Tekster om mental helse:

Gjesteforfattere

 

Gjesteforfattere

GJESTEINNLEGG: Jeg har ikke lyst til å føle på at jeg betyr så lite og ikke har noe god mestringsfølelse.

Bilde: av Gustavo Lampert på Unsplash



Dette skriver en anonym skribent i et anonymt gjesteinnlegg. Hjelptilhjelp.no kjenner ikke identiteten til vedkommende. Her kan du lese hele innlegget:

Jeg har slitt store deler i oppveksten min og for 2 år siden fikk jeg vite at jeg sliter med unnvikende personlighetsforstyrelse. Men jeg ante ikke om at det fantes en behandling for det.

Jeg følte egentlig at jeg ble diagonisert, stemplet med en merkelapp og kastet inn til ingen ting.

Jeg har trygd, så økonomisk sett har jeg det greit, men sosialt sett er jeg veldig alene. Takk å lov for at jeg har en fin familie, men enkelte dager er ikke dette nok.





Hvorfor har jeg ikke fått behandling? Føler konstant at systemet ha sviktet meg og ikke ønsker å hjelpe.

Jeg ønsker gjerne å kunne komme over alt jeg er redd for. Jeg ønsker å kunne knytte bånd til folk rundt meg uten og føle meg usikker og at jeg har mindre verdi enn alle rundt meg.

Jeg har ikke lyst til å føle på at jeg betyr så lite og ikke har noe god mestringsfølelse.

Jeg vet vi nå er under koronakrisen, og det har vært ekstra hardt å spørre om hjelp. Spesielt føles det slik når du møter helsevesenet og de ikke tar deg seriøst, men sier at det bare er for meg å skape en familie så blir jeg lykkelig.





Og de sier at jeg er alt for blid til å være syk.

Jeg er 32 år, har ingen venner. Familien min er de nærmeste, men vi har også et komplisert forhold på grunn av omsorgssvikt og psysisk mishandling.

Jeg vet at tillit ikke kommer lett for meg, men jeg har kjempet hver dag og hver natt for å holde hodet mitt oppe og å være positiv.

Men det er også utrolig tungt og enda tyngre når folk egentlig bare overser meg og ikke forstår situasjonen.

Jeg forstår at akkurat nå er det viktigere ting og ta seg til. Men jeg har gått til psykolog i mange år uten å få videre hjelp eller støtte til å komme meg videre. 

Akurat nå er jeg egentlig litt hjelpesløs for jeg kan ikke gå ut slik jeg kunne tenke meg å gjøre. Jeg vil unngå at jeg stenger meg helt inne, for jeg vet at det blir stadig vanskeligere å gå ut når man ikke får jobbet med angsten/engsligheten.

Jeg skulle bare ønske jeg kunne få noen tips eller noe, slik at jeg ikke går på en smell og blir liggende deprimert.

- Skrevet av anonym

 

Tips

Co-mestring er et digitalt selvhjelpsprogram for deg som opplever økt stress og uro i forbindelse med covid-19/korona-pandemien.

co mestring

Les mer om Co-mestring her

 

Les også

Les flere innlegg fra gjesteforfattere

Gjesteinnlegg

Illusjonen som brast

I dag hadde jeg lyst til å kjøpe en liten hyggelig ting jeg ønsket meg. Samtidig hadde…