 |
Hjelptilhjelp.no Nyheter om sorg og traumer
|
"Å sørge" er en bok om sorg, skrevet av Kristiane M. Hansson som selv mistet moren sin på grunn av psykisk lidelse for noen år tilbake. - Jeg er glad og stolt over å ha fått muligheten til å bidra inn i folkeopplysning om sorg på denne måten, forteller forfatteren til hjelptilhjelp.no
Har du hatt skremmende opplevelse med andre mennesker, er det mer sannsynlig at du får kroniske smerter enn om du er utsatt for en bilulykke eller en brann.
De flyktet fra krig, og nå går de i norske barnehager. De ansatte vet ikke hvordan de skal snakke til barn med traumer.
Vi må tenke stressreduksjon framfor atferdskorreksjon, fortalte psykolog Dag Nordanger i et foredrag med fokus på traumers betydning for læring og fungering på skolen.
Toleransevinduet er en modell som ofte brukes for å forstå ettervirkninger av traumer. Med et smalt toleransevindu svinger man kjapt i mellom over- og underaktivering; mellom utagering, uro og aggresjon på den ene siden - og nedstemthet, nummenhet og dissosiasjon på den andre siden.
Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fikk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Marianne S. Birkeland undersøkte årsakene.
Traumebehandling har vært preget av et mangfold av metoder, og ikke alle har kunnet vise til dokumentert effekt. Nå er implementeringen av to evidensbaserte metoder i gang i psykisk helsevern.
Posttraumatisk stress kan gjøre at man føler seg truet på livet i helt dagligdagse situasjoner.
Å oppleve potensielt traumatiserende hendelser i barndommen er ikke så uvanlig. For noen gir slike hendelser skadevirkninger over lang tid. Her leser du om hvordan tidlige traumer kan påvirke nære relasjoner i voksen alder.
ACE-studien er en berømt studie innenfor psykologien. Den viste at det er en klar sammenheng mellom belastninger i barndommen og negative utfall senere i livet.
Belastninger i barndommen kan gi livslange konsekvenser, ikke bare for vår psykiske utvikling, men også for fysisk helse og fysiske sykdommer. Men heldigvis er det også muligheter for å reversere den negative påvirkningen.
Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.
Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!
Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.
Den som er traumatisert trenger å bli møtt med at alt inni han eller henne er der av en årsak, og at alt også trenger å bli sett og forstått. Det er ikke nok å prøve å mane personen til å "ta seg sammen."
I en ny video forklarer psykolog Dag Nordanger og psykiater Anne Kristine Bergem det som uttrykkes å være "traumefeltets viktigste teori": Hvordan viktige voksne kan gi reguleringsstøtte til traumatiserte barn.
De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer.
Ved hjelp av Bruce Perrys kartleggingsverktøy NMT (Neurosequential Model of Therapeutics), kan man kartlegge skadeomfanget og behandlingsbehovene hos traumatiserte barn og unge. Dette kan så brukes til å påvirke de områdene som er blitt skadet.
Har du sett denne flotte videoen fra RVTS? Temaet er: Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, og at varme voksne gjør en forskjell. Viktig budskap til foreldre, fosterforeldre, skoler og barnehager.
Det er ikke alltid vi forstår det vi ser. Hvordan ville du ha møtt følelsene til disse ungdommene? Uforståelig atferd kan være et smerteuttrykk.
Barn i krigsområder kan påvirkes av moras traumatiske opplevelser før de er født, skriver nrk.no. De viser til en ny studie publisert i tidsskriftet Child Development.
Kjennetegnet ved traumer er opplevelser som er for overveldende til å bli bearbeidet og integrert i bevisstheten. Men delt smerte gir mindre smerte. Dette skriver psykolog Elsa Almås i et blogginnlegg på Forskning.no.
Det grusomme terrorangrepet i Paris 13.november har rystet oss alle. Også barna får med seg mye av det som skjer. Senter for krisepsykologi skrev en artikkel om hvordan vi kan snakke med barn om slike hendelser etter terroranslaget i Paris tidligere i år. Den er dessverre nok en gang aktuell.
Nille Lauvås var blant dem som var på jobb i regjeringskvartaltet 22. juli da bomben eksploderte. Hun utviklet selv PTSD, og har i etterkant skrevet en selvhjelpsbok / fagbok om posttraumatisk stress ilag med psykolog Rolf Lindgren. Her kan du lese et intervju som hjelptilhjelp.no har hatt med Nille Lauvås.
I denne teksten skriver Molly om overgrep, det totale tillitsbrudd, og det vanskelige som skjedde i etterkant - eller rettere sagt det som ikke skjedde i etterkant. - Jeg brukte ikke så lang tid på å komme over det som hadde skjedd. I mange år jobbet jeg med å komme over alt som ikke skjedde, skriver Molly. Les hele innlegget her.
En spesiell hjernemekanisme er oppdaget som lagrer stress-relaterte, ubevisste minner.
Det kan være vanskelig å skille sorg fra depresjon fordi symptomene langt på vei er de samme. Australske forskere har nå undersøkt forskjellene mellom sorg og depresjon.
Norske nettaviser med VG.no i spissen har den siste tiden lagt ut en lang rekke videoer med folk som dør eller blir lemlestet. Nå rapporterer britiske forskere om at det å se på voldelige nyhetshendelser via sosiale medier kan gi traumesymptomer som ligner posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Traumer påvirker barnehjernen negativt gjennom å gjøre hjernens alarmsystem overaktivt, mens graden av omsorg et barn får til å håndtere fryktreaksjonene påvirker hjernens reguleringssystem. I denne videoen (se lenger nede) forklarer psykolog Dag Nordanger hvorfor de daglige omsorgserfaringene som bygger barnas reguleringssystem, alltid må være fundamentet i hjelpen til barn som har opplevd traumer.
Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten.
Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle? Boken Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon har som ambisjon å vise hva som er god traumebehandling idag.
Å bli utsatt for traumer og overgrep i barndommen kan gi alvorlige senskader, ikke bare psykologisk, men også med tanke på fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. I dette videoforedraget fra TEDMED forteller barnelege Nadine Burke Harris mer om dette temaet
Senter for krisepsykologi er en kompetansesenter for traumer og sorg, som har en unik kompetanse på traumefeltet. De har laget åtte filmer med svært nyttig informasjon om selvhjelpsmetoder. Her ser du filmene.
Ulykker, katastrofer og krenkende eller livstruende hendelser gjør noe helt spesielt med oss. Kroppen reagerer på en måte vi kanskje aldri har opplevd før, og som kan virke skremmende. Slike brå og uventede hendelser fører til traumatisk stress, som kan utvikle seg til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Boken Etter sjokket handler om traumer og PTSD.
Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt.
– En som sliter med posttraumatiske reaksjoner etter en traumatisk opplevelse, vil ofte ha stor nytte av en grundig bearbeidelse av hendelsen. Derfor må terapeuten tørre å be klienten om å fortelle om hendelsen og følelsene knyttet til den, mener forsker Kristin Alve Glad ved NKVTS.
Rådene for hvilken støtte man skal gi til mennesker etter potensielt traumatiserende hendelser, er modne for en oppdatering fra forskningsfeltet.
De fleste har i en eller annen grad fått oppleve sorg. Når sorgen rammer kan det synes umulig å skulle leve videre. Men uansett hvor umulig sorgen føles der og da, finnes det veier gjennom og ut av sorgen.
Det er velkjent at mange voldelige voksne har en historie med psykiske traumer i barndommen. Likevel har en direkte kobling mellom tidlige traumer og nevrologiske forandringer vært vanskelig å finne, inntil nå. Forskere har nå påvist at psykiske traumer i barndom skaper varige hjerneendringer.
