Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9126 abonnenter

Annonse   



I dagens BT setter psykolog Sivert Straume fra Bypsykologene fokus på alle som går og venter på psykisk hjelp, men som må vente lenge. Den virkelige ventelisten er atskillig høyere enn det som den offisielle ventelisten framstiller. Hvert år er det godt over en million mennesker som kan trenge et behandlingstilbud men som ikke får det i spesialisthelsetjenesten, skriver psykologen i kronikken.

I ni måneder ventet Knut på behandling for sitt psykiske problem. Da han endelig slapp til var han blitt mye sykere. Han stod i den skjulte køen, som aldri blir synlig for de som bevilger penger til psykisk helsevern. 

Dette skriver psykolog Sivert Straume, som hevder at helsevesenet ikke vil innrømme utilstrekkelighet. Derfor messer de tomme løfter og fremholder positiv utvikling i betydningsløse offisielle statistikker. På den måten lures psykisk lidende til å tro at de skal få hjelp.

 

Over 1 million mennesker i Norge kan trenge psykisk helsehjelp hvert år

I oktober 2012 slo Dagens Medisin opp at 13.000 personer venter på hjelp fra psykisk helsevern, skriver Sivert Straume. - Ni tusen av disse var voksne. Det kan høres mye ut, men sannheten er at tallet bare omfatter en brøkdel av de som faktisk trenger behandling men som ennå ikke har fått det. Ni tusen utgjør ikke mer enn 2,3 promille av den voksne befolkningen i Norge. Antallet voksne som til enhver tid har en psykisk lidelse er 67 ganger høyere. 

Han viser til statistikk fra Folkehelseinstituttet om at det i løpet av et år er omtrent en tredjedel av den voksne befolkningen som et psykisk problem. Det utgjør 1,3 millioner mennesker.

Til sammenligning behandlet spesialisthelsetjenesten for rus- og psykisk helsevern omlag 200.000 personer i 2011, når vi også tar med avtalespesialistenes innsats. Hvert år er det altså godt over en million mennesker som kan trenge et behandlingstilbud men som ikke får det i spesialisthelsetjenesten.

 

De som blir avvist av hjelpeappartet regnes ikke med på ventelisten

Noe av grunnen til at ventelistene blir misvisende kan ligge i at det er mange av de som henvises til spesialisthelsetjenesten blir avvist. Dermed blir de heller ikke registrert på de offisielle ventelistene. Knut var et slikt tilfelle. 

Sivert Straume skriver om dette: Knut var en av dem som måtte vente lenge, uten å komme med i statistikken. Da han søkte hjelp hos fastlegen, ble han ikke satt på noen venteliste. Han ble henvist til spesialisthelsetjenesten. Heller ikke der kom han med i noen ventelistestatistikk, for de avviste ham og mente han skulle få behandling hos fastlegen. Han ventet og ble sykere. På nytt gikk han til fastlegen og fikk henvisning. Også den ble avslått, og fremdeles var det ingen statistikk som fulgte med på hvor lenge han måtte vente. Da han for tredje gang ble henvist var ting blitt så ille at spesialisthelsetjenesten gikk med på at han skulle få behandling. Først da ble han en av de 13.000 på den eksklusive offisielle ventelisten.
Slik jeg oppfatter det sier den offisielle ventelisten lite om hvordan tjenestetilbudet er for psykisk syke. Spesialisthelsetjenesten kan lett redusere den uten å jobbe fortere eller bedre. Den kan ganske enkelt heve terskelen for hvem som skal få behandling. Og systemet er lagt opp slik at de som klarer å skjule kapasitetsmangel og ventelister premieres, sier psykologen.

 

Vil ikke innrømme utilstrekkelighet

Den offisielle ventelisten skaper medieoppslag om den skulle vokse eller minke med noen tusen navn. Den skjulte, som omfatter mange titalls ganger flere, er ikke et tema, skriver psykolog Sivert Straume.

Han etterlyser større rederliglighet fra helsevesenet om situasjonen - at helsevesenet kan innrømme utilstrekkelighet. De offisielle statistikkene lurer psykisk lidende til å tro at de skal få hjelp. Det blir en stein til byrden for dem, og de blir, i likhet med Knut, sykere av møtet med helsevesenet. Knut opplevde hvert nei som et slag i ansiktet – en melding om at han ikke var verdt noe.

Sivert Straume sin oppfordring er klar:

En ærlig fallitterklæring fra psykisk helsevern kan være første skritt ut av uføret. Si det som det er: Vi kan ikke garantere behandling til psykisk lidende før de står ytterst på kanten av stupet.

 

Kilde:



Relatert