hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



Mange elever går på skolen uten å få den hjelpen de har krav på, selv om loven sier at alle elever har krav på undervisning som er lagt til rette for hver enkelt.

Caroline Solem skriver på Dysleksi Norge sine nettsider:

At noe er vanskelig er ikke det samme som at det er umulig. Men det kan være mye mer krevende for noen. Derfor må skolen legge forholdene til rette for dyslektikkeres læring. 

Hun gir følgende råd om hva dyslektikeren trenger:

 

Mer tid

En dyslektiker trenger mer tid til å bli sikker i lesing og skriving, men bruker ofte mindre tid enn andre.

Flere repetisjoner

Å gjøre noe flere ganger er viktig ved læring. De som lærer lett trenger færre repetisjoner.

Større anstrengelse

Det vi kan er lett. Det vi ikke kan, krever anstrengelse. Det er viktig å være klar over at lesing og skriving kan være ekstra anstrengende for en dyslektiker.

Bedre opplæring

Noen lærer å lese- og skrive nesten av seg selv. Dyslektikere trenger at noen hjelper til. Opplæringen må tilpasses slik at det blir mulig å lykkes.

Mye oppmuntring

Vanskeligheter med læring fører fort til at man mister motet og gir opp. Dette starter en ond sirkel som kan være verre enn lærevanskene. Den som unngår lesing får ikke den nødvendige trening.

 

 

Video: TV-innslag (NRK). 

 

Den dysleksivennlige lærer

Caroline Solem skriver på Dysleksi Norge sine nettsider om hva som kjennetegner en dysleksivennlig lærer:

  1. Bruker korte setninger
  2. Gjentar viktige utsagn
  3. Forklarer nye ord/begreper
  4. Er forberedt på å forklare ting om igjen og gjerne på en ny måte
  5. Sjekker at elever med lese- og skrivevansker har forstått nye ting ved å få dem til å gjenfortelle. Gjør dette i 1- 1 situasjoner
  6. Er tålmodig - elever med lese- og skrivevansker trenger ofte lenger tid enn andre elever
  7. Starter timen med å fortelle hva som skal skje, hva som skal gjennomgås og hvordan stoffet skal jobbes med. Alle elever profiterer på struktur og forutsigbarhet i læresituasjonen. For elever med lese- og skrivevansker er det en forutsetning for læring.
  8. Er forberedt på å hjelpe elever med leseog skrivevansker med å få struktur på hverdagen sin. Hjelper eleven å kaste unødig papir, få med seg riktige bøker hjem etc.
  9. Legger vekt på å lære elevene studieteknikker
  10. Oppmuntrer elevene til å bruke data. Er ikke redd for å innføre kompenserende hjelpemidler tidlig.
  11. Retter elevenes arbeid på en motiverende måte.

 

Et dysleksivennlig klasserom

- En god skole for dyslektikere forutsetter at det tas spesielle hensyn i klasserommet, sier faglig leder i Dysleksi Norge Trine Aakermann ifølge Caroline Solem. Det poengteres i følge Aakermann at:

  1. Et dysleksivennlig klasserom bør organiseres slik at elever med lese- og skrivevansker kan sitte langt foran.
  2. Elever med lese- og skrivevansker bør når dette er mulig sitte ved siden av motiverte medelever eller en god elevhjelper som kan gjenta lærerens instruksjoner.
  3. I et dysleksivennlig klasserom er det rolig. Elever med lese- og skrivevansker kan ofte la seg distrahere av støy og bevegelser.
  4. Et dysleksivennlig klasserom er preget av klare strukturer.

I et dysleksivennlig klasserom henger det en godt synlig timeplan. Når eleven ser etter informasjon er den lett å finne. Oppslag om lekser er for eksempel alltid på samme sted og det brukes ulike fargekoder til ulike infotyper.

Et dysleksivennlig klasserom er organisert slik at det understøtter dyslektikerens behov for repetisjon og varierte innlæringsmetoder. For eksempel kan læreren henge opp ord som er vanskelige for elevene slik at elevene får visuell støtte i klasserommet.

 

En dysleksivennlig skole

Dysleksi Norge har siden 2005 jobbet med et prosjekt for å bidra til dysleksivennlig skoler. Kort oppsummert innebærer en dysleksivennlig skole:

Skolen har et inkluderende og aksepterende miljø

  1. Skolen har et registreringssystem som viser leseferdigheten hos alle elevene

  2. Skolen kartlegger alle elevenes leseferdighet en gang i året

  3. Skolen følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det. (De som faller under en grense, 5 – 10 %)

  4. Skolen har varierte metodiske kurstilbud og teknologi som settes inn i forhold til de vanskene elevene strir med

 

Kurstilbud skolen bør kunne tilby:

  1. Lyd/bokstav - bokstav/lyd
  2. Tolydslesing – stavelseslesning (Anna Mikkelsen eller Maia Witting)
  3. Morfemlesing – rettskrivning
  4. Lesemotivasjonskurs - fritidslesing for å øke lesehastigheten
  5. Datamaskin med tilhørende hjelpemidler

Skolens lærere har kompetanse i:

  1. Spesialundervisning for elever med dysleksi.
  2. Kartleggingskompetanse
  3. Multimetodisk kompetanse t.d. VAKT
  4. Vurderingskompetanse

 

Tilrettelegging på eksamen, prøver og lekser

Dysleksi Norge har på sine nettsidr skrevet følgende råd for tilrettelegging for eleven med dysleksi. Her er rådene kun gjengitt i kort form, og du kan lese mer utfyllende hos Dysleksi Norge.

Eksamen

God skolegang innebærer at elevene får vist hva de kan. Tilretteleggingen av eksamenssituasjonen skal gi eleven mulighet til å vise kunnskapene sine. Den vanligste tilretteleggingen for elever med dysleksi er bruk av PC med retteprogram samt utvidet tid. Andre vanlige tilrettelegginger er å få oppgavene lest høyt. For elever med svært store vansker kan det være aktuelt å la elevene ta eksamen som en skriftlig og muntlig kombinasjon. I noen tilfeller har det også vært gitt tillatelse til å la eleven ta eksamen ved hjelp av sekretær. Alle elever - både med og uten vedtak om spesialundervisning - kan og bør få tilrettelagt eksamen.

Der kompetansemålene krever skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter, kan det ikke legges til rette på en slik måte at eleven ikke blir prøvd i disse ferdighetene - når denne prøveformen er fastsatt i eksamensformen for faget.

Det er rektor som avgjør om en elev får tilrettelagt eksamen. Det vil være fornuftig å sende en søknad til rektor om tilrettelegging i begynnelsen av skoleåret. I søknaden bør det stå hva slags tilrettelegging eleven trenger, og PPTs utredning bør legges ved. Rektors avgjørelse om tilrettelagt eksamen er et enkeltvedtak.

Prøver

Elever som får tilrettelagt eksamen og ellers har store tilpasninger i skolen bør også få tilrettelagte prøver. Det er som regel vanskelig å få forlenget tid ved ordinære prøver. Tilpasning ved prøver kan for eksempel være å bruke datamaskin, lese inn prøvesvarene (sitte på eget grupperom), få opplest oppgaveteksten - etc.

Lekser

Elever som får store tilpasninger i skolen, bør også få tilpassete lekser. Det kan for eksempel være at:

  1. Eleven leser inn leksen sin på lydbånd istedenfor å skrive det ned, bruke PowerPoint-presentasjon, lydbøker etc
  2. Læreren skriver ut leksen med større skriftstørrelse, anbefalt er 14 pkt eller mer
  3. Skolen/læreren lager lettleste referater av pensum til eleven
  4. Eleven får forskjellige lekser i ferdighetstrening og i informasjonsfag. Eksempel: Eleven skal ikke øve på lesing når hun skal lære seg pensum til en samfunnsfagsprøve.

 

Kilde:

Les også