Har du hatt skremmende opplevelse med andre mennesker, er det mer sannsynlig at du får kroniske smerter enn om du er utsatt for en bilulykke eller en brann.
De flyktet fra krig, og nå går de i norske barnehager. De ansatte vet ikke hvordan de skal snakke til barn med traumer.
Vi må tenke stressreduksjon framfor atferdskorreksjon, fortalte psykolog Dag Nordanger i et foredrag med fokus på traumers betydning for læring og fungering på skolen.
Toleransevinduet er en modell som ofte brukes for å forstå ettervirkninger av traumer. Med et smalt toleransevindu svinger man kjapt i mellom over- og underaktivering; mellom utagering, uro og aggresjon på den ene siden - og nedstemthet, nummenhet og dissosiasjon på den andre siden.
Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011, fikk over dobbelt så mange kvinner som menn posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Marianne S. Birkeland undersøkte årsakene.
Traumebehandling har vært preget av et mangfold av metoder, og ikke alle har kunnet vise til dokumentert effekt. Nå er implementeringen av to evidensbaserte metoder i gang i psykisk helsevern.
Posttraumatisk stress kan gjøre at man føler seg truet på livet i helt dagligdagse situasjoner.
Å oppleve potensielt traumatiserende hendelser i barndommen er ikke så uvanlig. For noen gir slike hendelser skadevirkninger over lang tid. Her leser du om hvordan tidlige traumer kan påvirke nære relasjoner i voksen alder.
ACE-studien er en berømt studie innenfor psykologien. Den viste at det er en klar sammenheng mellom belastninger i barndommen og negative utfall senere i livet.
Belastninger i barndommen kan gi livslange konsekvenser, ikke bare for vår psykiske utvikling, men også for fysisk helse og fysiske sykdommer. Men heldigvis er det også muligheter for å reversere den negative påvirkningen.
Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.
Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!
Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.
Den som er traumatisert trenger å bli møtt med at alt inni han eller henne er der av en årsak, og at alt også trenger å bli sett og forstått. Det er ikke nok å prøve å mane personen til å "ta seg sammen."
I en ny video forklarer psykolog Dag Nordanger og psykiater Anne Kristine Bergem det som uttrykkes å være "traumefeltets viktigste teori": Hvordan viktige voksne kan gi reguleringsstøtte til traumatiserte barn.
De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer.
Ved hjelp av Bruce Perrys kartleggingsverktøy NMT (Neurosequential Model of Therapeutics), kan man kartlegge skadeomfanget og behandlingsbehovene hos traumatiserte barn og unge. Dette kan så brukes til å påvirke de områdene som er blitt skadet.
Har du sett denne flotte videoen fra RVTS? Temaet er: Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, og at varme voksne gjør en forskjell. Viktig budskap til foreldre, fosterforeldre, skoler og barnehager.
Det er ikke alltid vi forstår det vi ser. Hvordan ville du ha møtt følelsene til disse ungdommene? Uforståelig atferd kan være et smerteuttrykk.
Barn i krigsområder kan påvirkes av moras traumatiske opplevelser før de er født, skriver nrk.no. De viser til en ny studie publisert i tidsskriftet Child Development.
Kjennetegnet ved traumer er opplevelser som er for overveldende til å bli bearbeidet og integrert i bevisstheten. Men delt smerte gir mindre smerte. Dette skriver psykolog Elsa Almås i et blogginnlegg på Forskning.no.
Det grusomme terrorangrepet i Paris 13.november har rystet oss alle. Også barna får med seg mye av det som skjer. Senter for krisepsykologi skrev en artikkel om hvordan vi kan snakke med barn om slike hendelser etter terroranslaget i Paris tidligere i år. Den er dessverre nok en gang aktuell.
Nille Lauvås var blant dem som var på jobb i regjeringskvartaltet 22. juli da bomben eksploderte. Hun utviklet selv PTSD, og har i etterkant skrevet en selvhjelpsbok / fagbok om posttraumatisk stress ilag med psykolog Rolf Lindgren. Her kan du lese et intervju som hjelptilhjelp.no har hatt med Nille Lauvås.
I denne teksten skriver Molly om overgrep, det totale tillitsbrudd, og det vanskelige som skjedde i etterkant - eller rettere sagt det som ikke skjedde i etterkant. - Jeg brukte ikke så lang tid på å komme over det som hadde skjedd. I mange år jobbet jeg med å komme over alt som ikke skjedde, skriver Molly. Les hele innlegget her.
En spesiell hjernemekanisme er oppdaget som lagrer stress-relaterte, ubevisste minner.
Sorg er en naturlig del av det å være menneske og henger nært sammen med det å lide et tap. For de fleste går sorgen over, eller blir i hvert fall mindre dominerende, men for noen mennesker kan det føles som om tiden står stille. Sorgen går ikke over. Da kan det være snakk om en tilstand som fagfolk på traumefeltet kaller for komplisert sorg.
Det kan være vanskelig å skille sorg fra depresjon fordi symptomene langt på vei er de samme. Australske forskere har nå undersøkt forskjellene mellom sorg og depresjon.
Norske nettaviser med VG.no i spissen har den siste tiden lagt ut en lang rekke videoer med folk som dør eller blir lemlestet. Nå rapporterer britiske forskere om at det å se på voldelige nyhetshendelser via sosiale medier kan gi traumesymptomer som ligner posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
Traumer påvirker barnehjernen negativt gjennom å gjøre hjernens alarmsystem overaktivt, mens graden av omsorg et barn får til å håndtere fryktreaksjonene påvirker hjernens reguleringssystem. I denne videoen (se lenger nede) forklarer psykolog Dag Nordanger hvorfor de daglige omsorgserfaringene som bygger barnas reguleringssystem, alltid må være fundamentet i hjelpen til barn som har opplevd traumer.
Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten.
