Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Blir du sliten av å stadig skulle være "flink"? Da bør du lese dette gjesteinnlegget, som er skrevet av Tor Strømsnes. Innlegget er kortet noe ned.

Jeg hører ofte ordet «flink». De jeg snakker med sier forteller ofte at de ikke har vært flink nok. De har ikke vært flink til å spise riktig, ikke flink til å trene, ikke flink nok i forholdet, stresse ned, ikke flink nok til skulleburdevillemåttegjørenoe. De har ikke klart å være så flink som de burde være. Med de normale terapi-brillene på, ville jeg nok tenkt ja det stemmer nok. Du burde absolutt vært flinkere til…


I dag ville jeg gjerne hatt en prat med personen som oppfant ordet «flink». Jeg kan vanskelig se for meg et mer misbrukt eller misforstått ord enn akkurat det.

Du er ikke flink, – du er allerede perfekt!

Noen har også misforstått ordet «perfekt». De tror det betyr å være best. Men se på denne definisjonen her om den gir mening: Når vi fungerer i pakt med designet, slik vi er ment å skulle fungere – da gjør vi noe perfekt!

Det blir ikke bedre enn det. Du er perfekt hele tiden, og du kan aldri være noe annet. Du vil alltid gjøre den beste tilpasningen til miljø og omgivelser som du kan, og kroppen din tilpasser seg til det. På den mest perfekte måten den kan gjøre det på. Hvilken måte det skjer på er avhengig av hvilken opplevelse du handler ut fra. Hva det er det du «ser» som setter i gang en adferd eller handling? Du kan ikke handle ut fra noe du ikke opplever. Det er umulig. Først når vi får en opplevelse, en ny tanke, vet vi veien videre.

Hvis noe skal endre seg i tilværelsen så betyr det at vi trenger å se noe nytt, noe vi ikke har sett før. Mange vil kalle dette for innsikter. De kan komme når vi minst aner det, og sjelden når vi selv måtte ønske det.


Det som står i veien for innsiktene er for mye tanker som f.eks burdeskulleværemåtte… Er hodet fullt så er det fullt, eller hvertfall oppleves det sånn. Det kommer ikke inn nye tanker som kan gi nye innsikter. Vi kverner i stedet rundt på de tankene vi allerede har, og der er det ingen løsninger. Hadde de vært der ville du tenkt dem alt.

Det er som å lete i en skuff etter noe. Du fant det ikke etter første gjennomleting. Men du gir deg ikke og leter en gang til, og enda en gang. For det kunne jo hende at du hadde oversett det, så du leter en siste gang. Til sist gir du opp og finner det et helt annet sted etter hvert.

Slik er det også med tankene våre. Vi leter og leter i en blind tro på at det vi vil ha er der. Paradokset er at det er sant. Vi har alt vi leter etter av visdom og kunnskap. Men den blir usynlig for oss med for mye tankekaos (eller leting) gående. Det er kun når tankeaktiviteten roer seg ned at den kan bli synlig, et annet sted.



I praksis merker vi det gjerne med det samme vi våkner, eller står i dusjen, eller rett før vi sovner. Da det kan poppe opp nye ideer som vi ikke har tenkt på før. Vi har fått en ny tanke! Men vi kan også oppleve det på dagtid når vi er i avslappet modus og tillater at det skjer.

Slike nye tanker (innsikter) skaper endringer, eller på et dypere nivå – transformasjoner. Noen kan endre livet sitt fullstendig. Gjøre det enklere, guidet av en dypere visdom. Som en konsekvens vil noe endre seg i måten du lever livet på.

Endre valgene dine, endringer som blir naturlig utenmotstand.

Men du kan aldri se det du ikke ser. Før det plutselig dukker opp. Inntil da gjør du det som er perfekt for deg, der og da. Du sikrer overlevelse og trygghet i øyeblikket på den beste måten du vet om, akkurat nå.

Det er perfekt, slik du er!

- Fra bloggen Enkelheten i livet

Relatert