disse igjen hos seg selv, og det kan hindre dem å søke en utredning.

Andre kan tenke at alle disse trekkene kjenner jeg meg i igjen i, og de tror at de har Asperger, men de trenger ikke ha en slik diagnose. Med andre ord: Det er veldig individuelt hvilke trekk som berører en utenom selve hovedtrekkene.

 

Det fjerde problemet: Tilleggsvansker

Da er vi inne på det fjerde og siste problemet med Asperger syndrom, nemlig tilleggvansker og andre diagnoser.

Her kan det største problemet ligge for en person med Asperger. Hvorfor det? Jo, tilleggsvansker, som depresjon, ADHD, angst og ikke minst stress, for å nevne noe, kan prege dem mer en selve Asperger-diagnosen som sådan.

Her kan jeg snakke ført og fremst ut fra min egen erfaring, men jeg registrer at mye det folk med diagnosen plages av, ikke nødvendigvis er Asperger syndrom.

Opp igjennom årene så har det ikke vært enkelt å skille Asperger fra andre diagnose, som for eksempel visse typer personlighetsforstyrrelser, og dystymi. Borderline personlighetsforstyrrelse har også blitt forvekslet med Asperger tidligere, men også andre personlighetstrekk som sjenanse og andre trekk som har mer med ens personlighet å gjøre.

Når mange med Asperger trekker frem disse tilleggvanskene, og nevner at det er på grunn av Asperger-problematikken, så blir det ikke et riktig bilde av diagnosen og det skaper forvirring for noen.

I dag trengs det en kvalifisert fagperson som har den rette kompetanse for å utrede en Asperger-diagnose, og selv da er ikke dette gjort i fei.

 

- Skrevet av Gustav Koi

Privat forsker og formidler.