hjelptilhjelp banner

GJESTEINNLEGG: Stress er et nøkkelord for menneske Asperger syndrom og kan føre til mange plager og tilleggsvansker. Noen med Asperger har det bedre i disse coronatider da de opplever mindre stress ved å være mye hjemme i eget selskap og holde på med forskjellige kreative ting. Men det kan variere mye fra person til person.

Bilde: av KAL VISUALS på Unsplash



Dette er noe av det som kommer fram i et nytt gjesteinnlegg fra Gustav Koi, som med skribentens tillatelse er delt på hjelptilhjelp.no. Her leser du hele innlegget:

Stress, et nøkkelord for mennesker med Asperger syndrom (AS) som kan føre til mange plager og tilleggsvanskeligheter. Men kanskje mindre stress for mange av dem i disse koronatider.

Mennesker med AS er kjent for å være følsomme for stress, altså negativt stress. Dette gjelder først og fremst dem som er unge som møter nye utfordringer i livet, og ellers, de som har liten erfaring i livet.

Krav, sosial tilpasning, utfordringer med skole eller jobb, eller rett og slett misforståtte situasjoner med venner kan skape stress.





En trenger ikke å være ung med AS for å bli rammet av negativt stress. På den ene siden, kan noen med AS enten strekke seg for langt for å behage andre, eller i motsatt retning, trekke seg unna alt som kan virke ubehagelig, men ettervirkningen av dette kan føre til stress.

Mye består av å kunne takle stress. Når det gjelder godt voksne, så er det leve i et forhold, nære relasjonene som kan virke mest stressende.

Hvis en har barn i tillegg, så kan dette øke stresset. Derfor foretrekker mange å leve alene med få eller ingen nære venner. Men det er også avgjørende på hvordan en kan takle stresset i et forhold, og ikke minst, kunne ha en rett innstilling.

Siden de med AS er svært forskjellige, så takler de sin AS-tilstand også forskjellig. Noen kan ha vanskeligheter med å sette grenser for seg selv, og dermed påta seg utfordringer som kan øke stresset , men når de kommer for seg selv igjen, får et pusterom, og kan allikevel oppnå en positivt utvikling med seg selv, lære av det å foreta nye utfordringer.





Interessen kan overskygge en forbigående stressituasjon, fordi mestring er så viktig.

Men det finnes mye som kan føre til unødvendig stress og kronisk stress, og hva kan en med AS gjøre med det ? En må prioritere tid og krefter.

En må finne ut hva som du har kontroll over, og dermed kan gjøre noe med det, da kan en få lønn for stevet. Men å bekymre seg over det som ikke en har kontroll over, og ikke kan gjøre noe med, finnes dessverre ikke noe lønn for.

Mye av de tilleggvansker og plager som en med AS kan ha, kan relateres til stress, men ofte ser jeg at flere med diagnosen forbinder dette med AS. Men selv om AS er sårbare for stress, og som kan føre til plager og tilleggvansker, så kan en ikke si at disse tilleggsvanskelighetene er en del av AS.

De finnes bare noen få grunnkriterier for AS, men «miljøet,» (for å bruke et kort dekkende ord) rundt dem kan skape mange plager, nettopp fordi en må tilpasse seg de såkalte normale normer og regler i systemet.

Langvarig stress kan virke inn på nesten alle deler av kroppen vår. Flere forbinder mage- og tarmproblemer sammen med AS, men stress kan forstyrre den måten kroppen fordøyer maten på, og dermed føre til kvalme, oppkast, diare, og forstoppelse.

Siden de med AS også er kjent med flere psykiske plager, så virker også stress inn på nervesystemet og kan føre til Irritasjon, Angst, depresjon, hodepine, og søvnløshet. Andre systemer i kroppen, som dette kan virke inn på, er hjerte- og kartsystemet, hormonsystemet, åndedrettssystemet, forplantingssystemet, og muskel- og skjelettsystemet.

For mye negativ stress kan virke inn på disse systemene, men det gjelder jo for alle mennesker, ikke bare de med AS, når de utsettes for langvarig negativ stress.

Men hvordan kan mennesker med diagnosen Asperger syndrom ha det i disse koronatider?

Jeg mener at mange med AS kan ha mindre stress i disse tider, slik er det i hvert fall med meg. Nettopp fordi jeg kan være mye hjemme i mitt eget selskap og holde på med forskjellige kreative ting. Dette gjelder kanskje mer voksne en ungdom.

Men jeg ser da bort fra de som har en interessant jobb å gå til, og kanskje i tillegg har familie med barn hjemme. For dem kan hjemmetilværelsen øke stresset, hvis en ikke da har noe interessant de kan holde på med, der de kan ha et eget rom å gå til.

Mye avhenger av hvor mye trening en har med å være sammen med familien og hva som tapper en for energi.

Siden de med AS ikke har det samme sosiale behov som NT-mennesker (den såkalte nevrotypiske hjerne) så kan bare det å føle å slippe å forholde seg til folkemengder, selskaper, feiringer ol. kan i seg selv være mer en terapiform for en med AS, enn at det skulle være en belasting, som det NT lett kan oppleve i samme situasjon.

Det som er tanken, er at uansett så begrenser det sosiale livet seg under disse koronatider.

- Skrevet av Gustav Koi

Les flere gjesteinnlegg

Gjesteinnlegg

Panikkangst. Er det farlig?

Panikkangst er forbundet med svært ubehagelige kroppslige symptomer. Men er panikkangst…