Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Sliter du med at du snubler på flatt underlag, går på eller støter borti folk eller ting, mister ting, søler mye under måltider og får noe problemer med uttale spesielt når du blir ivrig? Har du problemer med å knytte skolissene eller har en elendig håndskrift? Da kan det det hende du har Dyspraksi.

Forskjellige undersøkelser viser at så mange som opp til 10% av befolkningen kan ha Dyspraksi i varierende grad. Det kan innebære vansker med motorikk og koordinasjon, og kan være hemmende for utdanning, jobb og nære relasjoner.

Dette forteller Linda Eliseussen, styreleder i Norsk Dyspraksiforening til Helptilhjelp.no.


Likevel er kunnskapen om funksjonsnedsettelsen blandt nordmenn begrenset, fortsetter Eliseussen.

Dette ønsker hun å gjøre noe med! Linda Eliseussen har selv diagnosen Dyspraksi. Hun brenner for at Dyspraksi skal bli kjent, og at dyspraktikere uansett alder, foreldre, skoleansatte, leger og andre skal få den informasjon, veiledning og bistand de ønsker og har behov for.

Vi har intervjuet Linda Eliseussen om Dyspraksi og her leser du svarene.

 

- Kort sagt: Hva er Dyspraksi? Hva er kjennetegnene?

Enkelt forklart er Dyspraksi (blant de fleste fagpersoner kjent som DCD eller Developmental Coordination Disorder) en dysfunksjon, svakhet eller umodenhet i hjernens utvikling. Dyspraksi hindrer beskjeder fra hjernen i å gjøres om til praktisk handling.

Symptomene er mange, men alle dyspraktikere er forskjellig og noen har få symptomer, andre har få. Symptomene kan være dårlig motorikk (fin- og/eller grovmotorikk), dårlig koordinasjon, dårlig balanse, stiv muskulatur (også i ansiktet), problemer med uttale, unormalt høy eller lav smerteterskel, dårlig korttidshukommelse, problemer med å beregne avstand og lengde, vansker med å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk osv.

Se vår nettside for full oversikt over symptomer. Flere dyspraktikere har også andre funksjonsnedsettelser og utfordringer som Hypotoni, Hypertoni, Dysleksi, Dyskalkuli, Dysgrafi, Autisme og ADHD. 


 

- Hva er bakgrunnen for at dere opprettet Norsk Dyspraksiforening?

Foreningen ble opprettet fordi Dyspraksi er en meget vanlig funksjonshemming (så mange som opptil 10% kan ha Dyspraksi i ulik grad), men kunnskapen her i landet er begrenset. Foreningen drives i dag på frivillig basis, av foreldre og dyspraktikere. Vi er til for alle, enten du er dyspraktiker, foreldre, lærer, fagperson eller bare er nysgjerrig på Dyspraksi.

 



- Hvorfor er det viktig å ha fokus på dyspraksi?

Det svært viktig å ha fokus på Dyspraksi, ikke bare fordi så mange der ute har Dyspraksi og det er mange uten en diagnose, men også fordi mangel på kunnskap om Dyspraksi kan føre til at dyspraktikere også utvikler dårlig selvtillit og andre psykiske plager og vansker. Med riktig informasjon, oppfølging og bistand vil de aller fleste dyspraktikere klare seg fint med tanke på utdanning, jobb og i forhold.

Sliter du med at du snubler på flatt underlag, går på eller støter borti folk eller ting, mister ting, søler mye under måltider og får noe problemer med uttale spesielt når du blir ivrig, så kan det faktisk være Dyspraksi.

 

- Hvilke råd har du til foreldre / lærere om de mistenker Dyspraksi hos et barn?

Bestill time hos fastlege som så kan skrive henvisning til sykehus (barn utredes gjerne ved barneavdeling og voksne hos nevrolog). Til legen, ta med papirer og notater fra fysioterapaut, skole, barnehage og andre som viser hvilke vansker og utfordringer du/dyspraktikeren har i hverdagen. Skriv ned det du har kjent på/observert og som gjør at du mistenker Dyspraksi, samt eventuelle spørsmål. Ta en titt på våres nettside, og print ut og ta med relevant brosjyre. Ta gjerne kontakt med oss om du skulle ha noen spørsmål. Føler du at du på noe som helst tidspunkt ikke blir hørt, ta kontakt med ditt lokale pasientombud.

 

- Hva er god tilrettelegging for Dyspraksi i skolen?

Først og fremst hør på barnet og foreldre, det er de det gjelder og det er de som sitter med erfaringen. Andre tiltak skole kan gjøre er å ikke henge for mye på veggene i klasserommet og ikke bruke for mange farger. La dyspraktikeren få sitte nærmest tavla og lengst unna vinduet. Før skoleåret starter, la dyspraktikeren få gå noen runder i bygget og bli godt kjent med hvor alt er, inkl. toalettet. Når skolen starter, la dyspraktikeren få ekstra tid til å komme seg i mellom timer og rom.

Start og avslutt gjerne timene med et sammendrag av inneholdet. Dyspraktikere har dårlig korttidshukommelse, men god langtidshukommelse. Repetisjon er derfor viktig når nye ting skal læres. De skoler som har nok midler til det bør ansatte en egen assistent for dyspraktikeren. Kopier opp mange timeplaner, laminer de og fest en på elevens pult, en i lokket på sekken, en på klasseromsdøra og ellers der det er mulig. Noen dyspraktikere har bedre nytte av lydbøker, og bør få bruke data mest mulig.

Belønn dyspraktikerens innsats, ikke bare resultatet. Der det passer trekk frem dyspraktikerens sterke sider, og gjerne forran andre. Fokuser på det positive. Tilpasset gymopplegg er en nødvendighet. Ha i bakhodet at dyspraktikere er veldig utsatt for mobbing, og opprett gjerne et kameratsystem i klassen. Et tilgjengelig stillerom dyspraktikeren kan bruke ved behov kan gjøre underverker. Husk at dyspraktikeren husker best det som blir vist, eller enn det som blir fortalt.

En elev med en Dyspraksi-diagnose har rett på IOP, og siden alle dyspraktikere er forskjellig så vil alle ha forskjellig behov. Ta gjerne kontakt om det er behov for veiledning.

 

Les mer om dyspraksi

Relatert