hjelptilhjelp banner

GJESTEINNLEGG: En vanlig kommentar er at du skader deg selv for å få oppmerksomhet. Det er feil. Selvskading blir den eneste løsningen man ser på å håndtere overveldende følelser. - For meg var det hjelp i å lære om følelser og hvorfor vi reagerer slik vi gjør. Jeg måtte få verktøy, konkrete verktøy å bruke istedenfor selvskadingen. Jeg måtte ha min egen plan med punkt for punkt hva jeg skulle gjøre om følelsene ble for overveldende.

Bilde: av Jurica Koletić på Unsplash



Dette er noe av det som kommer fram i et veldig informativt gjesteinnlegg på hjelptilhjelp.no. Skribenten har valgt å være anonym. Her leser du hele innlegget:

Jeg vil si til deg som sliter, at jeg vet du har det vondt. Jeg vet hvordan det er å ha vanskelige følelser og uutholdelig indre smerte som ikke vil bort.

Tankekjøret starter og du henter noe skarpt, og trykker den hardt mot huden din, først litt rolig drar du den over armen, en følelse av at smerter og følelser siver ut fyller deg med en følelse som kan minne om eufori.

Kroppen fylles med et "rush" og på et blunk kutter du deg hardere og fortere.





Du legger det fra deg og sitter der i din egen boble, nesten som en rusmisbruker har fått sin daglige dose.

Du kikker på kuttene å ser blodet renner, en blandet følelse av indre lettelse og skam begynner å nå deg, du finner noe å surre rundt for å stanse blødningene.

Du tar opp telefonen og ringer etter hjelp, hjelp kommer og du blir tatt på legevakten, du kommer dit og kan nesten høre legenes sukk at der kom du igjen.

Standard undersøkelse og behandling, så kommer legen og snakker med deg.





Standard spørsmål du får er om det er fare for om du tar ditt eget liv.

Nei, svarer du angrende å unnskylder at du er til bry og kom dit.

Legen skriver å noterer og i notatet står det at selvmordsfaren er liten, for pasienten ønsker ikke ta livet sitt.

Det har fått meg mange ganger til å tenke på  hvordan en lege kan mene at vi er akkurat der og da er i emosjonell stand til å ta ansvar for hva vi egentlig vil?

Selvfølgelig svarer vi nei. Vi vet rutinen om vi svarer ja, og akkurat nå er følelsen av lettelse blitt erstattet med skyld, anger og skam. Vi er slitne og nå vil vi hjem.

Jeg mener at der og da, akkurat der på akuttpsykiatrisk legevakt, i det tidspunktet er vi ikke emosjonelt tilgjengelige for å ta fornuftige valg.

Mange blir sendt hjem og skammen blir overveldende. Og den samme metoden som vi brukte for litt siden, blir brukt til å dempe disse følelsene også. Hvorfor? Jo, fordi vi vet ikke om noen annen måte for å få bort denne utholdelige indre smerten vi har i oss, kanskje har vi ikke lært godt nok hvordan vi kan håndtere følelser.

En vanlig kommentar er du gjør det for oppmerksomhet.

Men det er der folk har misforstått. For oss blir det å skade seg på en eller annen måte vår rus.

Å sette barberhøvel eller kniven mot armen er for oss like tilfredsstillende som om narkomane på gata får dagens første skudd. Vi blir avhengige av rushet og den følelsesmessige bedringen den gir oss.

Hvorfor vet jeg det? Jo, det jeg ville si til deg som har så vondt at jeg vet at du kan få det bedre, nettopp fordi jeg har vært der.

Jeg har vært der og bli hentet av ambulanse 4-5 ganger i uken, sydd og lappet å sendt hjem, mange runder hos forskjellige behandlinger uten nytte.

Nå har jeg vært fri fra selvskading i snart 6 år, men de 6 årene har ikke alltid vært lett.

Behandling virker jo forskjellig så det er ikke sikkert at det som hjalp meg hjelper deg, men du må fortsette for å finne det riktige for deg.

For meg var det hjelp i å lære om følelser og hvorfor vi reagerer slik vi gjør.

Jeg måtte få verktøy, konkrete verktøy å bruke istedenfor selvskadingen. Jeg måtte ha min egen plan med punkt for punkt hva jeg skulle gjøre om følelsene ble for overveldende.

Det har tatt mange år med jobbing og nye prøvelser, men jeg kan nå si at ingen av mine arr er nye. Mine arr representerer en smerte jeg har hatt.

Du må finne dine verktøy som hjelper for deg, og det finnes folk der ute som vil hjelpe deg og heie deg frem til mål.

Mitt ønske for de som møter oss i helsevesenet er, når du sitter der med oss 2 timer etter selvskadingen, er at du forstår at vi der og da ikke er følelsesmessig klar til å vite hva som er best for oss.

Jeg ønsker å at man lærer å se bakom selvskadingen.

Hos rusmisbrukere sier man ofte i behandling at man må behandle årsaken og det som ligger bak.

Det samme gjelder ved selvskading. Selve kuttingen er et symptom på noe som ligger dypere. For å klare slutte med den måten vi regulerer oss følelsesmessig må vi få hjelp og verktøy for å bli kvitt det som utløser det.

Jeg vil si til deg som sitter der og føler du ikke har annet valg, at: jo, du har det, men du har bare ikke lært det ennå. Og det er mange som kan hjelpe deg, så om du er 14 eller 50 år: alt håp er ikke ute.

For jeg vet at du kan klare det, du har en indre kjemper. La den kjemperen komme frem.

- Skrevet av anonym

Les flere gjesteinnlegg

Gjesteinnlegg

Et helt år

Du var mitt faste holdepunkt i stormen, det som gjorde at jeg klarte å holde hodet over…