Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Noen ganger er skilsmissen en direkte årsak til at ungdommen sliter. Her er noen råd på veien til forsoning.

Dette skriver villmarksterapeut Espen Holmgren fra Norsk Mestring i et nytt gjesteinnlegg. Her leser du hele innlegget:


Skilsmissen er et faktum og den nye livs-og familiesituasjonen er et faktum. Har barna og de voksne vonde følelser som ikke er bearbeidet i prosessen så kan dette fort medføre problemer. 

Her er noen råd når det har floket seg til. 

 

1. Erkjenn at skilsmissen er endel av problemet. 

Det er lett å skylde på diagnoser, at ungdommen er "vanskelig" eller at mor/far er umulig å samarbeide med. Om man tror at problemene oppstod i kjølvannet av skilsmissen så erkjenn det og begynn å ta tak i det. 

 


2. Legg egne behov og ego til side. 

Ofte så er man så opptatt av praktisk organisering mellom hjemmene og å få dialogen mellom de voksne til å fungere eller å få konfliktnivået mellom de voksne ned at man glemmer barnas emosjonelle behov. 

Dette gjelder begge parter. 

 



3. Det er ikke barnas ansvar at samarbeidsklimaet skal være bra. 

Ofte får eller tar barn og unge alt for mye ansvar for at klimaet mellom foreldrene skal være bra. Det er ikke de unges ansvar og mange av de som sliter med skole og konsetrasjonsproblemer gjør dette nettopp fordi de tar for mye ansvar. 

 

4. Jobb med løsninger. 

Barn og unge som tar det ansvaret som voksne bør ta gir seg ikke før de føler at problemet er løst. De voksne må derfor jobbe med løsninger seg imellom. 

 

5. Se for dere drømmesituasjonen. 

Hva ville vært den beste måten for alle  å forholdt seg til hverandre på? skriv ned og jobb utifra dette. 

 

6. Tilgi den andre parten. 

Det finnes israelere og palestinere som er venner. Fiender blir venner. Å jobbe med tilgivelse er vitkig og vil gi større fred med en selv. 

 

7. Gi ikke opp! 

Selv om det virker umulig så finnes det en løsning på nær sagt alle problemer av kommunikativ art og en eller annen gang for man betalt for den innsatsen man legger ned. 

 

8. Sett deg inn i barnas og undommens situasjon. 

Still kritiske spørsmål til deg selv og din eks. Hva kan jeg gjøre annerledes? Hvordan påvirker min oppførsel overfor min eks barna mine? 

Er samværet for å fylle et tomrom hos meg eller er det til beste for barnet/ungdommen?  

 

9. Vær litt selvkritisk

Trenger jeg selv hjelp? Er jeg for selvopptatt? Bruker jeg for mye tid på meg selv og det nye livet? Har jeg tatt ansvaret som medfølger et samlivsbrudd? 

 

10. Tilgi deg selv. 

Det er menneskelig å feile og vi er alle medfødt feilvare. Skyldspillet hjelper heller ikke her. 

- Fra Norsk Mestring

Relatert