hjelptilhjelp banner

GJESTEINNLEGG: Som helsepersonell gir vi ofte gode råd. Men følger vi de alltid selv? 

Bilde: av Debby Hudson på Unsplash



Dette spør skribenten bak bloggen Bipolar Psykolog i et nytt gjesteinnlegg på hjelptilhjelp.no. Her kan du lese resten av innlegget:

De fleste vet at trening er viktig, men dørstokkmilen er lang. For meg er trening essensielt, spesielt dersom jeg finner unnskyldninger og tenker at jeg kan utsette det til imorgen. Dersom jeg trenger en vei ut av depresjonen, bør jeg ta joggeskoene på. Men, dette er ikke nok.

Når jeg merker at mørket prøver å dra meg inn i grublerier og angst, trenger jeg å ta et skritt tilbake. Jeg må ha øvd meg nok på å se at det jeg kjenner nå, ikke kommer til å være slik for alltid. Dette hjelper, men det er ofte ikke nok, heller.

Det som kanskje har hjulpet meg mest, men som jeg fortsatt ikke bruker så mye som jeg kunne hatt godt av, er å gi meg selv en klapp på skulderen. Istedenfor å føle meg mislykket for at en negativ tanke meldte sin ankomst igjen, prøver jeg å tenke på en teknikk som jeg tidvis har brukt i terapi: Skriv et brev til seg selv og les det når du trenger det som mest.





Det høres kanskje banalt ut, men om det gjøres riktig, kan det ha stor kraft.

Første gang jeg skrev et omsorgsfullt brev til meg selv, syns jeg det var vanskelig. Janteloven forteller oss at vi ikke skal skryte, ikke tenke at vi er noe. Uansett hvor utdatert loven er, sitter den ofte i hos mange.

Skryte av oss selv? Det er vel ikke greit? Slike tanker kommer lett, særlig når jeg vet hvor mange som har det verre enn meg.

Jeg har kjent ubehag ved å gi meg selv oppmuntring, noe i meg stritter i mot. Men jeg har gjort det likevel og oppdaget at det hjelper. Selv-omsorg kan hjelpe til å håndtere vanskelige følelser og tanker, det hjelper til å ikke dømme oss selv så hardt. 





Brev til meg selv

Akkurat nå er du lei av deg selv, lei av tankene dine, lei av at livet er vanskelig. Du føler at alt er en kamp, og kjenner på at det er urettferdig at du har en bipolar lidelse.

Men, nettopp derfor fortjener du hvile. Husk at du alltid gjør så godt du kan, og at uansett vil vanskelige følelser og tanker melde seg.

Du har ikke gitt opp, og du er god til å stoppe deg selv fra å havne i en nedadgående spiral. Det tar noen ganger tid, men du prøver å lytte til dine behov.

Det ER tøft, og noen ganger kjennes det virkelig ut som du har fått for mye å bære på. Det er greit, noen ganger blir du rett og slett trøtt. Da har du lov til å gjøre noe meningsløst som kan løfte humøret ditt.

Du fortjener, som alle andre, å kjenne på små drypp av glede.

Det er også greit at du trenger tid for deg selv, for å slippe å forholde deg til vonde følelser som kan oppstå når hverdagen er tung.

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet hele tiden, eller skyldfølelse for hva du ikke får gjort. Du har gjort mye bra for andre i tiden du har levd, og du tilfører noe til verden.

Du betyr noe for vennene dine, familien din og for mennesker som henvender seg til deg for å få hjelp.

Du er god til å sette deg inn i andres smerte, og blir glad når andre får det bedre.

Når du tør å slippe deg helt fri, så liker andre det de ser.

Du har fått høre flere ganger at du er en god venn og kjæreste, selv om du føler at du aldri gjør nok og at det er mange beviser på at de tar feil. Noen ganger er du alt for hard mot deg selv, og derfor vil jeg at du skal huske at du ikke trenger å være det.

Du er bra nok som du er, uansett.

- Fra bloggen Bipolar Psykolog

Les flere gjesteinnlegg

Gjesteinnlegg

Panikkangst. Er det farlig?

Panikkangst er forbundet med svært ubehagelige kroppslige symptomer. Men er panikkangst…
Gjesteinnlegg

Vendepunkt

Når man har slitt veldig tungt psykisk kan det føles overraskende når man ikke lenger…
Gjesteinnlegg

Er du redd for barnevernet?

Barn med autisme vil ha en atferd som kan virke påfallende. I dette innlegget reflekterer…
Gjesteinnlegg

Slå meg ikke i morgen

Denne teksten handler om Vera, som er 3 år, snart 4, og hennes opplevelse av en far som…