hjelptilhjelp banner

En person har lærevansker dersom han/hun ikke klarer å fungere i forhold til de krav som stilles til å lese, skrive eller regne – enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på fritiden for øvrig.

Bilde: av Aaron Burden på Unsplash



 

Hva er lærevansker?

Det er svært mange som har større eller mindre lærevansker – ca 30 % ifølge offentlige undersøkelser. Mange av disse vet ikke at de har en lærevanske som det faktisk er mulig å gjøre noe med. Flere føler også at andre oppfatter dem som dumme, mindre begavede eller lite flinke, og dette kan gi lav selvtillit. Personer med lærevansker er dessverre overrepresentert blant dem som dropper ut av skolen, er arbeidsledige, uføretrygdede mv.

Graden av lærevansker måles ofte etter hvor mye man kan innen rettskriving, lesehastighet, leseforståelse, ordforråd og/eller matematikk – sett i forhold til Gjennomsnitt For Alderstrinn (GFA). Har man under 80 % av GFA, har man en lærevanske. Har man mindre enn 60 % av GFA, har man store lærevansker.

Mange med lærevansker lykkes også godt, men kan få store problemer dersom de plutselig opplever større endringer (f eks må bytte arbeid og må omskoleres). De er ofte flinke til å huske, kreative, flinke til å argumentere – og vant til å måtte arbeide hardt for å oppnå noe. Med tilrettelegginger og hjelpemidler oppnår de fleste svært gode resultater. 





Lærevansker har oftest ingenting med intelligens å gjøre. Selv geniet Albert Einstein var plaget med lese- og skrivevansker. Ikea-gründer Ingvar Kamprad bygget seg opp til å bli en av verdens definitivt rikeste menn - på tross av sin dysleksi. 

 

Forskjellige typer lærevansker

  1. Dysleksi er en spesifikk lese- og skrivevanske. På folkemunne brukes ofte ordet ordblind. Dysleksi innebærer at hjernens evne til å omforme skrift til forståelig språk, eller språk til forståelig skrift, er svekket. Dette har ingen sammenheng med intelligens eller evner. Forskning viser at tilstanden dysleksi ofte er genetisk (arvelig). Omtrent 6 % av befolkningen har dysleksi, og 2-3 % har tung dysleksi.
  2. Matematikkvansker eller dyskalkuli innebærer vansker som vanligvis er knyttet til de grunnleggende regningsartene (pluss, minus, ganging og deling), men har ikke noen sammenheng med intelligens eller evner. Evnen til å forstå mer avansert matematikk er ofte tilstede, selv om mange ikke har klart å fungere godt nok i undervisningen til å få vist dette. Ca 5 % av befolkningen har dyskalkuli, og en regner med at tilstanden (sykdommen) er genetisk (arvelig) betinget.
  3. Dysgrafi er en lærevanske som ganske enkelt innebærer en nedsatt evne til å skrive, men uten at det skyldes at man har lite bevegelighet i hånden. Det kan føre til at man mister verdifull læring fordi det tar lengre tid å skrive, og kan også føre til at man ikke får vist hva man sitter inne med av kunnskap fordi man ikke får god nok tid på å formidle seg selv skriftlig. Tilrettelegging gjennom bruk av pc som skriveredskap, og utvidet tid på prøver er viktige tiltak. 
  4. Betegnelsen generelle lærevansker brukes ofte om personer som har svakt funksjonsnivå i basiskompetanse (lesing, skriving og/eller matematikk), og kan komme av forskjellige årsaker. Flere med generelle lærevansker har nok gjennom tidene feilaktig blitt stemplet som mindre ressurssterke evnemessig – med de konsekvenser det kan gi.
  5. Psykisk utviklingshemming eller svakt evnenivå fører naturlig til vansker med læring, og er en vanske som innebærer at man har forståelsesvansker i ulike fag som er knyttet til en kognitiv umodenhet. Enkelt sagt vil personer med psykisk utviklingshemming ha gode muligheter til å lære, dersom læringen legges på et enklere nivå, f.eks at man bruker materiell fra noen klassetrinn under.
  6. Spesifikke språkvansker er en lærevanske som innebærer at man har svakere språklige læreforutsetninger, mens man har normalt gode læreevner på det praktiske området. Barn med denne lærevansker har ofte skolefaglige vansker, og kan feilaktig oppfattes som å være mindre ressurssterke. Derimot viser de styrke i praktiske ferdigheter og gjennom praktisk læring, og har gode forutsetninger for å lære dersom man tilrettelegger for mest mulig praktisk læring, i motsetning til en utelukkende teoretisk tilnærming. 
  7. Non-verbale lærevansker eller ikke-verbale lærevansker er en lærevanske som innebærer at man har svakere praktiske læreforutsetninger, mens man har normalt gode læreevner på det språklige områder. Slike barn sies ofte å ha en usynlig lærevanske, da det gode språket "tildekker" vanskene man har. Barna strever med å lese ikke-verbal kommunikasjon og får ofte vansker i kommunikasjon og sosial samhandling. Mange barn med Asperger eller høytfungerende autisme har non-verbale lærevansker.

 

Nyttige artikler om lærevansker

Vil du lære mer om lærevansker? Da anbefaler vi følgende artikler:





Tilrettelagt opplæring ved dysleksi
Når tall blir tull: Dette er dyskalkuli
Dyspraksi - når motorikken svikter. Tiltak i klasserommet
Barn med ADHD bør sjekkes for språkvansker