Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Endelig noen som bruker Russel Barkley og forteller hva ADHD egentlig er, nemlig en selvreguleringsvanske!

Dette skriver en anonym kvinne i et nytt gjesteinnlegg som er delt med hjelptilhjelp.no. Innlegget er en reaksjon på en artikkel som nylig ble publisert på våre nettsider og som omhandler hvordan vi kan forstå barnet med ADHD.


Her er innlegget hennes, som er noe redigert:

Det er veldig frustrerende med så mange forskere og forskningsprosjekter om ADHD som egentlig er bortkasta, fordi de ikke klarer å se sammenhengene! Hvis alle bare hadde forstått at ADHD er en selvreguleringsvanske som omfatter tanker, følelser og handlinger, så er det så enkelt å se sammenhengene.

ADHD viser seg på alle utviklingsområder, språk, motorikk, følelser osv.

Jeg selv fikk ADHD-diagnosen i voksen alder, etter at jeg hadde fullført hovedfag, og jeg har lest mye rart om ADHD.

Da jeg fant Russel Barkley som snakket om reguleringsvansker, så kjente jeg endelig igjen diagnosen.


 

Selvregulering kan gi paradoksale vansker

Det er feil at personer med ADHD alltid kommer for sent. Personer med ADHD kommer enten alltid for sent eller alltid for tidlig! Noen av oss har nemlig skjønt at det er viktig å komme tidsnok, men da blir det slik at vi kommer alt for tidlig.

Selvreguleringsvansken slår nemlig begge veier.



Det er også feil at vi ikke klarer å planlegge, noen av oss planlegger for mye! På min arbeidsplass er jeg en av de på kontoret som er flinkest til å planlegge, gjerne et år frem i tid...

Reguleringsvansken behøver ikke nødvendigvis å slå negativt ut.

 

Ikke bare startvansker

Et like stort problem som startvansker, er stoppvanskene! Er vi motivert, så hyperfokuserer vi ikke, men vi klarer ikke å slutte med det vi burde sluttet med, som Russel sier.

Da spiller barnet/ungdommen data hele natta, eller den voksne blir arbeidsnarkoman, den som trener, trener for mye, den som er glad i mat overspiser etc. Stoppvanskene er minst like alvorlige som startvanskene.

Felles er at hvis du har ADHD så er du enten av eller på, startvansker når ting er kjedelig, og stoppvansker når ting er gøy, kjempesosial en dag og usosial en annen dag, kjempedeprimert i 3 min og veldig glad i neste øyeblikk, søvnproblemer fordi du ikke klarer å stoppe tankevirksomheten, eller hvis du er så utslitt at du sovner fort så våkner du om natta.

Å ha ADHD er som en lampe med brudd i ledningen, den står og slår seg av og på i tide og utide pga dårlig kontakt.

Medisinene blir som en isolasjonsteip som gjør at lampa lyser, men ledningen er jo like ødelagt..

 

Viktig å lære small talk

Er det et råd jeg syns er viktig å gi videre, så er det at barn (og voksne) må lære seg "small-talk": en undervurdert kommunikasjonsform som folk med ADHD ikke behersker så godt (aspergere også). Det å snakke om ingenting ser vi ikke poenget med. Snakke om været? Du ser da vel hva slags vær det er?

Manglende small-talk ferdigheter skaper sosiale vansker, fordi vi ikke vet hvordan vi skal henvende oss til ukjente mennesker.

Barn går rett bort til andre og starter en samtale som om de kjenner deg. Ingen innledninger der, om hva du heter osv, nei rett på sak. Vi kaster ikke bort tid på selvfølgeligheter. Andre reagerer jo på dette.

Ungdom som ikke kan small talk kan lage sin egen versjon av small-talk i form av løgner om ting de har gjort og opplevd, fordi de tror at de alltid må si noe med mening. Ungdom med ADD blir veldig ofte skolevegrere fordi de ikke vet hvordan de skal ta kontakt med andre (i tillegg til at de har en initiativløshet som nesten er imponerende).

LÆR BARN OG UNGE (OG VOKSNE) MED ADHD Å SNAKKE OM INGENTING OG FORKLAR HVORFOR DET ER VIKTIG!

 

Valgvegring

Jeg må ta med en ting til, og det er valgvegring! Vi har valgvegring! Får ikke bestemt oss, eller ombestemmer oss hele tiden.

Jeg kan velge for andre, ikke noe problem, men velge for seg selv? Nei. Hva skal vi pakke i kofferten? Får aldri med det vi trenger. Er brødet du har funnet ut at du liker utsolgt? Ja, da blir det ikke brød den dagen! Det er jo 100 forskjellige brød. Spørsmål om du vil ha kaffe eller te, - et mareritt!

Da starter du tankekverna, vil jeg ha kaffe, nja --, te? nja, og så er det frem og tilbake om hva du muligens har mest lyst på, og hvis du klarer å si kaffe, så kan du vedde på at du angrer etterpå. Mange sier bare nei, takk fordi det er så slitsomt å velge.

Slutt å gi barn og unge med ADHD så mange valg!

Hva vil du ha på brødskiva? Det blir det samme pålegget hver gang det, eller vet ikke. Bare sett maten foran dem så spiser de stort sett det de får (så sant du vet de liker det). Man må velge sine kamper med omhu, og da kan man kutte ut mange valgsituasjoner som fort kan føre til irritasjon og krangel.

 

Medisiner kan være nødvendig

Til slutt vil jeg si at medisiner er den eneste tingen som virkelig hjelper!

Men da må de tas hver dag, til faste tider for å ha best effekt. Legene må slutte å si at det bare er å kutte ut i helger og ferier! Det er veldig ubehaglig å gå av og på (har prøvd..), og det er da ingen andre medisiner du kan kutte ut i helger og ferier.

Det sier noe om legitimiteten til denne diagnosen dessverre. Jeg kan fortelle at med medisiner så klarer vi å forstå klokka på en mer "normal" måte (jeg kommer ikke en halv time for tidlig til alt lenger :)

- Anonym

Relatert