Hvilke forebyggende tiltak kan best bidra til å bedre den psykiske helsen i befolkningen? Dette har Arne Holte, professor i helsepsykologi og assisterende direktør ved Folkehelseinstiuttet forsøkt å svare på. Her leser du hans ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser.

Denne artikkelen baserer seg på en forskningsartikkel fra Arne Holte i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Artikkelens innhold kan avvike noe i fra Arne Holtes originale artikkel, og det vises til overfor nevnte artikkel som referanse.

Basert på den foreløpige kunnskap vi har i dag, har jeg forsøkt å formulere ti prinsipper for hvordan vi kan forebygge psykiske lidelser i Norge, skriver Arne Holte.

Fritt omskrevet kan hans 10 prinsipper oppsummeres på følgende måte.

 

1) Vi må øke landets mentale kapital: Innbyggernes samlede mulighet til å leve mestrende liv

Målet bør være å utvikle landets mentale kapital, skriver Arne Holte.

Landets viktigste ressurser er ikke fisk og olje. Det er mental kapital – innbyggernes samlete mulighet til å utvikle trygghet, selvstendighet og kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, koordinere sin adferd, danne sosiale nettverk og mestre utfordringer.

Han mener at dersom vi øker landets mentale kapital systematisk, vil vi trolig forebygge flere psykiske lidelser enn om vi retter tiltak direkte mot psykiske lidelser som har oppstått.

 

2) Vi må ha en høy prioritering av tiltak som kan forebygge psykiske lidelser

Arne Holte skriver om dette:

Prioriter de sykdommene som truer samfunnet mest økonomisk. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til 60–70 milliarder. Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe.

Med andre ord tilrår Arne Holte at arbeidet med å forebygge og behandle psykiske lidelser må ha høy prioritet. Han viser her til at for hver person som blir uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene.

 

3) Vi har effektive tiltak for å forebygge depresjon, angst og rusmisbruk: Bruk disse!

Arne Holte vil i sitt neste prinsipp understreke hvilke lidelser vi per idag har dokumentert effektive tiltak i forhold til. Han skriver om dette:

Vi bør forebygge uheldige virkninger av å leve med schizofreni, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, anoreksi, autisme eller ADHD. Men vi kan enda ikke effektivt forebygge disse forstyrrelsene. Vi bør satse på det vi kan forebygge. Heldigvis kan vi forebygge de dyreste sykdommene: depresjon, angst og alkoholmisbruk.

I følge Arne Holte vil det være svært avgjørende for hvor godt vi lykkes med å forebygge psykiske lidelser, at vi prioriterer tiltak som har dokumentert effekt imot depresjon, angst og alkoholmisbruk. 

 

4) Vi må sette inn en bredde av tiltak som styrker familien, barnehagene, skolen, vennskap, arbeid, foreldrekompetanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap

Arne Holte skriver om dette:

Forebygging av fysiske sykdommer har vært en suksess. Spedbarnsdød, død ved hjerteinfarkt og ved hjerneslag, flere kreftsykdommer, selvmord og trafikkulykker har gått ned. Tennene våre er friskere. Levealderen har økt.

Han viser til at en betydelig grunn til denne positive utvikling har vært langsiktige tiltak, med mange metoder samtidig. Det er blant annet snakk om tiltak som har økt kunnskap og kompetanse, og som i sin tur har bedret helsen. I tillegg er det brukt lovverk og avgiftspolitiske virkemidler.

Slik må vi tenke om psykisk helse også. Viktige stikkord er familie, barnehage, skole, venner, arbeid, foreldrekomptanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap.

 

5) Vi må finne tiltakene som lønner seg mest for å bygge en bedre psykisk helse

Arne Holte skriver om dette:

Opptrappingsplanen for psykisk helse prioriterte dem som hadde det vanskeligst. Nå må vi også tenke kostnad–nytte og finne tiltakene som lønner seg best.

Han viser her blant annet til barnehagers langtidsvirkning på barns psykiske helse. I dette understreker han at barnehager kun lønner seg når de har høy kvalitet. Gode barnehager lønner seg, for barnas psykiske helse og for samfunnet.

 

6) Vi må satse på tiltak som når ut til hele befolkningen

Arne Holte skriver om dette:

Prioriter befolkningsrettete tiltak. Tiltak mot risikogrupper og enkeltpersoner med begynnende sykdomsutvikling kan være svært effektivt for dem vi når. Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp før de er blitt syke. Selv om gjennomsnittseffekten for den enkelte kan være liten, regnes tiltak for hele befokningen som mest kostnadseffektivt. Som for fysisk helse, tror vi det også gjelder psykisk helse.

 

7) Vi må løfte fram tiltak utenfor helsetjenestene: Psykisk helse produseres der folk lever sine liv - i familien, barnehage, skole, fritidsarenaer, og på arbeidsplassen

Arne Holte understreker med dette prinsippet at det å forebygge psykisk lidelser og å fremme god psykisk helse, handler om mye mer enn å ha gode helsetjenester.

Prioriter arenaer utenfor helsetjenestene, anbefaler Holte.

Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv – i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller.

 

8) Tunge tiltak inn imot barnas første leveår er det som gir best avkastning på sikt

Arne Holte skriver om dette:

Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, viste det: Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt.

Med dette ligger det i kortene at tiltak som øker barnehagers kvalitet, og som styrker foreldres generelle oppdragerkompetanse vil være noe av nyttigste vi kan satse på.

 

9) Vi må gjøre grep som reduserer det totale nivået av psykiske belastninger i kommunen

Arne Holte skriver om dette:

Slik antallet alkoholskader følger totalinntaket av alkohol i en kommune, følger trolig antallet psykiske lidelser av det psykiske belastningsnivået. Alkoholskader reduserer vi effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen.

Arne Holte spekulerer i hvor vidt vi kanskje reduserer antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen. Han vedgår at her mangler vi enda bevis, men Norge er ypperlig egnet til å teste hypotesen.

 

10) Vi må ha en kultur for å bruke kunnskapsbaserte metoder når vi setter inn forebyggende og helsefremmende tiltak

Arne Holte skriver om dette:

Som behandlingen må det, må også forebygging bygge på kunnskap. Vi må slutte å tillate store investeringer i helsefremmende og forebyggende tiltak uten en plan og et budsjett for vitenskapelig evaluering av om tiltaket lar seg gjennomføre (implementering), virker (efficacy), lønner seg (kostnad–nytte) og om folk vil ha det (brukertilfredshet).

Han understreker at en langsiktig satsing på psykisk helsefremmende og forebyggende tiltaksforskning er antakelig noe av det mest lønnsomme Norge kan gjøre innenfor psykisk helse.

 

Kilde

 

 

Relatert

Les også