Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



En hverdag med psykiske vansker er ingen spøk, og bedre blir det ikke av å føle at man må skjule hvordan man har det. Mange tar derfor på seg en maske. Den falske jeg. Den smilende jeg.

Dette er temaet i et gjesteinnlegg av kvinnen bak bloggen Speak with words. Her leser du hele innlegget:

Masken. Den falske jeg. Den smilende meg. Den «jeghardetbraogsånn» siden. Den siden alle vil se. Masken. Den er slitsom å gå med. Den krever mye energi. Jeg må gjemme meg bak den.

Ingen må se hvordan jeg virkelig har det. Ingen må se meg svak…Jeg skjuler meg bak en maske.

Så å si hver eneste dag. Jeg smiler. Hilser på folk. Stopper opp å slår av en prat. Smiler. Ler litt også. Forteller om hvor lys framtiden ser ut. Forteller om ting som om at det var «perfekt». Forteller det som om at livet var en dans på røde roser…

Bak masken skjuler det seg så utrolig mye. Ingen dans på røde roser. Mer som en dans på torner. En skygge av mørkhet. Dysterhet. Tunge byrder. Indre sår og tårer. Skam. Skyldfølelse. Ingen glede. Tomhet. Sårbarhet. Usikkerhet. Tvilsomhet. Ømhet. Vondt. Smerte.

Innsiden rives i biter mens jeg står der og smiler. Tårene triller innvendig mens jeg ler. Smerten brer seg over kroppen mens jeg forteller om den lyse fremtiden. Usikkerheten kryper under huden mens jeg står det og slår av en prat. Men ingen skal få se den siden. Jeg sier at det går bra, men sannheten er at det overhode ikke går bra. 

Jeg blir på en måte litt «falsk», men samtidig litt «ekte». Jeg vil så gjerne være den personen jeg viser til andre. Jeg vil at den masken skal stemme overens med det på innsiden. Jeg vil ikke at andre skal se at jeg sliter.

Jeg vil ikke at de skal synes synd på meg (selv om noen ganger så hadde det vært litt godt). Jeg vil ikke at andre skal se meg svak. Jeg vil at de skal se den «perfekte» meg. 

Det å gå med masken er utmattende. Utrolig slitsomt. Veldig krevende. Jeg blir fort sliten av å late som. Helt tappet av energi. Går jeg for lenge med masken, så blir jeg syk, sengeliggende eller noe sånt. På en måte er det da greit å bli syk, for da kan jeg faktisk si at jeg ikke er helt i form til ditt og datt. Da slipper jeg å få dårlig samvittighet for å lyve. Det blir en litt sannhet i det. Og folk forstår det. De forstår at hvis man ligger med influensa, så er man sliten og ikke orker. Men om jeg skulle sagt sannheten, at jeg ikke orker pga det psykiske, så vil nok ikke de fleste forstå… Da må masken brukes… 

Masken er på. Daglig. Og det på innsiden skjules godt. Ingen skal vite. Ingen skal se min svakhet… De ser meg smile. «Fake a smile». 

- Fra bloggen Speak with words

 

Relatert

 

Nyheter om psykisk helse

- I usunne relasjoner er det én som bestemmer hele tiden

Visste du at med en gang det er to mennesker i et rom så pågår det en maktkamp? Det er alltid én som leder og en som følger. I sunne relasjoner veksler man på

Pårørende kjenner sine nærmeste bedre enn noen i helsevesenet noen gang vil gjøre

Med en setning opplevde jeg å bli devaluert og mistenkeliggjort både som mor og som faperson. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å verken tenke eller si noe fornuftig.

Ungdommer med angst har det som regel bra hjemme, men strever blant venner og på skolen

Ny forskning tyder på at ungdommer med angstplager som regel har det bra hjemme, men at de strever på skolen og blant venner. Slike funn understreker behovet for en større satsning…

Et samfunn hvor alle måles etter vellykkethet / mislykkethet

Ungdom som vokser opp i dag utsettes for et voldsomt press. Mange forstrekker seg og blir syke. Vi trenger et samfunn som gir plass til sårbarheten, ikke et samfunn som benekter den

Ny studie: Oppsving i søk på selvmord etter

Serien "13 Reasons Why" har både vakt bekymring for smitteeffekt av selvmord - og i tillegg gitt håp om en større bevissthet omkring selvmord som samfunnsproblem. Nå har…