Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10974 abonnenter

Man skulle kanskje tro at en person med Asperger ville trives bedre i fellesskap med personer med samme diagnose enn ilag med personer uten diagnosen. Men så enkelt er det nok ikke. Det ser ut til personlighet og interesser har større betydning for hvor god "match" man opplever med de andre.



 Dette er noe av det Gustav Koi reflekterer omkring i et nytt gjesteinnlegg på hjelptilhjelp.no. Han er kjent som forfatteren av flere bøker om Asperger syndrom.

 

Fordeler og ulemper

Han skriver videre:

Jeg har vært for lite sammen med andre med Asperger for å kunne gi et godt svar på om jeg trives bedre sammen med andre med samme diagnose. Men det kan nok være både fordeler og bakdeler med det - også i forhold til trivsel. Jeg tror mer på interesser og personlighet under dette spørsmålet. Men for de som er yngre tror jeg at det kan skape noe mer felles.

Bare det at en har den samme diagnosen kan bety en del, og for noen så har også dette noe med identitet å gjøre, noe som ungdom er mer opptatt av, selv om det kan ta lang tid å finne sin identitet for de som er voksne også.

Jeg må innrømme for min egen del at jeg var også på jakt etter en slags identitet med å søke etter andre med diagnosen. Men jeg ble vel skuffet for jeg har ikke funnet noen.

 


Betydningen av personlighet

Det er noen som jeg føler en viss identitet med, men det er som sagt mer personligheten, og enkelte ganger har jeg lurt også på om de kan ha Asperger, om så udiagnotisert. Jeg har tenkt på om det ekstra trekket jeg ser hos dem kan være Asperger syndrom i tillegg til personligheten.

Noen med Asperger er slik at de må utrede i det vide og det brede med mange detaljer i en samtale, og de klarer ikke å stoppe før de føler at det har sagt det de skal, og man blir sliten av å snakke eller å vente på tur.

Fordelene er hvis en forstår og tar hensyn til samtalepartneren der begge har trang til å snakke for mye, og dermed ser seg selv fra den andre synsvinkel. Da kan en lære seg til å la den la andre komme til orde og lytte mer. Man kan stille spørsmål, være interessert i den andre på godt og vondt.



Nå er det også slik at ikke alle er like snakkesalige, og de kan få et omvendt problem, men still spørsmål og lytt.

 

Hva noen mødre har sett

Her er noen utsagn fra foreldre av barn med Asperger med tanke på spørsmålet om de med Asperger trives bedre sammen med andre som også har en slik diagnose:

 

  1. «Har erfaring fra da han var 9 år. Da var det ikke noe “match” med de to andre guttene han var i samtale med hos BUP. De hadde helt forskjellige interesser og da hjalp det ikke at de alle hadde Asperger syndrom.»
  2. «Sønnen min elsker å møte andre med både Asperger og atypisk autisme. Selv om han er stolt av å ha Asperger, så betyr det mye å vite at han ikke er alene om det. De får en taus forståelse for hverandres utfordringer. Derfor fungerer små, blandede grupper godt som alternativ på skolen.»
  3. «Hvis ungdommene er åpne og ærlige med hensyn til diagnoser og vansker og har liknende interesser og jevn alder har jeg inntrykk av at de trives meget godt sammen og finner støtte og styrke. Så de kan trives med andre med Asperger.»
  4. «Min sønn trives greit å være sammen med de med Asperger fordi han møter forståelse. Han har heller ikke noe problemer med å være sammen med de med andre diagnoser.»
  5. «Mitt barn har ikke ønske om å være sammen andre bare fordi de har Asperger syndrom. Og det er vel fordi at personer med Asperger er like forskjellige som de uten diagnose. Så i grunnen er ikke det så rart. De, som andre, må jo føle at de har noe til felles med dette andre mennesket for at det skal kunne være en vennskapsmatch.»
  6. «Vi har forsøkt litt forskjellige tiltak for å øke datteren vårs sosiale omgang. Men kjemi spiller inn også Aspergere imellom. Noen får hun god kontakt med og andre ikke. Hun får best kontakt med gutter ser det ut til. Det er viktig med forbilder også for Aspergere.»
  7. «Det kommer an på hvem med Asperger det er snakk om. En tenåring har ofte nok med seg selv uansett. Å komme sammen med andre med tilleggsvansker kan nok være slitsomt.»

Les mer: Barnet med Asperger

 

Hva sier noen diagnostiserte om trivsel sammen med andre Aspergere?

Her er noen utsagn fra personer som selv har Asperger-diagnose i forhold til spørsmålet:

 

  1. «Av de jeg har møtt til nå så har jeg bare møtt èn med Asperger som jeg trives sammen med, så om man tenker på alle jeg har møtt så kan man vel si at jeg heller trives med ikke-Aspergere. Jeg har bare følt meg mer fungerende enn de, så det har vært en dårlig match.»
  2. «Kan nok variere. Hvis begge har sosiale vanskeligheter kan det noen ganger bli ekstra vanskelig. På den annen side kan det være litt større sjanse for at man har felles interesser som man kan snakke om.»
  3. «Jeg finner det utfordrende og stressende i uformelt fellesskap med andre med Asperger syndrom. Jeg føler de forstår meg i mye mindre grad enn personer uten Asperger syndrom og jeg finner det vanskelig å kommunisere med dem.»
  4. «Det kommer an på hvem det er. Aspergere er jo også forskjellige, for eksempel i politisk syn, og jeg synes det er fysisk slitsomt å forholde meg til noen jeg er veldig uenige med. Jeg synes også det er vanskelig med Aspergere som ser selve Asperger-diagnosen som psykisk. Det er knyttet til at jeg også har en sønn med Asperger. Jeg blir provosert av at diagnosen ses sånn av de som har den selv. Det blir for meg som om de også mener at min sønn har en psykisk diagnose.»

 

Hva fagfolk har observert

Her er noen utsagn fra fagfolk i forhold til spørsmålet:

 

  1. «Jeg har ikke så mye erfaring på hvordan dette er. Ut ifra litteraturen og hva jeg har hørt fra fagfeller er gruppeterapi og gruppearbeid sammen med andre med Asperger positivt for de fleste med en slik diagnose.»
  2. «Jeg har skrevet en masteroppgave om temaet, og jeg oppfatter at mange med Asperger syndrom opplever det som en befrielse å kunne være sammen med andre som har Asperger. Dette begrunnes med at man da føler seg lik andre, og at man slipper de kommunikasjonsbarrierene som er mellom en med Asperger og de andre.»
  3. «Mange trives fordi de kan være seg selv, har samme behov for alenetid, ikke trenger å småprate og forstille seg.»
  4. «Mange som går på skoler som bare har barn og ungdom med denne diagnosen (for eksempel i Danmark) har et godt fellesskap, ser det ut som. Men noen trives best i eget selskap.»

 

Min konkusjon :

Siden personligheten er så forskjellig hos ulike mennesker med Asperger, så virker det som det er en helling mot at trivselen kan være vel så bra når man er sammen med andre uten diagnosen. Dette er slik det framgår fra samtalene med de jeg har kontaktet, som jo riktig nok er relativt få.

Men for å kunne trives med en annen Asperger-person så tror jeg at personligheten må være nokså lik, eller at man liker personligheten til den andre og har noen felles interesser.

Så personligheten og interessene kan spille en større rolle enn diagnosen.

Teksten er et redigert utrag fra boken «Asperger landskap»

Skrevet av Gustav Koi, privat forsker og formidler

Relatert