Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



Kalenderen skifter snart til ett nytt år. Blanke ark i boka. Ark som skal fylles med noe. Orker jeg? Klarer jeg å nok en gang reise meg og finne tilbake til riktig spor? Klarer jeg å tørre å håpe? Dette spør kvinnen bak bloggen Veien tilbake til meg i et nytt innlegg på dørstokken inn i julehøytiden. Les hele innlegget her.

Smilende ansikter som ønsker hverandre god jul. Stressede mennesker som løper rundt og leter panisk etter de siste gavene. Julemusikken som går igjen og igjen over kjøpesenterets høyttalere. Forventningsfulle barneøyne som funkler av spenning.

Gatene er lyst opp av tusenvis av lys, det ligger i lufta. Julen. Forventningene. Tradisjoner.

Jeg går igjennom gatene med senket blikk. Møter jeg noen jeg kjenner smiler jeg til dem og ønsker dem god jul. Tar på masken. Kler meg i pene klær. Så det ser fint ut. Bygger meg en sterkere barriere. Denne skal ingen slippe inn gjennom. Kjøper gaver. Skriver kort. Finner stor glede i å gi vekk noe til andre, og å gjøre andre glad. Hvem vet vel om denne julen blir den siste?

Selv er jeg helt tom innvendig. Tom og full samtidig. Det svinger mer enn det har gjort på lenge, og jeg har sett dager mørkere enn jeg hadde kunnet ane. Jeg har tryglet og bedt på mine knær, jeg har følt mer sorg og skam enn på lenge.

Snart er dette året over og er i ferd med å gli over i et nytt.

Og jeg lurer: orker jeg dette? Et helt år med blanke dager. Dager hvor jeg må kjempe og slåss, dager med savn og smerte. Dager med håpløshet og sorg. Dager med et rasende sinne. Dager med fryktelig angst. Dager hvor jeg nesten ikke kommer meg ut av senga. Dager da jeg bare vil dø. Dager hvor jeg må sloss mot skadetrang og kanskje nok en gang tape. Dager med skam. Dager med frykt. Dager som flyter ut i tåke og tar meg vekk fra virkeligheten. Dager med forvirring. Dager som flyter i hverandre. Dager med desperasjon, og dager med lengsel.
Dager. En etter en. Dager som må fylles med noe. Dager jeg selv må ta ansvar for å fylle med noe godt, selv om det tryggeste er å barrikadere seg i mørket. Dager jeg må bruke alle mine krefter på ferdigheter for å Komme meg fra A til B. Dager. Så ufattelig mange dager. Så ufattelig mye lidelse og håpløshet. Hvor skal jeg finne kreftene til å ta fatt på enda et år? Hvor skal jeg finne håpet jeg så desperat leter etter? Hvor skal jeg finne noen som vil følge meg på veien, på samme måte som jeg ble fulgt før?

Dager med oppturer. Dager man bare kan leve. Dager hvor smilet kommer frem fra mørket. Dager man har gledet seg til. Dager man har kommer seg igjennom uten at man hadde noen tro på det. Dager. Så fryktelig mange dager.

Kalenderen skifter snart til ett nytt år. Blanke ark i boka. Ark som skal fylles med noe. Orker jeg? Klarer jeg å nok en gang reise meg og finne tilbake til riktig spor? Klarer jeg nok en gang å ikke velge snarveien, men heller ta den lange og smertefulle?

Klarer jeg å si at jeg vil leve, klarer jeg å  ta i mot hjelpen som er der rett foran øynene mine? Klarer jeg å la noen få slippe inn, sånn som jeg har latt andre slippe inn før?
Klarer jeg å tørre og håpe? Klarer jeg å finne trøsten i et kanskje?

Klarer jeg å komme meg igjennom enda en jul? Dager hvor man skal smile og se bra ut, selv om man visner og dør innvendig?

Klarer jeg?

Klarer jeg flere dager?

- Fra bloggen Veien tilbake til meg

 


 

Relatert


Nyheter om psykisk helse

- I usunne relasjoner er det én som bestemmer hele tiden

Visste du at med en gang det er to mennesker i et rom så pågår det en maktkamp? Det er alltid én som leder og en som følger. I sunne relasjoner veksler man på

Pårørende kjenner sine nærmeste bedre enn noen i helsevesenet noen gang vil gjøre

Med en setning opplevde jeg å bli devaluert og mistenkeliggjort både som mor og som faperson. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å verken tenke eller si noe fornuftig.

Ungdommer med angst har det som regel bra hjemme, men strever blant venner og på skolen

Ny forskning tyder på at ungdommer med angstplager som regel har det bra hjemme, men at de strever på skolen og blant venner. Slike funn understreker behovet for en større satsning…

Et samfunn hvor alle måles etter vellykkethet / mislykkethet

Ungdom som vokser opp i dag utsettes for et voldsomt press. Mange forstrekker seg og blir syke. Vi trenger et samfunn som gir plass til sårbarheten, ikke et samfunn som benekter den

Ny studie: Oppsving i søk på selvmord etter

Serien "13 Reasons Why" har både vakt bekymring for smitteeffekt av selvmord - og i tillegg gitt håp om en større bevissthet omkring selvmord som samfunnsproblem. Nå har…