hjelptilhjelp banner

Det er noe vi overser når stadig flere blir overvektige i et samfunn, der vi daglig fores med informasjon om hva som er riktig å spise. Vi i ROS tror at dette «noe» er relatert til psykisk helse.

Bilde: av i yunmai på Unsplash



Dette er blant det som Nina Hvidsten, Marianne Clementine Håheim og Cathrine Nitter fra Rådgivning og spiseforstyrrelser (ROS) skriver i et debattinnlegg på BT.no.

 

- Har det falt noen inn at overvektige barn kanskje ikke har det så bra?

De skriver i saken: 

I BT 05.10 kunne vi lese at barn i blandede familier legger ekstra på seg. Det er ikke overraskende. Det som imidlertid er overraskende, er det ensidige fokuset på fysiske årsaker.





Skribentene legger til:

En skulle tro at studier som viser at store omveltninger i et barns liv fører til overvekt, ville få oss til å løfte blikket og slutte å bruke «kos» som forklaring, men det ser ut til at vi ennå har en lang vei å gå.

Har det falt noen inn at disse barna kanskje ikke har det så bra? At maten kan fungere som en trøst når alt rundt dem er preget av endringer og usikkerhet, som ved et samlivsbrudd.

 





Slanking og dietter

De går i rette med slanking og dietter som løsning for unge med overvekt. 

I mange tilfeller gjør vi vondt verre. Det som var ment som forebyggende, og på sikt økonomisk besparende, kan resultere i det motsatte: Barn som utvikler en langvarig spiseproblematikk.

I innlegget sitt kritiserer de blant annet arbeidet hos frisklivsentralene i Norge. De skriver:

Millioner av skattepenger brukes på tiltak som gir minimal effekt. Det må det bli slutt på.

I saken vises det til et innlegg på forskning.no som hadde tittelen "Dårlige resultater for fedmebehandling for barn."

 

Hva sier forskningen?

Det er liten tvil at behandling av fedme er komplisert, da problematikken både har sterke biologiske, sosiale og psykologiske forhold som virker inn. Skribentene har nok et godt poeng når de framhever betydningen av psykisk helse inn i dette problemkomplekset. 

I en oversikt over forskningslitteraturen om hva som hjelper ved fedme, ser Folkehelseinstituttet på følgende typer tiltak: 

  1. Sammensatte livsstilstiltak
  2. Tiltak for økt fysisk aktivitet
  3. Dietter og kostholdstiltak
  4. Medikamentell behandling
  5. Kirurgisk behandling

Alle disse tiltakene kan ha noe effekt, i følge rapporten.

I rapporten har psykisk helse imidlertid liten plass. De nevner at "Barn og unge med fedme synes å oppleve flere fysiske og psykiske problemer enn barn og unge uten fedme." De skriver også: "Åraken til overvekt og fedme er multifaktoriell og inkluderer uheldige kostholdsvaner, inaktivitet, genetikk, spiseatferd, impulsivitet, tanker og følelser."

Betydningen av behandling av psykiske vansker i møte med fedme/overvekt blir imidlertid ikke drøftet i denne rapporten. 

 

Behov for å framheve psykisk helse

I saken på BT.no avslutter skribentene fra ROS på følgende måte:

Kosen er ikke synderen når barn som står i vanskelige livssituasjoner tyr til mat som trøst. La oss ikke glemme at hodet er koblet på kroppen. 

Les mer om livsstilsendring

Abonner på vårt nyhetsbrev

Les spennende nyheter om angst, depresjon, ADHD, autisme, og mye mer.

 
Akkurat nå: 13396 abonnenter